Meldte fra om uredelighet: — Usikkert om vi ville meldt saken på nytt

En tidligere forsker ved Universitetet i Oslo er i to runder felt for vitenskapelig uredelighet, for «idetyveri». 

Etter at han sluttet i forskningsgruppen, publiserte han prosjektets hovedide og resultater i et tidsskrift, uten å inkludere noen av de tidligere kollegene. 

Prosjektet handler om å bruke eksisterende kreftmedisiner til å behandle andre sykdommer.

Lederen for forskningsgruppen og avdelingslederen klaget ham inn for det lokale redelighetsutvalget for medisin, som felte ham.

Forskeren klaget avgjørelsen inn for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskjningsutvalget), som forrige uke kom med den endelige konklusjonen i saken: Forskeren har plagiert en ide og opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Les mer om saken her.

Khrono har valgt å anonymisere den felte forskeren og lederne som meldte saken inn til redelighetsutvalget.

Men selv om de som klaget forskeren inn fikk medhold, har de mye å utsette på saksbehandlingen i det nasjonale granskingsutvalget.

— Ikke tilfredse 

Lederen for forskningsgruppen er fornøyd med konklusjonen om vitenskapelig uredelighet, men skriver i en kommentar til Khrono:

—Vi er imidlertid ikke tilfredse med Granskningsutvalgets skjeve faglige sammensetning, saksbehandling og svikt i etterlevelsen av forvaltningslovens rettssikkerhetsgarantier».

Forskerne driver med klinisk biomedisin, men kun ett av ni medlemmer i utvalget er medisiner. 

I saken har det vært uenighet om hvem som er å regne som part i saken, noe som har bidratt til at det har tatt lang tid å behandle klagesaken. 

 Granskingsutvalget ga først partsstatus kun til den innklagede forskeren. Utvalget mente at bare den nå felte forskeren var «nok berørt av saken» til å være part, og ikke forskergruppen han senere ble felt for å stjele ideen fra.

Forskningsgruppen fikk dermed ikke innsyn i alle sakens dokumenter, rett til å imøtegå motpartens påstander og til å bidra med opplysninger for å opplyse saken. Forskningslederen klaget til Kunnskapsdepartementet, og fikk medhold. 

— Til tross for gjentatte anmodninger fikk vi ikke anledning til å fremlegge eller opplyse saken, ettersom utvalget avslo vårt krav om partsstatus. Etter to avslag måtte vi klage til Kunnskapsdepartementet, som konkluderte med at utvalget hadde lagt feil lovforståelse til grunn og derfor påla dem å gi oss partsrettigheter, kontradiksjon og å følge forvaltningslovens bestemmelser, skriver lederen for forskningsgruppen.

— Bygger ensidig på motpartens framstilling 

Men han mener saken likevel blir skjevt framstilt i Granskingsutvalgets endelige uttalelse:

— Til tross for dette fremstår uttalelsen ubalansert — den bygger ensidig på motpartens fremstilling av saken, mens vår kontradiksjon i liten grad gjenspeiles. Dette er problematisk sett opp mot Forskningsetikkloven, skriver forskningsgruppelederen, som mener forskningsgruppens innspill, kommentarer og dokumentasjon ikke er gjengitt i uttalelsen, mens motpartens påstander er det, selv om disse er tilbakevist.

I uttalelsen nevnes for eksempel at den felte forskeren har kommet med påstander om mobbing og trakassering, uten at dette er bevist. Granskingsutvalget mener uansett at påstander om mobbing og trakassering faller utenfor deres mandat å undersøke. 

— En slik praksis kan virke avskrekkende for fremtidige meldere av forskningsetiske brudd, ved at man risikerer å bli møtt med udokumenterte og alvorlige påstander fra den ene part som videreformidles uten forsvarlig vurdering — og i praksis fremstår som godkjent eller støttet av Granskningsutvalget, skriver forskningslederen.

—Usikkert om vi ville meldt saken på nytt

Han skriver videre: 

— Med bakgrunn i belastningen saken har medført, er det usikkert om vi ville meldt saken på nytt. I ettertid fremstår det kanskje mer hensiktsmessig å løse den på lavest mulig nivå — og heller arbeide videre med å sikre et trygt, ryddig og redelig forskningsmiljø for de involverte. At vi som melder vurderer det slik, er etter vårt syn svært uheldig for forvaltningen av forskningsetikkloven. Dette er alvorlig.

— Vi håper derfor at Kunnskapsdepartementet sørger for at Granskingsutvalget fullt ut forstår sitt mandat, har en faglig sammensetning som står i forhold til sakenes karakter, og at forvaltningslovens prinsipper innarbeides i både saksbehandlingen og i utvalgets uttalelser.

Slik svarer Granskingsutvalget

Nestleder i Granskinsgutvalget Geir Sverre Braut svarer: 

— De må få lov til å mene det de ønsker om Granskingsutvalget, både når det gjelder saksbehandling, sammensetning og konklusjonen i konkrete saker. Vi har fattet vår avgjørelse og gitt vår uttalelse, og jeg har egentlig ikke så mye mer kommentar enn det, svarer nestleder i Granskinsgutvalget Geir Sverre Braut.

— Hvorfor ville dere ikke gi melderne partsrettigheter? 

— I utgangspunktet var vår tanke at en melder i en sak, der hovedpoenget er at noen skal stilles til ansvar, ikke nødvendigvis er part i saken. Men dette er jo et spørsmål som kan diskuteres, og nå falt departementet ned på å gi dem partsrettigheter, så da har vi forholdt oss til det. 

Når det gjelder den faglige sammensetningen av utvalget, henviser han til Kunnskapsdepartementet.

— Det er et tverrfaglig utvalg, og det er det loven har lagt opp til, så det er ikke min oppgave å ha noen mening om det. 

Påstanden om at saken er skjevt gjengitt i uttalelsen, har han heller ingen kommentar til. 

— De sier at det har vært så stor belastning at det ikke er sikkert de ville meldt igjen, og at det kanskje er mer hensiktsmessig å løse den på lavere nivå?

 — Tanken er jo at saker, så vidt mulig, skal løses på et lavere nivå. Men jeg har ingen kommentar til dette i denne konkrete saken. 

Dette er ikke første gang Granskingsutvalget får kritikk. 

I fjor høst gikk to ledere for lokale redelighetsutvalg ut mot Granskingsutvalget, fordi det mente det sentrale Granskingsutvalget overkjørte de lokale utvalgene. 

Forskingsetikk

Frikjent professor: Nasjonalt granskingsutval «ein trussel mot ytringsfridomen»