Han varslet om stjerne­forskeren: — Vi kan vel ikke finansiere sånt?  

Fredag fortalte Khrono at en tidligere professor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Jerry Chun-Wei Lin, og hans tidligere stipendiat er felt for vitenskapelig uredelighet. De to har også tidligere blitt felt for uredelighet i en annen sak. 

Lin har gjennom flere år vært Norges nest mest publiserende forsker. 

Han har vært svært viktig for Høgskulen på Vestlandet. 

I årene 2021 og 2022 sto han for så mye som rundt ti prosent av alle publikasjonene og publiseringspoengene fra høgskolen.

Lin selv avviser vitenskapelig uredelighet og har varslet at han vil klage fellelsen inn for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget).

Filippo Berto, som var Norges mest publiserende forsker fram til han sluttet ved NTNU i 2022, ble også felt for vitenskapelig uredelighet tidligere i år.

forskningsetikk

Felt for uredelighet: Har ikke klaget — fellelsen blir stående

— Leser veldig lite 

Hva er det med disse «superforskerne», og er det ingen varsellamper som har blinket hos deres kolleger og sjefer?

— De har publisert ekstremt mye, og ingen innenfor fagmiljøet har sagt fra. Fagmiljøet har kanskje ikke lagt merke til det. Det sier vel noe om at de leser veldig lite av det som ikke angår dem direkte, sier universitetsbibliotekar Kjetil Sletteland ved Høgskulen på Vestlandet.

Det var han som varslet om Jerry Chun-Wei Lin. Det førte til at professorens artikler ble gransket. 

I Filippo Bertos tilfelle var det også en universitetsbibliotekar, Per Steineide Refseth ved Universitetet i Innlandet, og ikke fagmiljøet, som varslet. 

forskningsetikk

Plagiat-felt stipendiat tvunget til å slutte. Vant ikke fram med klage

— På bærtur 

Kjetil Sletteland forteller at han i august 2022 fant en artikkel, som ikke var publisert ennå, som ikke ga mening. 

— Jeg tenkte: «Hvem i all verden har skrevet dette og hvorfor blir det publisert?» Det var definisjoner som var på bærtur, forkortelser som ikke hang sammen med det de skulle forkorte, og sånne ting.

Artikkelen het «Prevention of Cyber Security with the Internett of Things Using Particle Swarm Optimization».

 Altså «forebygging av cybersikkerhet», noe som gir liten mening, siden cybersikkerhet er noe man prøver å oppnå, ikke forhindre.

 Sletteland tenkte at her måtte det mangle et ord, og så på sammendraget. 

— Det var like lite meningsfullt, sier han.

Kostet inntil 25.000 kroner 

Artikkelen skulle publiseres i et tidsskrift på forlaget MDPI. Høgskolen måtte betale publiseringsavgift, som på den tiden lå på mellom 20.000 og 25.000 kroner for én artikkel. 

 — Jeg meldte fra til mine overordnede med spørsmål om hva i all verden vi skulle gjøre med dette. For vi kan vel ikke drive og finansiere sånt, og det bør vel heller ikke publiseres?

Sletteland forteller at han senere fant ut at varselet ikke ble fulgt opp, og varslet på nytt i desember samme år. 

 HVL hadde også fått varsel om professorens artikler i 2020. 

— Tenker du at noen andre enn deg burde oppdaget dette? 

— Ja, jeg er ikke i samme fagmiljø. Folk som er i samme fagmiljø, hans kolleger, burde oppdaget det. 

— En fallitterklæring for fagmiljøene

— Dette viser at det er viktig at forskersamfunnet er på alerten, sier Mathilde Skoie som leder Det nasjonale publiseringsutvalget.

Utvalget røkter floraen av tidsskrifter, men vurderer ikke enkeltartikler. 

— Man kan ikke overlate alt til utvalg. Her spør jeg meg hvor fagmiljøene til disse personene har vært? Hvor har kollegene vært? 

— Jeg tenker at det er en fallitterklæring for fagmiljøene at ingen har reagert. For selv om det fort kan føre til personkonflikter og mistenkeliggjøring, er det jo noe som har glippet her, sier hun. 

Skoie omtaler det som «veldig alvorlig og tragisk» at de to mest publiserende forskerne er felt. 

— På noen felt publiseres det rett og slett for mye. Det er bedre å publisere mindre og godt, enn å produsere mye. Og hvem har tid til å lese alt dette?

I Norge har det også kommet signaler om at forskere bør publisere mindre, men bedre. Dette var også en av regjeringens begrunnelser da den i fjor fjernet de såkalte tellekantene, altså økonomisk belønning for å publisere artikler.

Flere redelighetssaker 

De to tidligere stjerneforskerne som nå er felt, publiserte på det meste to artikler i uka.

Flere andre høyt publiserende forskere har også vært involvert i redelighetssaker. For noen år siden ble en annen av Norges mest publiserende forskere klaget inn for å ha resirkulert egen tekst i en lærebok. 

Han ble imidlertid ikke felt for vitenskapelig uredelighet. Institusjonens granskingsutvalg mente det var selvplagiat og brudd på forskningsetiske normer, men ikke uredelighet.

En svært produktiv forsker ved Noroff høgskole, som publiserte én artikkel hver tredje dag, har fått trukket tilbake minst 16 artikler. Saken er blitt gransket av høgskolen, men den har foreløpig ikke offentliggjort noen konklusjon.

Khrono kjenner også til at det er blitt varslet om andre forskere med mange publiseringer, men kjenner ikke til status i disse sakene.

publisering

Forsker har fått trukket tilbake 16 artikler

Stort publiseringspress 

I HVL-saken viste høgskolens forskningsetisk utvalg til Vancouver-anbefalingene, som blant annet sier at forfattere må ha gitt vesentlige bidrag til artikkelen, og kunne stå inne for alle deler av den.

Utvalget mente at det ikke var «praktisk mulig» å følge disse reglene med et slikt publiseringsvolum.

— Jeg tenker at to artikler i uka er veldig mye, og det gjør det veldig vanskelig å oppfylle de kravene som er, sier Helene Ingierd, som er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Hun legger til at det er ulik praksis mellom fagfelt, og forpliktelsene varierer med hvor sentral rolle man har hatt.

Ingierd understreker også at hun mener forskningspublisering hovedsakelig er en god ting, og mange flinke forskere publiserer mye.

— Men det kan også være en risiko for at man tråkker over grenser og ikke ivaretar det ansvaret man har, sier hun.

— Det er en stor debatt internasjonalt om publiseringspress. Det systemet vi har i dag, er i stor grad med på å presse en del forskere mot uredelige praksiser. Fordi det legges så stor vekt på kvantitet, heller enn kvalitet, sier hun.

HVL: — Han ble bedt om å publisere mindre

Prorektor for forskning ved HVL, Christine Øye, skriver i en e-post til Khrono at dette er en «meget beklagelig og uheldig sak for alle involverte parter, men ikke minst for professoren det gjelder.»

Hun skriver at professorens høye publiseringsvolum ble fulgt opp på fakultetet i 2021.

— Den gang ble det gjort en mindre omfattende utgreiing enn det som ble gjort det siste året. Han ble fulgt opp av ledere med en forventningssamtale der han ble bedt om å publisere mindre, og med mer kvalitet. I tillegg ble det gitt en forventning om at han skulle følge forskningsetiske retningslinjer, skriver hun. 

Som Khrono har skrevet før, har professoren en annen versjon av dette. Han oppfattet at HVL ikke mente at praksisen hans var problematisk. 

Deretter kom altså varslene fra universitetsbibliotekar Kjetil Sletteland.

— Oppdagelsen hos biblioteket betyr at systemet virker, mener prorektoren. 

Øye forteller at HVL de siste årene har styrket arbeidet med forskningsetikk på flere fronter, og nevner blant annet at høgskolen er i gang med en revisjon av retningslinjene, at det er etablert forskningsetiske komiteer på alle fakultet, at biblioteket tilbyr jevnlige kurs i publiseringsetikk, og det har etablert en «implementeringsgruppe i forskningsetikk» med forebyggende og kulturbyggende tiltak.

— Saken har også bidratt til at vi har rettet oppmerksomheten ytterligere mot kvalitet i publisering i et publiseringslandskap i rask endring, skriver hun. 

Utvalget mener det ikke er systemfeil ved HVL 

HVLs forskningsetiske utvalg bemerker også i sin uttalelse at granskingen ble satt i gang på grunn av interne varsler, og at dette viser at HVLs systemer fungerer. 

Men det er rom for forbedringer.

Rutiner bør tydeliggjøres, saksbehandlingstiden kortes ned, og mekanismer som midtveisevaluering kan brukes mer aktivt, mener utvalget.

Samtidig understreker utvalget at bruddene var bevisste og svært omfattende, og at det har vært veldig ressurskrevende å undersøke saken. Det er «vanskelig å se for seg et system ved HVL som kunne ha hindret forskerne å opptre slik de gjorde», skriver utvalget.

Det mener at funnene tyder på at flere av artiklene bør trekkes tilbake, og at HVL bør kontakte tidsskrifter for å informere om avgjørelsen.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell