Forsker har fått trukket tilbake 16 artikler

Private Noroff Høyskole tilbyr yrkesrettede utdanninger innen blant annet IT og teknologi.

Men de forsker også, og én av deres ansatte har publisert usedvanlig mange vitenskapelige artikler. 

Ifølge profilen hans på Google Scholar har forskeren vært med på mer enn 30 artikler så langt i år.

I snitt publiserer en norsk forsker rundt én artikkel i året. 

Siden 2022 har hele 16 artikler som Noroff-forskeren har vært medforfatter på, blitt trukket tilbake, ifølge databasen til Retraction Watch. 

På 12 av artiklene har han oppgitt Noroff Høyskole som sin institusjonstilknytning, mens han på resten har oppført utenlandske institusjoner. 

Khrono har vært i kontakt med forskeren, som ikke ønsker å kommentere saken.

Falsk fagfellevurdering 

Forlagene oppgir blant annet falsk fagfellevurdering, irrelevante referanser, meningsløst innhold, upålitelige resultater og at redaktørene skal ha samarbeidet med forfatterne som begrunnelser for at de har trukket artiklene. 

Dette er ofte generelle og likelydende begrunnelser som er brukt for mange artikler i samme tidsskrift, og det går ikke alltid fram hva som konkret gjelder for hver enkelt artikkel.

At en artikkel trekkes tilbake, betyr at tidsskriftet ikke kan stå inne for forskningsresultatene. Det innebærer ofte at forskningen ikke er til å stole på.

Saken er blitt gransket av Noroff, men Noroff ønsker ikke å fortelle hva redelighetsutvalget deres konkluderte med. Begrunnelsen er at de mener dette er en personalsak.

Ingen forskere ved norske institusjoner har fått så mange artiklet trukket tilbake i denne perioden, ifølge Retraction Watch. 

Til sammenligning har Filippo Berto, Norges mest publiserende forsker gjennom flere år, seks tilbaketrekninger siden 2017. Den tidligere NTNU-professoren ble nylig felt for vitenskapelig uredelighet. 

forskningsetikk

Gransking: Norges mest publiserende forsker opptrådte vitenskapelig uredelig

Spesialutgaver 

Et fellestrekk for de tilbaketrukne artiklene er at de ble publisert i spesialutgaver med gjesteredaktører.

Den siste tilbaketrekningen skjedde i november i fjor. Artikkelen sto i en spesialutgave til tidsskriftet Soft Computing og handler om en metode for å gjenkjenne personer på video ved hjelp av kunstig intelligens.

I begrunnelsen skriver forlaget Springer Nature at det har gjort en undersøkelse som har avdekket «en rekke bekymringer» knyttet til «en rekke artikler», inkludert denne, i spesialutgaven.

Bekymringene omfatter blant annet «kompromittert redaksjonell behandling og fagfellevurderingsprosess, upassende eller irrelevante referanser, samt at artikkelen kan ligge utenfor tidsskriftets eller det gjesteredigerte nummerets faglige nedslagsfelt». 

Basert på dette har ikke Springer Nature lenger tillit til resultatene og konklusjonene i artikkelen.

Tilbaketrekningen er del av en større opprydning hos forlaget. I 2024 trakk det tilbake mer enn 335 artikler fra Soft Computing, mange av disse fra tidsskriftets ulike spesialutgaver, med en likelydende begrunnelse.

NY STUDIE

20.000 forskere publiserer usannsynlig mange artikler

Publisert hos omstridt forlag 

Flere av de andre tilbaketrekningene er knyttet til en annen storopprydning.

Noroff-forskeren har publisert og fått trukket tilbake artikler i tidsskrifter til det omstridte forlaget Hindawi. Da storforlaget Wiley overtok Hindawi i 2021, oppdaget de mye rart.

Siden da har Hindawi og Wiley trukket tilbake mange tusen artikler blant annet på grunn av mistanke om at de stammet fra artikkelfabrikker og manipulering av fagfellevurderinger, såkalte fagfelleringer.

Om en Hindawi-artikkel av Noroff-forskeren som er trukket tilbake, står det en standardformulering om at utgiveren har avdekket én eller flere av følgende: at artikkelens tema ikke passer i tidsskriftet, at innholdet er uklart eller ikke henger sammen, at dataene ikke stemmer med det som beskrives, at henvisningene er merkelige eller ikke relevante, eller at det har foregått juks med fagfellevurderingen.

Forskeren selv har protestert på flere av tilbaketrekningene, uten at det framgår hva han er uenig i.

Flere av de samme medforfatterne går igjen på artiklene. Noroff-forskeren har særlig samarbeidet med forskere fra Pakistan, India og Saudi-Arabia. Hver artikkel har typisk 7—8 forfattere totalt.

forskningsetikk

Stadig flere artikler trekkes på grunn av manipulert fagfelle­vurdering

Universitetsbibliotekar varslet 

Det var universitetsbibliotekar Per Steineide Refseth ved Universitetet i Innlandet som i mars i fjor sendte en bekymringsmelding til forskningsledelsen ved Noroff om at flere av forskerens artikler var trukket tilbake.

Det førte til at Noroff nedsatte et eksternt granskingsutvalg. Utvalget har levert sin rapport. Men Noroff vil altså ikke si noe om konklusjonen, for eksempel hvorvidt forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

— Noroff Høyskole kommenterer ikke personalsaker, og heller ikke tidslinjen eller omstendighetene rundt tilbaketrekking av publisering. Vi kan imidlertid bekrefte at vi mottok en bekymring gjennom egne rapporteringskanaler i 2024 og at denne meldingen ble tatt tak i umiddelbart, skriver direktør ved Noroff Høyskole Anita Karlsen til Khrono.

Noroff har oversendt rapporten til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), som ifølge Karlsen skal avgjøre om de er enige i funnene eller om ytterligere undersøkelser er nødvendig.

Granskingsutvalget opplyser til Khrono det skal behandle saken til høsten, og vil ikke gi innsyn i den før det.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Ny artikkel hver tredje dag 

Forskeren har hatt en svært høy produksjon. På Google scholar-profilen hans har han listet opp over 700 bidrag, hovedsakelig artikler, publisert siden 2020. Mange har han ikke publisert som Noroff-ansatt, men oppgir tilknytning til utenlandske institusjoner. 

Universitetsbibliotekar Per Steineide Refseth har sjekket forskerens publikasjoner i databasen Dimensions. 

I sin bekymringsmelding skriver han at forskeren i denne databasen hadde oppført 385 forskningsartikler i kalenderårene 2021, 2022 og 2023:

«Det betyr at [NN] er av de forskerne i Norge som har publisert flest artikler i denne perioden. Det vil si at [NN] i snitt publiserer én forskningsartikkel oftere enn hver 3. dag. Gjennomsnittet blant forskere i Norge ligger på ca. 1 forskningsartikkel per kalenderår.» 

Til Khrono sier Refseth:

— Jeg er skeptisk til om forskere som publiserer så mye kjenner til normene for medforfatterskap. For det er vanskelig å forstå at det er mulig å publisere så mye, og samtidig kunne stå inn for det som ligger i rollen som medforfatter. 

Ifølge de såkalte Vancouver-anbefalingene kreves det blant annet at en medforfatter har gitt vesentlige bidrag til prosjektet. Alle medforfattere skal kunne holdes ansvarlige for alle deler av artikkelen. 

— Kan dette virkelig stemme? Er det riktig at man setter navnet sitt på dette? Jeg ønsker å si til institusjonen at dette bør dere se på, sier Refseth, som understreker at han ikke kan uttale seg om innholdet i og bekymringene knyttet til disse artiklene.

Det var også Refseth som varslet NTNU om Filippo Berto, som ble felt for vitenskapelig uredelighet tidligere i år. 

 Dette sier Noroff 

Forskeren ba først om å få Khronos spørsmål på e-post. To dager etter han fikk dem, ga han beskjed om at han ikke ønsker å kommentere, med begrunnelse at saken håndteres av Noroff. Han henviser til direktør Anita Karlsen. 

Hun ønsker ikke å stille til intervju, men har svart skriftlig på Khronos spørsmål.

Hun opplyser at de kort tid etter bekymringsmeldingen startet en intern prosess og nedsatte en uavhengig komité med interne og eksterne eksperter. Granskingen pågikk over flere måneder «for å sikre en rettferdig og fullstendig gjennomgang av fakta.»

Arbeidet ble avsluttet første kvartal 2025.

 «Som et resultat av granskingen har Noroff Høyskole iverksatt forholdsmessige og passende tiltak, inkludert innføring av sanksjoner og samsvarskrav. Disse gjelder sammen med andre tiltak ved institusjonen, som er innført for å styrke vår forskningspraksis. Eksempel på tiltak er forbedret opplæring i forskningsetikk for ansatte, tydeligere tilsyn med publiseringsaktivitet og oppdaterte prosedyrer for å ytterligere støtte ansvarlig forfatterskap og akademisk samarbeid. Ytterligere forbedringer er under utvikling», skriver hun. 

Khrono har sendt henne flere spørsmål som hun enten ikke har svart på, eller ikke vil kommentere med begrunnelsen at det er en personalsak, blant annet:

• Hva konkluderte redelighetsutvalget med?
• Hvordan kan det ha seg at en av deres ansatte har fått tilbaketrukket så mange artikler?
• Mener Noroff at forskeren kan klandres for noe? 
• Var Noroff klar over tilbaketrekningene før det kom et varsel, og foretok Noroff seg noe i saken før varselet?

fagfellevurdering

En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert