Gransking: Norges mest publiserende forsker opptrådte vitenskapelig uredelig 

Granskingsrapporten om Norges mest publiserende forsker gjennom flere år, Filippo Berto, er nå offentliggjort.

I et notat om rapporten fra Forskningsetisk utvalg ved NTNU heter det: 

«Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig gjennom forsettlig eller grovt uaktsom systematisk gjenbruk av tekst eller duplikatpublisering uten tilfredsstillende referanser i flere artikler.

Komiteen har ikke gjort funn som tilsier at man kan konkludere med vitenskapelig uredelighet i form av uregelmessige selvisiteringer eller uregelmessigheter i datamaterialet.

Komiteen har ikke gjort en systematisk vurdering av medforfatternes bidrag, men finner at de i noen tilfeller har unnlatt å opptre med tilbørlig aktsomhet, slik forskningsetikkloven §4 krever.»

Khrono har forsøkt å få en kommentar fra Berto, men han har ikke besvart våre henvendelser. 

Komiteen har også vurdert om det foreligger institusjonell svikt ved NTNU. Den konkluderer med at svaret er nei, men likevel:

«Funnene gir imidlertid grunn til å undersøke nærmere om forskerens publiseringspraksis er uttrykk for utilstrekkelige systemer for formidling av og refleksjon over forskningsetiske standarder ved NTNU generelt, og ved gjeldende fakultet og institutt spesielt.»

Ville ikke snakke med granskerne 

Det er opp til fakultetet å konkludere, på vegne av NTNU, om hvorvidt det mener Berto har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Dekanen sier fakultetet stiller seg bak rapporten. Det betyr at Berto er felt for vitenskapelig uredelighet. 

Berto har klagerett, og kan be det nasjonale Granskingsutvalget vurdere saken på nytt. 

Forskningsetisk utvalg ved NTNU skriver også at konklusjonen om uredelighet er «godt begrunnet». 

Berto har ikke villet snakke med granskingskomiteen, men har levert en skriftlig uttalelse. Denne er ikke gjengitt i rapporten. 

Dette fant komiteen 

Komiteen fant at store deler av Bertos forskningsresultater, analyser og tekst ble gjenbrukt i nye publikasjoner uten referanser til tidligere arbeider.

Den fant også det som tilsynelatende var bevisste forsøk på å skjule gjenbruken ved å endre titler, introduksjoner, medforfatterlister og referanser.

Ofte ble introduksjon, oppsummering og forfatterliste endret, mens det substansielle vitenskapelige innholdet var identisk med tidligere publiserte resultater, noen ganger fra flere år tilbake, ifølge rapporten. 

Komiteen fant også eksempler på inkludering og ekskludering av medforfattere som strider mot anerkjente standarder, da forskeren tilsynelatende har inkludert forfattere med ubetydelige bidrag.

Påstandene om irrelevant selvsitering ble funnet å være berettiget ved at de undersøkte artiklene hadde et høyt antall irrelevante siteringer, inkludert til forfatterne selv. Komiteen fant imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med vitenskapelig uredelighet fra forskerens side på dette punktet. Dette fordi flertallet av disse egenreferansene var til medforfattere, ikke til artikler der forskeren var eneste eller primær forfatter av den siterte artikkelen.

Komiteen fant ingen indikasjon på fabrikkering eller falsifisering av forskningsresultater.

Dette sier NTNU 

— Komiteen har slik jeg oppfatter det gjort et grundig arbeid, og laget en rapport med tydelige anbefalinger. Som fakultet stiller vi oss bak rapportens hovedkonklusjoner, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap.

— Det er også viktig for oss at komiteen lander på at det ikke er grunnlag for å konkludere med institusjonell svikt.

— Samtidig peker komiteen på at det de har funnet, gir grunn til å undersøke om forskerens publiseringspraksis er uttrykk for utilstrekkelige systemer?

— Ja, det har jo skjedd, så … Vi må bare fortsette å jobbe med det. Det ligger mye god læring i denne saken, både for NTNU og for fagmiljøet. Vi oppfatter anbefalingene dit at vi må se på oss selv og jobbe med, og videreutvikle, kulturen rundt forskning og publisering.

— Er det for stort fokus på enkeltforskeres publiseringsomfang? Må det en kulturendring til?

— Å ha mange publikasjoner og siteringer gir status internasjonalt, og er en målsetting mange forskere har. Personlig har jeg nok også påvirket våre folk til å publisere mer, spesielt etter årtusenskiftet. Men vi nådde en topp for noen år siden, sier Bolland.

Han viser til at fakultetet hadde 2200 publiseringspoeng i 2020. Nå er de nede i 1500.

— Det ble for lett å publisere, og mange poeng kom billigere enn før. Det gikk rett og slett inflasjon i det, og de senere årene har vi poengtert at det er viktigere med kvalitet enn kvantitet. Antallet publiseringer har rett og slett ikke samme status som før.

— Vil det komme noen reaksjoner mot forskeren fra NTNU?

— Vi har ingen muligheter til å iverksette reaksjoner mot tidligere ansatte. Rapporten anbefaler å kontakte både forlag og journaler om det som har skjedd, og også nåværende arbeidsgiver. Det er ikke noe vi har tatt stilling til ennå, men vil vurdere hvordan vi forholder oss til, sier Bolland, og legger til at han ikke har vært i kontakt med forskeren selv etter komiteens konklusjon.

Prorektor: Kvalitet over kvantitet 

Også NTNUs prorektor for forskning, Toril Nagelhus Hernes, har bitt seg merke i at rapporten konkluderer med at det ikke foreligger institusjonell svikt.

— Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Forskningsetikk er og har vært et prioritert område ved NTNU i lang tid, og vi vil også fremover jobbe med ulike tiltak og løfte forskningsetikk enda høyere på agendaen, sier Hernes.

— Er det som har skjedd her et resultat av overdrevent fokus på publiseringsmengde?

— NTNU er opptatt av at forskningen fra våre fagmiljø skal holde høy kvalitet. Kvalitet i forskning skal settes foran antall publikasjoner.

Har flyttet fra Norge 

Berto, som er ekspert på utmatting i konstruksjoner, jobbet ved NTNU fra 2016 til 2022.

Han jobber nå ved Sapienza-universitetet i Roma, ifølge universitetets nettside. 

Granskingskomiteen ble ledet av NTNU-professor i etikk og filosofi Bjørn K. Myskja, som også hadde med seg Nifu-forsker Dag W. Aksnes og Tanja Pettersen ved Sintef Manufacturing.

«Det er ingen tvil om at forskeren er en hardt arbeidende og vel ansett forsker innenfor feltet, som bidro betydelig til NTNUs forskning og forskningsinfrastruktur. Likevel kan ikke dette rettferdiggjøre vitenskapelig uredelighet», skriver komiteen.

Fire anbefalinger

Komiteen kommer med disse anbefalingene: 

• Undersøke videre om, og i hvilken grad, forskerens publiseringspraksis kan være uttrykk for mangler i det forskningsetiske bevisstgjøringsarbeidet ved NTNU.
• Gå i dialog med forskerens samarbeidspartnere ved NTNU om hva som bør gjøres for å sikre at internasjonalt aksepterte forskningsetiske standarder opprettholdes
• Kontakte relevante tidsskrifter for tilbaketrekking.
• Varsle den norske publiseringsindikatoren om bekymringene knyttet til praksis hos noen av tidsskriftene som er nevnt i rapporten, og vurdere om de videre skal varsle anerkjente tidsskriftindekser om disse bekymringene.
• Vurdere om de skal varsle forskerens nåværende arbeidsgiver.

forskningsetikk

Granskingen av Norges mest publiserende forsker er ferdig

To artikler i uka 

Mellom 2019 og 2022 hadde Berto navnet sitt på 471 vitenskapelige artikler, som tilsvarer to i uka. Ingen andre forskere i Norge var i nærheten av en så stor produksjon.

I ettertid har seks av hans artikler blitt trukket tilbake for blant annet dobbeltpublisering, såkalt salamisering og dårlig henvisningsskikk, ifølge databasen Retraction Watch.

Saken startet med at en professor ved Universitetet i Oxford, Angus Wilkinson, begynte å granske artiklene hans. 

Professoren la ut bekymringsmeldinger på nettstedet PubPeer og varslet tidsskriftene.

Dette var etter at Berto hadde sluttet ved NTNU og flyttet tilbake til Italia. 

Forskningsetisk utvalg ved NTNU fikk i februar i fjor et varsel om Bertos artikler. 

Den nedsatte en uavhengig granskingskomite, og det er deres rapport som nå er offentliggjort. 

Berto hadde ifølge rapporten hele 715 artikler registrert i Cristin siden han ble ansett ved NTNU. Granskingsutvalget så seg nødt til å begrense undersøkelsen til artiklene som ble meldt inn i varselet, samt en serie artikler de oppdaget underveis, i alt rundt 30 stykker.

Burde NTNU oppdaget dette? 

Flere av Bertos kolleger ved NTNU var involvert i artiklene. Komiteen skriver at den ikke finner grunn til å tro at disse medforfatterne bevisst medvirket til gjenbruk av artiklene. Likevel utviste de ikke «tilstrekkelig aktsomhet», mener den.

«NTNU bør vurdere om det er hensiktsmessig med noen form for reaksjon overfor nåværende ansatte knyttet til deres håndtering av kriteriene for medforfatterskap og medforfatteres ansvar», skriver komiteen. 

Komiteen anbefaler at disse forskerne trekkes inn i et systematisk arbeid for å etablere bedre rutiner ved NTNU for håndtering av forskningsetiske spørsmål.

Det står også at Fakultetet og instituttet tok opp bekymringer med forskeren om det store antallet publikasjoner i løpet av vedkommendes ansettelsesperiode.

«Dette ble diskutert med forskeren, men vi stiller spørsmål ved om tiltakene var tilstrekkelige, gitt at den høye produksjonen av publikasjoner fortsatte», skriver komiteen. 

Forskningsetisk utvalg (FEU) mener også at systemtiltak bør vurderes:

«Saken gir grunnlag for å stille spørsmål om ukultur for medforfatterskap som ikke oppfyller Vancouver-retningslinjene. FEU understreker viktigheten av at fakultetet og instituttet bruker saken aktivt videre forebygging og i systematisk arbeid knyttet til forskningsetikk og publiseringspraksis.»

Dette sa han i intervju med Khrono 

I 2023, før redelighetssaken, spurte Khrono Berto om hvordan det er mulig å publisere så mye.

Han svarte at han i Norge har videreført arbeidet og samarbeidskonstellasjonene til toppforskeren Paolo Lazzarin. De to samarbeidet i over 12 år, men Lazzarin døde plutselig i 2014.

— Jeg har videreført hans arbeid og, etter beste evne, holdt liv i disse samarbeidene og startet min egen forskningsgruppe i Norge for å forsøke å utvikle arbeidet vi startet sammen, fortalte Berto. 

I Forskerforum i 2019 fortalte han om lange arbeidsdager. Sju timers arbeidsdag holder ikke hvis du skal bygge deg opp en CV, sa Berto, som mente det er et «ganske avslappet» arbeidsmiljø i Norge.

Forskningsetikk

Forskningsetiske utvalg føler seg overkjørt. — Bør tenke seg om