Felt for uredelighet: Har ikke klaget — fellelsen blir stående

Tidligere NTNU-professor Filippo Berto var i flere år Norges mest publiserende forsker.

Men tidligere i år ble han felt for vitenskapelig uredelighet av NTNU. Berto, som i 2022 flyttet hjem til Italia, er ekspert på utmatting i konstruksjoner.

En uavhengig granskningskomite fant at store deler av Bertos forskningsresultater, analyser og tekst hadde blitt gjenbrukt i nye publikasjoner uten referanser til tidligere arbeider. Han hadde altså begått såkalt selvplagiat, ifølge granskerne.

Komiteen gjorde imidlertid ikke funn som tilsier vitenskapelig uredelighet i form av uregelmessige selvisiteringer eller uregelmessigheter i datamaterialet.

Har ikke fått klage 

Forskere som blir felt for uredelighet, kan klage på uttalelsen for å bli renvasket. Det nasjonale Granskingsutvalget er klageorganet. 

Først 1. juli formidlet dekan ved Fakultet for Ingeniørvitenskap til Berto at han stiller seg bak rapportens konklusjon, og fra denne datoen fikk Berto tre ukers klagefrist. 

NTNU opplyser til Khrono at de ikke har mottatt noen klage fra Berto på uttalelsen. NTNUs arkiv har ikke registrert noen klage, det har heller ikke dekan Olav Bolland ved det aktuelle fakultet. På grunn av ferieavvikling kan det imidlertid tenkes det har kommet en klage til NTNU som ikke har blitt registrert, men dette er lite sannsynlig.

Det betyr at uttalelsen om uredelighet etter alle solemerker blir stående. Berto har ikke besvart Khronos forespørsel om kommentar.

Han har tidligere har sagt seg sterkt uenig i konklusjonen og gått knallhardt ut mot granskningen.

forskningsetikk

Slår knallhardt tilbake: — Verre enn under den mørkeste middelalderens inkvisisjon

Anbefalte å trekke tilbake artikler 

Granskningskomiteen, som ble ledet av etikkprofessor og tidligere prodekan Bjørn K. Myskja, kom med flere anbefalinger til NTNU.

En av dem er at NTNU skal forsøke å få tidsskriftene til å trekke tilbake Bertos artikler. At en artikkel blir trukket tilbake, betyr at tidsskriftet ikke kan stå inne for forskningsresultatene.

«Komiteen anbefaler videre at NTNU følger opp de spesifikke funnene i rapporten ved å kontakte de relevante tidsskriftene for å trekke tilbake artikler som ikke allerede har blitt trukket tilbake», står det i rapporten.

— Har dere gjort det?

— Nei, sier avtroppende dekan Olav Bolland, som denne uken har sin siste uke som dekan.

— Hvorfor ikke?

— Jeg har villet ferdigbehandle saken før jeg tar stilling til oppfølging av anbefalingene fra granskningsrapporten. Av tidshensyn blir det nå opp til den påtroppende dekanen å ta stilling til dette.

Problemer med tolv artikler 

Hvor mange artikler det er snakk om, går ikke tydelig fram av rapporten. 

Allerede nå er seks av Bertos artikler blitt trukket tilbake, ifølge databasen til Retraction Watch.

Granskningskomiteen gjennomgikk i underkant av 40 av Bertos arbeider, og fant ifølge en tabell i rapporten problemer med 12 av disse.

— Rapporten med disse anbefalingene kom altså i mai. Komiteen mener artiklene ikke holder mål og bør trekkes. Dere burde ikke skyndet dere litt mer?

— Det er nå et valg som jeg gjør. Jeg ønsket at saken skulle ferdigbehandles fra vår side først, så får vi i ettertid ta en vurdering av anbefalingene, sier Bolland. 

Brevet sendt til Berto 1. juli, nesten to måneder senere, består av en oppsummering av granskningsrapportens konklusjoner, som Bolland skriver at han stiller seg bak, og informasjon om klagemulighet. 

— Du uttalte til Khrono i mai at du stilte deg bak gransknings­rapportens konklusjoner. Har du gjort noe nytt i forhold til dette?

— Jeg har egentlig ikke gjort noe nytt. Men vi har hatt en del prosess internt ved å diskutere innholdet i granskningsrapporten, om vi har ting på stell og hvordan vi jobber. 

Høgskulen på Vestlandet

Skuldingar om juks har hange over professoren i fire år. No skal høgskolen ta stilling til saka

NTNU hemmeligholder artikler og medforfattere 

I granskningsrapporten NTNU har gitt innsyn i, er titlene på artiklene og navnene på Bertos medforfattere unntatt offentlighet. 

NTNU hemmeligholder altså hvilke artikler som komiteen mener ikke holder mål og bør trekkes tilbake. Forskersamfunnet får ikke vite hvilke artikler det er problemer med. 

Bolland begrunner dette med hensynet til medforfatterne.

 — Det er for å skjerme ansatte. Vi ønsker ikke at de skal bli unødig eksponert i media. Dette er blant annet ph.d.-er som blant annet har vært under veiledning av en ansatt, og dermed kan ha sittet i en litt vanskelig situasjon, sier han.

— De har kanskje ikke helt vært klar over hva de har vært med på, sier han.

— Hvorfor mener du at dette hensynet veier tyngre enn at forskersamfunnet og offentligheten skal få vite hvilken forskning som ikke holder mål?

— Det er en vurdering jeg gjør. Her har jeg valgt å la hensynet til de ansatte veie mest.

Khrono har tidligere fått avslag på innsyn i den usladdede versjonen av granskningsrapporten, der navn på artiklene og medforfatterne framgår.

NTNU vurderer nå innsynsbegjæringen på nytt, siden redelighetssaken er ferdigbehandlet av NTNU. 

Overlater oppfølging til ny dekan 

Granskningskomiteen kom flere andre anbefalinger, blant annet å undersøke om Bertos publiseringspraksis kan være uttrykk for «mangler i det forskningsetiske bevisstgjøringsarbeidet ved NTNU».

— Videre oppfølging av anbefalingene i granskningsrapporten vil skje nå etter at varselssaken er ferdigbehandlet, og av tidshensyn vil det bli en oppgave for påtroppende dekan, kommenterer Bolland. 

Hans etterfølger Vikas Thakun skriver til Khrono han må sette seg inn i saken før han kan kommentere den.

Sammenligner med eliteidrett 

En lærdom Bolland har tatt med seg fra saken, er at den internasjonale konkurransen i forskningen gjør at man må skjerpe oppmerksomheten mot etikk.

— Internasjonal forskning er litt som eliteidrett hvor folk strekker seg langt. Det jobbes veldig mye og det er en hard konkurranse om å publisere i gode tidsskrifter, få høy h-indeks og skaffe seg en karriere og bli kjent internasjonalt. Vi har også en veldig internasjonal stab, folk med veldig forskjellige kulturelle bakgrunner kommer til oss. Vi må jobbe med etisk standard i forskning. Det har ikke bare en lærdom av denne saken, men av den generelle utviklingen, sier han.

Bolland sier at man tidligere har vært veldig opptatt av antall publikasjoner.

— Det har vi overfor de ansatte vært veldig tydelige på at vi må tone ned. Det har gått inflasjon i antall publikasjoner, det har nærmest eksplodert, og verdien av å ha veldig mange publikasjoner har blitt lavere. Jeg har oppfordret til å heller publisere færre artikler og putte mer inn i hver artikkel.

140.000 kroner i publiseringsavgifter 

Filippo Berto kom til NTNU i Trondheim i 2016, etter at NTNU hentet ham inn som såkalt International Chair til et program for fremragende forskning. 

Hvert år, fra 2017 til han sluttet i 2022, var han Norges mest publiserende forsker, målt i antall publiseringspoeng. Han publiserte i snitt over to artikler i uka.

Det koster penger for for NTNU når deres ansatte publiserer i tidsskrifter, hvis forskningen skal være åpent tilgjengelig for alle.

Mesteparten av forskningen til Berto har imidlertid vært publisert i tidsskrifter som  NTNU har faste avtaler med, slik at de ikke har måttet betale for hver artikkel Berto har publisert.

Men han har også belastet NTNUs budsjett ved å publisere i tidsskrifter til forlaget MDPI, som universitetet ikke har avtale med.

Ifølge en oversikt NTNU har laget for Khrono, betalte universitetet i overkant av 140.000 kroner i publiseringsavgifter for åtte MDPI-artikler av Berto i årene 2020—2022.

Fram til 2024 fikk norske institusjoner økonomisk belønning basert på hvor mye de ansatte publiserte. Hvor mye penger Berto forskningen til Berto har utløst, er imidlertid vanskelig å beregne.

forskningsetikk

«Stjerneforskeren» ble felt for uredelighet. Dette sa medforfatterne