LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Slår knallhardt tilbake:
— Verre enn under den mørkeste middelalderens inkvisisjon
Filippo Berto, som var Norges mest publiserende forsker, tar et kraftig oppgjør med NTNU og granskingsprosessen som endte med at han ble felt for vitenskapelig uredelighet.
Publisert
Sist oppdatert
«Jeg har forholdt meg taus i over to år siden denne farsen startet. Jeg vil kun uttale meg én gang, og det er her med dette brevet, nå som de endelige konklusjonene i saken er trukket».
Slik starter et leserinnlegg av tidligere NTNU-professor Filippo Berto i Khrono.
Da han bodde i Norge, var han Norges suverent mest publiserende forsker. Mellom 2019 og 2022 hadde han i snitt navnet sitt på to artikler i uka.
Han sluttet ved NTNU høsten 2022 og flyttet hjem til Italia.
Tidligere denne uka ble det kjent at han blir felt for vitenskapelig uredelighet.
Eneste gang han uttaler seg
En granskingskomite fant at Berto hadde gjenbrukt forskningsresultater, analyser og tekst i nye publikasjoner uten referanser til tidligere arbeider.
Berto har ikke uttalt seg om saken før nå. I leserinnlegget i Khrono går han hardt ut mot NTNU og granskingsprosessen. Han sier at dette innlegget, som kun er sendt til Khrono, er det eneste han vil si om saken.
«Resten vil bli håndtert av mine advokater, som vil iverksette konkrete tiltak mot enkeltpersoner og aktører som har brutt loven gjennom hele prosessen», skriver han.
I leserinnlegget bedyrer Berto sin uskyld. Han sier at han aldri har plagiert andre og avviser at det har kommet opp bevis som tyder på forsettlig uredelighet eller grov uaktsomhet, og han lurer på hvorfor ikke søkelyset rettes mot andre:
«Hvorfor åpnes det ikke også gransking av godt betalte «steinprofessorer» som ikke publiserer noe, ikke leder prosjekter og ikke driver laboratorier? Hvorfor blir de godt betalt av systemet? En stein kan jo ikke gjøre feil, og det er kanskje nettopp derfor de fortsatt får full lønn.»
«Allment akseptert og tolerert»
Det var i februar i fjor at NTNU fikk et varsel mot Berto. Forskningsetisk utvalg ved universitetet nedsatte en uavhengig granskingskomite. I rapporten, som ble offentliggjort på mandag, var konklusjonen at han har opptrådt vitenskapelig uredelig.
Men Berto minner han om at han ikke ble felt for å manipulere siteringstall eller data, som var blant anklagepunktene.
Han ble kun felt for duplisering, altså å publisere samme tekst, data og figurer flere steder, uten å opplyse om dette.
Han skriver at dette hovedsakelig gjelder konferansepublikasjoner til tidsskriftartikler publisert for mer enn åtte år siden, «i redaksjonelle sammenhenger der slik praksis var allment akseptert og tolerert.»
Og videre:
«Alle data fra disse artiklene ble hovedsakelig produsert av meg, og tanken var å fremme resultatene ved forskjellige arrangementer uten noen intensjon om å manipulere det norske publiseringssystemet basert på poeng og tidsskrifter inndelt i nivåer. Jeg fikk ingen personlige fordeler fra publiseringspoeng.»
I innlegget beskriver han hvordan han gjenopplivet et dødt laboratorium etter at han kom til NTNU i 2016. Han redegjør for hvordan han bygget opp en stor forskningsgruppe, skaffet avansert utstyr, etablerte internasjonale samarbeid og utviklet populære kurs som tiltrakk seg stadig flere studenter.
— Jeg sier ikke at jeg ikke gjorde feil
All sin tid i Norge brukte han på å utvikle gruppen og laboratoriet, skriver han.
«Jeg sier ikke at jeg ikke gjorde feil i denne prosessen, men at det var mye arbeid av høy kvalitet, og at resultatene også var av høy kvalitet. Det er bare ved å ikke gjøre noe du ikke kan gjøre feil. Hvis du ikke samarbeider med noen, kan du bare unngå å bli rammet av andres feil.»
Kraftige angrep på NTNU
Han går til kraftig angrep på granskerne og NTNU-ledelsen.
Berto skriver at han først ble informert om granskingen av en journalist i mars 2024. Han kontaktet leder av Forskningsetisk utvalg, Rune Nydal, før utvalget kontaktet ham, noe han beskriver som surrealistisk.
Samtidig skal granskerne ha kontaktet medforfattere og tidsskrifter med foreløpige og konfidensielle anklager, noe Berto mener førte til omdømmeskade og innebar brudd på kravene til konfidensialitet i prosessen.
Berto hevder at sluttrapporten etter granskingen inneholder påstander som mangler objektivitet og bevis, og er formulert på en insinuerende og anklagende måte.
Sammenligner med inkvisisjonen
Granskingen ble igangsatt etter at Berto hadde sluttet ved NTNU, noe han mener strider mot universitetets egne regler som kun tillater gransking av aktive ansatte.
Granslingskomitéen kontaktet tidsskrifter, medforfattere og kolleger uten å informere han og uten lovlig grunnlag, ifølge Berto, som mener dette bryter med personvernet og krav til konfidensialitet.
Han skriver at framgangsmåten trolig var «verre enn under den mørkeste middelalderens inkvisisjon», uten å ta hensyn til at alle artiklene også var skrevet sammen med andre kolleger, og at han i mange tilfeller verken var hovedforfatter eller korresponderende forfatter.
Berto mener det er ulogisk og urimelig at hele ansvaret ble lagt på ham alene, og beskriver det som et målrettet forsøk på å skade hans omdømme, mens andre medforfattere fritas for ansvar.
Videre hevder han at medlemmene i granskingskomiteen mangler nødvendig kompetanse. Han peker blant annet på leder Bjørn K. Myskja, som er professor i filosofi. Berto mener Myskja ikke er kvalifisert til å vurdere fagspesifikke vitenskapelige spørsmål.
På spørsmål fra Khrono om å kommentere Bertos påstander, svarer Bjørn Myskja:
— Vi har utført et oppdrag for NTNU, og det er derfor NTNU som må svare. Utover dette har jeg ingen kommentarer til påstanden denne forskeren.
Hevder løfte ble brutt
Berto angriper også leder av det forskningsetiske utvalget ved NTNU, Rune Nydal, i sitt innlegg i Khrono. Han mener han ikke ble orientert om at en gransking var satt i gang, og at han først fikk vite det av en journalist.
Nydal har fått presentert påstanden fra Khrono. Han sier at NTNU var i gang med å undersøke varselet da Berto ble navngitt i pressen.
— Presseoppslaget bidro nok til å gi inntrykk av at det var satt i gang en gransking før det var tilfelle, sier han.
Nydal understreker at det ikke var NTNU som gjorde pressen kjent med saken, og at varselet var basert på dokumentasjon allerede tilgjengelig på offentlige nettsteder.
Han avviser Bertos påstand om at NTNU ikke hadde mandat til granskingen.
— Det er vi uenige i. NTNU har ansvar for forskning som er foregått ved NTNU, sier Nydal.
Berto retter også beskyldninger mot et medlem av sekretariatet til Forskningsetisk utvalg. Khrono har vært i kontakt med vedkommende, som ikke ønsker å svare på beskyldningene og viser videre til NTNU sentralt for kommentarer.
NTNU: Full tillit til gransking
Ledelsen ved NTNU, representert ved prorektor for forskning og innovasjon, Toril Hernes, kommenterer Bertos utspill i en e-post til Khrono:
«NTNU er i henhold til norsk lov forpliktet til å undersøke og behandle alle varsler og gjøre videre undersøkelser i saker der det er mistanke om uredelighet i forskning. NTNU har et uavhengig forskningsetisk utvalg som behandler og gir NTNU råd i saker der det er mistanke om vitenskapelig uredelighet. I denne saken har utvalget, på oppdrag fra NTNU, satt ned en uavhengig granskingskomité som har gjort nærmere undersøkelser i saken. NTNU har full tillit til arbeidet som er gjort av både Forskningsetisk utvalg og granskingskomiteen i denne saken. Det gjelder både granskingen som er gjennomført og måten den er gjennomført på. Det samme gjelder behandling av innsynsbegjæringer fra media, som er vurdert i henhold til norsk lov.»
Endringslogg 10.5.2025 kl. 8.50: I saken stod det opprinneleg at Berto beskyldte leder av forskningsetisk utvalg Rune Nydal for brudd på konfidensialitet. Det kunne derfor framstå som at Nydal svarte på beskyldninger om konfidensialitet, noe han ikke gjorde. Beskyldningene mot Nydal handlet ikke om konfidensialitet, men at han mener Berto ikke ble orientert om at det var satt i gang gransking mot han.
