LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Publiserte én artikkel i uken. Nå blir professoren gransket
I løpet av 2,5 år kostet mannen NTNU nær en million kroner i publiseringsavgifter. Nå er han felt for plagiat, og publiseringsaktiviteten hans granskes.
Publisert
Onsdag ble det kjent at en professor ved NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk er felt av universitetet for plagiat, samt for å ha brutt de forskningsetiske normene for medforfatterskap, etter at NTNU fikk tips om en artikkel hvor professoren var en av flere forfattere.
Nyheten kommer bare dager etter at det ble kjent at Norges mest publiserende forsker, Filippo Berto, ble felt av NTNU for å ha opptrådt vitenskapelig uredelig.
NTNU-professoren som nå er felt har en imponerende liste over vitenskapelige publikasjoner — så imponerende at universitetet mistenker mer omfattende forskningsjuks.
Ønsker gransking velkommen
Nå skal professoren granskes for flere mulige forskningsetiske brudd:
«Granskingskomiteen (...) anbefaler at det gjøres ytterligere undersøkelser rundt publiseringspraksisen», heter det i vedtaket fra dekanen ved Fakultet for informasjonsteknologi.
Khronos undersøkelser viser at professoren i løpet av ett år publiserte 52 vitenskapelige artikler, i snitt én hver uke, samt påførte universitetet betydelige kostnader knyttet til åpen publisering av artikler der han var korresponderende forfatter.
Etter hva Khrono forstår, er det hvorvidt det i det store antallet publiseringer er flere tilfeller av brudd på de etiske normene knyttet til medforfatterskap, som nå skal granskes videre.
Professoren selv sier til Khrono at han ønsker granskingen velkommen.
Les hele intervjuet med professoren lenger nede i artikkelen.
NTNU betalte nesten en million
Den utstrakte publiseringsaktiviteten til professoren har gitt betydelige merutgifter for NTNU.
Universitetet dekker nemlig publiseringskostnadene til artikler i åpne tidsskrift så lenge artiklene har en korresponderende forfatter (se faktaboks) med tilknytning til universitetet.
Khronos gjennomgang av professorens publiseringer viser at han er korresponderende forfatter på en rekke åpne artikler som er publisert i samarbeid med forskere fra en rekke land i Midtøsten og Asia.
Den korresponderende forfatteren er også den som er ansvarlig for innsending av artikkelen og skal sørge for at etiske og juridiske retningslinjer er overholdt.
Khrono har fått innsyn i alle betalingene for åpen publisering som NTNU har betalt på professorens vegne de siste årene.
Oversikten viser at NTNU har betalt forlaget Springer 8873 euro, Wiley 2550 euro, IEEE 4788 amerikanske dollar, Elsevier 2482 euro, Frontiers 21.024 amerikanske dollar og forlaget MDPI hele 40.370 sveitserfranc. I tillegg kommer to åpne artikler publisert utenom universitetets publiseringsavtaler, til en pris på 1400 britiske pund.
Regnet om dette til norske kroner basert på gjennomsnittlig valutakurs i 2024, ender regningen på nær en million kroner.
45 artikler publisert fra mai 2022 til utgangen av 2024 er med i regnestykket.
Dekan: — Bygger på tillit
— Vi tar denne saken på alvor, og det er veldig viktig at dette følges opp på en så god, grundig og hensiktsmessig måte som mulig. Det handler også om å ivareta både forskeren og fagmiljøet, sier Thomas Tybell, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.
Han forteller at fakultetet er i dialog med Forskningsetisk utvalg ved NTNU om veien videre.
— Det er viktig at vi følger opp punktet om videre gransking på en god måte, og i det ligger det også hvordan vi skal jobbe for å lære av dette. Vi jobber med etikk i det daglige gjennom seminarer og etiske refleksjoner, men samtidig må vi erkjenne at forskningsetikk er et lederansvar.
Dekanen vil foreløpig ikke gå mer inn på hva som spesifikt skal undersøkes.
— Dette er jo ikke en forsker som har publisert i skjul. All informasjon ligger ute på sidene hans. Hvorfor har ingen reagert tidligere, når komiteens konklusjon etter et raskt søk er at dette er noe det må sees grundigere på?
— Uavhengig av denne saken, så skal NTNU se på sine rutiner for kontroll med åpen publisering. Men dette er et tillitsbasert system. Hvis vi som ledere skal kontrollere publikasjonene til våre ansatte, vil det gå på bekostning av den akademiske friheten.
— Det dreier seg om en forsker som publiserte én artikkel i uken i 2024, og som har brukt nesten en million på åpen publisering av artikler, skrevet med forskere ved utenlandske institusjoner. Hvorfor har ingen tenkt tanken på å sjekke opp dette, før utvalget kom med sin oppfordring?
— For meg som dekan er publisering noe som bygger på tillit. Forskeren publiserte i snitt under 40 artikler i året de siste årene, så kan en diskutere om det er mye eller lite. Nå må vi fullføre dialogen med Forskningsetisk utvalg og ta lærdom, sier Tybell.
Dekanen sier at han ikke vet hvor mye NTNU har tjent på denne publiseringen gjennom finansieringssystemet.
— Det er heller ikke interessant. Det viktige her er det prinsipielle rundt medforfatterskap.
Tybell sier at det er for tidlig å si noe om når en gransking vil være overstått, men håpet er i hvert fall at de kommer i gang i løpet av våren.
— Hvor lang tid det tar kommer an på hva utvalget mener vi skal gjøre i denne saken, sier han.
Avviser anklagene, erkjenner glipp i plagiatsak
Professoren, hvis arbeider nå blir gjenstand for gransking, sier til Khrono at han følger anbefalingene og de etiske normene knyttet til medforfatterskap i alt sitt arbeid. Unntaket er artikkelen som nå er felt for plagiat.
— Dette var et samarbeid med en uerfaren forsker som viste seg å være uforsiktig og uetisk. Han leverte artikkelen uten den korresponderende forfatterens tillatelse, sier professoren.
Hva gjelder granskingen av hans eget akademiske arbeid sier han følgende:
— Jeg har ingenting imot en full gransking. Alt jeg har gjort er offentlig tilgjengelig.
— Har du fulgt Vancouver-anbefalingene (se faktaboks) i alle artiklene du er medforfatter på, inkludert de 45 åpne artiklene der du er korresponderende, artikler NTNU har betalt oppimot en million kroner for publiseringen av?
— Jeg tar de etiske normene knyttet til medforfatterskap og Vancouver-anbefalingene veldig seriøst i alt mitt arbeid.
Professoren viser til at mye av publiseringen hans er gjort i samarbeid med stipendiater, postdoktorer og studenter på bachelor- og masternivå. Selv står han ofte som sisteforfatter, ettersom han er den mest erfarne og har en veilederrolle, forteller han.
— Når det gjelder finansiering av åpen publisering så stemmer det at jeg har brukt ordningen ved NTNU til å publisere flere artikler. Jeg følger de institusjonelle retningslinjene for å sikre at journalene er gode. Målet er at sørge for at forskningen er så tilgjengelig som mulig, og åpen publisering er også et krav når prosjekter er finansiert gjennom EU, ERC og Norges forskningsråd.
— Vancouver-anbefalingene stiller strenge krav til hva en må gjøre av arbeid med en artikkel for å kunne være medforfatter. Hvordan er det mulig å oppfylle alle de kravene, men samtidig ikke vite at artikkelen plagierer en annen?
— Plagiatkontrollen jeg gjorde før artikkelen ble publisert viste en tekstlikhet på fire prosent, noe som er godt innenfor normalen. Da jeg fikk høre om plagiatanklagene og sjekket på nytt var tekstlikheten mye høyere. Jeg antar dette skyldes at det tok litt tid fra den andre artikkelen ble levert og til den ble indeksert i plagiatkontrollen.
— Hvordan er det mulig å huke av for alle krav i Vancouver-anbefalingene og samtidig publisere 52 artikler på ett år, samtidig som en har for eksempel undervisningsplikter?
— Det tallet er veldig overdrevet. Jeg har aldri publisert så mange artikler på ett år. Enkelte ganger er antallet publikasjoner høyere på grunn av bidrag fra stipendiater, postdoktor og studenter som jeg veileder og gir tilbakemeldinger til. Hvis vi trekker fra alle artiklene som er ledet og finansiert av andre, så er min individuelle forskningsproduksjon på nivå med en gjennomsnittlig forsker i Norge.
På professorens egen ansattside står det listet opp 52 vitenskapelige artikler som han var medforfatter på i 2024.
Instituttleder: — Henger høyt
Høy vitenskapelig produksjon gir status, og det å være blant de mestpubliserende ved NTNU henger høyt, ifølge instituttlederen ved instituttet der professoren er ansatt.
— Han har vært veldig aktiv, og har også publisert mye med sine masterstudenter. Jeg tror nok mye av tanken bak det har vært at det er om å gjøre å ha en stor produksjonsliste. Å være mestpubliserende ved NTNU henger høyt, men det er kanskje en del av dette som er på grensen for hva en synes er greit, sier han.
— I utgangspunktet skal alle forfattere kunne stå inne for hele artikkelen. Men med én artikkel i uken, er det mulig?
— Han er veldig produktiv, men det er klart det er grenser for hvor produktiv noen kan være. Så jeg skjønner det stilles spørsmål ved det.
Ombud: — Naturlig å stille spørsmål
Gjennom å gå sammen om forskningsartikler og bli medforfatter kan forskere raskere forlenge publikasjonslisten. Spørsmål om medforfatterskap er høyt oppe på listen over konflikter som oppstår i forbindelser med vitenskapelig publisering.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) utgjør henvendelser om medforfatterskap en stor del av arbeidet for vitenskapsombudet. I de fleste tilfellene gjelder det konflikter om hvem som bør kunne ha rett på å stå som medforfatter eller ikke.
— I noen saker er det en del av bildet at enkeltforskere har påfallende høy produksjon. Når det gjelder medforfatterskap, er det generelt ulike fagtradisjoner. I tilfeller der flere jobber sammen kan en godt tenke seg at antallet artikler man er involvert i kan være relativt høyt, sier vitenskapsombud Grethe Netland, men legger til:
— Når en forsker publiserer 50 artikler på ett år, vil det være naturlig å stille spørsmål.
Leder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning, Irene Vanja Dahl, er enig i at det kan være grunn til å reagere.
— På generelt grunnlag vil jeg si at dette høres ut som et høyt tall. Samtidig er ikke dette unikt. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere, siden saken dere viser til også kan havne på granskingsutvalgets bord, sier hun.
Må « i stor grad ha bidratt»
På egne nettsider med retningslinjer for medforfatterskap viser NTNU til de såkalte Vancouver-anbefalingene. Disse er blitt en utbredt standard for hvilke krav som bør stilles til medforfatterskap.
Blant kravene er at man må i «stor grad ha bidratt til forskningen som publiseres, enten med planlegging av forskningen, datainnsamling, analyse eller tolkning».
I tillegg må man for å kunne stå som medforfatter «enten ha vært med på å skrive førsteutkastet til artikkelen, eller ha vært involvert i å revidere det intellektuelle innholdet».
Vancouver-anbefalingen har blitt revidert en rekke ganger, blant annet for de har vært diskusjon om hvordan disse kravene skal tolkes. De nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge peker på hva som ikke kvalifiserer til forfatterskap:
Forskningsfinansiering, generell veiledning av en forskergruppe, generell administrativ støtte, skrivehjelp, teknisk redigering, språkredigering og korrekturlesing — ikke noe av dette holder til å kunne bli medforfatter på en vitenskapelig artikkel.
