LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Felt forsker publiserte med 60 NTNU-kolleger. Gjenbruk ble ikke fanget opp
Medforfattere til forskeren som ble felt for vitenskapelig uredelighet, får kritikk for at de ikke fulgte godt nok med.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag ble det klart at Filippo Berto, den tidligere NTNU-professoren som i flere år var Norges mest publiserende forsker, blir felt for vitenskapelig uredelighet.
Han gjenbrukte store mengder tekst, figurer og resultater i flere artikler uten å vise til de tidligere publikasjonene, ifølge rapporten fra en uavhengig gransingskomite nedsatt av universitetets forskningsetiske utvalg.
Men verken kollegene han sampubliserte med eller ledelsen fanget det opp.
Berto, som er ekspert på utmatting i konstruksjoner, jobbet ved NTNU fra 2016 til 2022. Han har ikke besvart Khronos henvendelser.
I rapporten til granskingskomiteen framgår det at rundt 60 nåværende eller tidligere NTNU-kolleger står på Bertos medforfatterliste.
De fleste bidro kun på én eller noen få artikler.
Dette sa medforfatterne
Komiteen finner ikke grunn til å mistenke at medforfatterne har deltatt bevisst i fusk. Men i noen tilfeller har de ikke utvist «tilstrekkelig aktsomhet», skriver den. Noen har vært slepphendte i å følge reglene om medforfatterskap.
Komiteen undersøkte blant annet en serie artikler der store deler var gjenbruk fra tidligere artikler, uten at det var oppgitt. Flere av disse hadde NTNU-forskere som medforfattere. Komiteen har intervjuet to av disse.
Begge medforfatterne sa at de ikke var klar over at en artikkel baserte seg på tidligere publiserte resultater, og at de ikke trodde forskeren bevisst resirkulerte tekst.
Den ene sa hen hadde fått et manus, og bare skulle legge til introduksjon og referanser, mens den andre ikke kunne huske noe spesifikt om eller finne dokumentasjon om prosessen.
De hadde trodd at det var en konferanseartikkel i et italiensk, ikke-indeksert tidsskrift, og mente det ikke burde tas særlig seriøst. Det viste seg imidlertid at det var et indeksert tidsskrift på nivå 1. Konfrontert med dette, svarte de at de ikke registrerer i databasen Cristin selv og vanligvis ikke sjekker Cristin-profilen sin.
I rapporten får de refs av granskingskomiteen:
«Komiteen finner mangelen på personlig kontroll over Cristin-registreringer problematisk. Dersom forskere ikke vet hvilke publikasjoner de står oppført som forfattere på, kan de ikke sikre at de fortjener forfatterskap eller stå inne for kvaliteten. Dette svekker også ansvaret for forskningsetiske standarder.»
— Nesten umulig å ikke se
Komiteen peker også på ett tilfelle der en medforfatter står oppført på to artikler som inneholder det samme materialet, men uten at det er noen henvisning mellom dem. Her skriver komiteen:
«Man kunne forvente at vedkommende innså at materialet var publisert i to ulike artikler uten noen gjensidig referanse, siden de er medforfatter på begge. Det er umulig å unngå å se at se at publikasjonene er identiske.»
Komiteen skriver at den uten hell har forsøkt å kontakte andre som sampubliserte med Berto under deres felles tid ved NTNU.
Komiteen mener det er vanskelig å hevde at det som har skjedd, er forskerens eneansvar.
«Forskeren hadde kolleger i avdelingen som samarbeidet tett med han og som hadde mulighet til å oppdage og reagere på dette. Men siden vi ikke vet konteksten og den eksakte kommunikasjonen mellom medforfattere, kan vi ikke konkludere om medforfatternes spesifikke ansvar».
Komiteen fant også at professoren tilsynelatende hadde forsøkt å skjule gjenbruken ved å endre titler, introduksjoner, medforfatterlister og referanser.
«Vi vet fra intervjuer at ph.d.-studenter ble spurt eller bedt om å gjøre disse relativt små endringene», står det i rapporten.
Granskingsleder: — Unnskyldende faktorer
NTNU-professor i etikk og filosofi Bjørn K. Myskja har ledet granskingskomiteen. På spørsmål om ledelsen eller kolleger burde fanget opp dobbeltpubliseringen, svarer han:
— Det som står i rapporten er at det er en del unnskyldende faktorer for medforfatterne på artiklene vi har undersøkt. Det er noen medforfatterskapsplikter som ikke har blitt fulgt helt opp. Men burde det vært fanget opp av dem? Det vi ikke kan dokumentere, er hvor godt informert de var, sier han.
Ifølge Myskja er det uklart om medforfatterne var godt nok informert om hva slags publisering de var med på. Siden det gjelder hendelser som ligger langt tilbake i tid, kan man ikke forvente at de husker detaljene.
Han legger til at det innenfor det aktuelle fagfeltet er «romslig kulturforståelse» for medforfatterskapsplikter.
— Praksisen innenfor fagfeltet er slik at det er vanskelig å klandre dem som enkeltpersoner, sier han.
Tok opp saken med Berto
Fakultet og instituttet tok opp bekymringer med Berto om det store antallet publikasjoner i løpet av hans ansettelsesperiode.
«Dette ble diskutert med forskeren, men vi stiller spørsmål ved om tiltakene var tilstrekkelige, gitt at den høye produksjonen av publikasjoner fortsatte», skriver komiteen.
— De var jo bekymret, i og med at de valgte å ta samtaler med han. Men at de skulle mistenke at det var dobbeltpublisering eller gjenbruk, det er å gå langt. For da måtte de gått inn i detaljer i enkeltartikler, og det kan en ikke forvente at ledelsen gjør, sier Myskja.
Berto hadde et uvanlig spredt samarbeidsnettverk, ifølge rapporten. Han hadde publisert sammen med rundt 800 ulike personer fra rundt 50 land, men bare 12 personer hadde vært med på 30 eller flere artikler.
Samarbeidet om 126 artikler
To NTNU-kolleger samarbeidet med han på mer enn 40 artikler. Ifølge databasen Cristin har en førsteamanuensis på instituttet hvor han jobbet publisert 126 artikler sammen med professoren.
Khrono har forsøkt å kontakte flere av hans mest brukte norske samarbeidspartnere, men de har ikke besvart henvendelsene våre eller hadde ikke anledning til å stille til intervju på tirsdag.
Hans tidligere NTNU-kollega Øystein Grong, som ble pensjonist i 2018, forteller imidlertid om samarbeidet. De to har ifølge Cristin samarbeidet om 27 artikler.
— Jeg har alltid hatt et godt forhold til han, sier Grong.
— På hvilken måte har du samarbeidet med han?
— For meg har han vært en slags tilrettelegger. Jeg har utviklet en ny sammenføyningsprosess for aluminium. Da har han opptrådt veldig elskverdig overfor meg, som en tilrettelegger som var villig til å allokere ph.d.-studenter og masterstudenter, så jeg kunne få fortsette med dette.
— Så han har fått medforfatterskap ved å gi deg tilgang til ph.d.-studenter og masterstudenter?
— Ja, jeg vil si at det er det primære. Og så har han for så vidt forsøkt litt å følge opp. Totalt sett synes jeg han har gjort seg fortjent til å være medforfatter.
Gjenbruk har ikke vært noen problemstilling i deres samarbeid, sier han.
— For meg har han opptrådt redelig.
— Bygde opp Europas beste lab
I granskingsrapporten framgår det at Berto ble rekruttert til NTNU for å revitalisere et fagmiljø og laboratorium etter at erfarne professorer hadde gått av.
Sammen med kolleger bygde forskeren opp laben til å bli blant Europas beste på sitt felt, ifølge instituttleder. Tidligere kolleger beskriver vedkommende som svært arbeidsom og sentral i forskningsgruppen.
