Bygg

Rødt og SV bekymret for konsekvensene av ny finansierings­ordning

Rødts Hege Bae Nyholt frykter en fremtid der bevilgningene til forskning og utdanning går til mørtel og murstein, i stedet for laboratorietid og postdoktorstillinger. — Uakseptabelt, sier SVs Sunniva Holmås Eidsvoll.

Kvinne på Stortingets talerstol.
Rødts Hege Bae Nyholt, her avbildet under en spørretime i Stortinget, reagerer på den nye modellen for finansiering av større byggeprosjekt som nå er under utredning. — Det er mange måter å løse ting på, men dette forslaget er problematisk, sier hun.
Publisert

— Jeg er bekymret for at universiteter som allerede er under press kan risikere å måtte velge om de skal prioritere bygningene, eller om de skal prioritere forskning og utdanning.

Det sier Hege Bae Nyholt, Rødts utdanningspolitiske talsperson.

— Vi smykker oss med å være en kunnskapsnasjon og slenger rundt oss floskler om at kunnskap er den nye oljen, men samtidig er tilbakemeldingene fra sektoren at det er stramme budsjetter og trang økonomi. Jeg er redd for at dette i praksis er et nytt kutt i forkledning.

Ny finansieringsmodell

FAKTA

De fem gamle

De fem gamle universitetene i Norge er UiT Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

De fem kjennetegnes blant annet ved å i hovedsak disponere eiendom eid av Kunnskapsdepartementet, men som universitetene har ansvaret for å vedlikeholde og tilpasse til egen bruk.

Det til forskjell fra de øvrige universitetene som leier eiendom av Statsbygg eller andre utleiere, der utleier har ansvaret for blant annet vedlikehold.

Onsdag kunne Khrono fortelle om den nye modellen Kunnskapsdepartementet nå utreder for finansiering av større rehabiliterings- og nybyggprosjekter hos de fem gamle universitetene som forvalter eiendom på vegne av staten (se faktaboks). 

Modellen er ment for de større prosjektene som i dag får særskilte bevilgninger over statsbudsjettet, og går etter det Khrono forstår ut på at universitetene må betale for prosjektene over egen budsjettramme. 

For at dette ikke skal gå utover kjernevirksomheten skal budsjettrammene til universitetene økes, slik Khrono forstår det. Frykten er at de økte rammene ikke vil være tilstrekkelige når prosjektene først skal settes i gang, ettersom de vedtas før prosjektene er ferdig prosjektert, og at universitetene med det tvinges til å velge mellom forskning og forfall på den ene siden, rehabilitering og nybygg på den andre.

— I realiteten et stort rammekutt, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen til Khrono onsdag

Også rektor­kollega Dag Rune Olsen i Tromsø og NTNUs direktør Bjørn Haugstad uttalte seg kritisk til den foreslåtte modellen.

— Byråkratisk skrivebordsøvelse

Kritikken fra toppene i akademia får gjenklang i Rødts stortingskontorer …

— Det er store summer det er snakk om, og når de skal legges på bevilgningene vil det se ut som om sektoren prioriteres. Men hvis det blir sånn at det vedtas en ekstra årlig bevilgning, og den ikke følger prisutviklingen, så er det jo i realiteten et rammekutt, sier Nyholt.

… og hos deres kolleger i Sosialistisk Venstreparti.

SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll er i likhet med sin kollega i Rødt bekymret.

— Jeg er veldig bekymret for utfallet av denne utredningen og konsekvensene for de gamle universitetene våre. Dette fremstår som en byråkratisk skrivebordsøvelse mer enn noe som skal løse et problem, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, også hun utdanningspolitisk talsperson.

— Departementet sier dette skal føre til mer nøkterne byggeprosjekt og bedre vedlikehold?

— Det er en rar argumentasjon som jeg ikke forstår. Det er ingen automatikk i at en slik modell skal gi mer nøkterne prosjekter.

— Uakseptabelt

Eidsvoll understreker at hun kun kjenner modellen fra Khronos artikkel, og sier det fremdeles er mange ubesvarte spørsmål, men:

— Det kan godt hende at det er forbedringspotensial i modellen vi har i dag, men det er uakseptabelt å endre modellen hvis resultatet blir at nødvendige investeringer i bygg utsettes eller ikke blir gjennomført, eller at investeringer i bygg fører til kutt i undervisningstilbud. 

Nyholt i Rødt påpeker at en slik endring også vil gå utover autonomien til universitetene.

— De blir veldig låst til prosjekter som de i liten grad har mulighet til å styre og bestemme over. Det er en underkjenning av de selvforvaltende universitetene, og deres evne til å håndtere dette selv, sier Nyholt.

— For oss er det et viktig prinsipp å lytte til de som har skoen på. Det er mange måter å løse ting på, men dette forslaget er problematisk. Vi kan få en fremtid der bevilgningene til forskning og utdanning går til mørtel og murstein, ikke laboratorietid og postdoktor-stillinger.

'Problematisk' er også ordet SVs utdanningspolitiske talsperson velger å bruke.

— Det vil bli veldig problematisk. Mange diskusjoner knyttet til forskning og høyere utdanning vil plutselig bli blandet inn i diskusjonen om bygg, noe som er veldig uheldig for sektoren, sier Eidsvoll.

Powered by Labrador CMS