Nå hentes kutt­listen for ny NTNU-campus fram

NTNUs storstilte campusprosjekt har vært nedskalert og kuttet i runde etter runde siden daværende statsråd Henrik Asheim besøkte Trondheim med lommene fulle av tusenlapper i 2020.

11,6 milliarder ble etter hvert til en kostnadsramme på 14,3 milliarder, før den begynte å gå ned igjen. Først rykket prosjektet tilbake til start, med et tak på 11,6 milliarder. Så blinket statsråd Ola Borten Moe med lysene for å signalisere at festen var over, og kuttet prosjektet ned til seks milliarder kroner.

I begge kuttrundene ble det lett med lys og lykte etter steder å spare inn penger. Nå ser det ut som om NTNU igjen må finne frem lyktene, ifølge sakspapirene til årets siste styremøte ved universitetet neste uke. 

Statsbygg

Utstyrssmell for Statsbygg på ny NTNU-campus

Reviderer kuttlisten

I risikomatrisen som skal presenteres på møtet, har nemlig risikoen for at prosjektet kommer til å treffe øvre grense for hva de kan bruke, kommet inn. 

«Rektor finner det meget sannsynlig at dette inntreffer og reviderer derfor kuttlisten», skriver han i styrepapirene.

Sagt i klartekst: Risikoen for budsjettoverskridelser har økt, og havner i «meget sannsynlig/alvorlige konsekvenser»-boksen i risikomatrisen. 

Alternativet til å kutte i prosjektet vil være å selv finansiere overskridelsene, noe det presiseres vil gå utover universitetets kjerneoppgaver. 

I tillegg til revidering av kuttlisten er det også «igangsatt en utredning av mulige alternativ og prioriteringer for å sikre at vi oppnår effektmålene i prosjektet og samtidig begrenser NTNUs økonomiske risiko», skriver rektor i sakspapirene. 

Styremøte

Færre ansatte, men flere ledere etter NTNUs kriseår

— Risikoreduserende tiltak

Overfor Khrono er NTNU-rektor Tor Grande mest opptatt av å tone ned dramatikken i dette.

— Det er ingenting som akkurat nå tyder på at vi havner der at vi må kutte noen av delprosjektene. Men vi har tidligere snakket om at det er en risiko for å gå over budsjett, og da ville det vært rart om ikke den risikoen også ligger inne i risikomatrisen, sier han.

Grande forklarer at det som i styrepapirene omtales som en revidering av kuttlisten, i praksis er en utredning av konsekvensene dersom NTNU kommer i den situasjonen at de må velge mellom å kutte delprosjekter eller finansiere overskridelser av det ordinære budsjettet. 

— Det er rett og slett et risikoreduserende tiltak. Vi er føre var.

Økonomi

Mens noen feiret på luksushotell, hadde andre kurvfest

«I praksis en overføring av kostnader»

På den opprinnelige kuttlisten som NTNU-styret vedtok i 2023, er tre tiltak listet opp:

• Droppe felles logistikksentral, varm garasje og grafisk senter.
• Droppe det meste av ombyggingen og rehabiliteringen av Hovedbygningen.
• Droppe forbedringene av hovedbygget i sin helhet, inkludert universell utforming i sokkelen og nytt tilbygg.

«Rektor vurderer at tiltakene på kuttlisten vil være svært krevende å gjennomføre for NTNU, og de innebærer i praksis en overføring av kostnader fra investeringsbudsjettet for redefinert Campussamling til NTNUs ordinære budsjett.» skrev rektor den gang.

— Hvis det i praksis bare er flytting av utgifter fra et budsjett til et annet, er det å kutte da et reelt alternativ?

— Det som gjøres nå er at vi iverksetter en utredning av konsekvensene, også de økonomiske, ved å kutte et delprosjekt dersom behovet oppstår. Men det er ingenting som tilsier det nå, sier Grande.

Han forteller videre at det også er satt av penger i masterplanen for bygg som kan brukes på ekstra kostnader i campusprosjektet.

statlige universiteter og høgskoler

Flest faglige årsverk som forsvinner i nedbemanning

Vedlikeholdsetterslep på én milliard

Mens en ikke har utredet kostnadene ved å kutte ytterligere i campusprosjektet, så har NTNU estimert vedlikeholdsetterslepet for den bygningsmassen de allerede har. 

Det akkumulerte etterslepet er estimert til et sted oppimot én milliard kroner, som følge av at internhusleieordningen har hatt en sats som har vært lavere enn kostnadene til vedlikehold og drift. 

Inkludert i dette estimatet, som det understrekes er usikkert, er også det som må gjøres for at NTNUs campus på Dragvoll skal være trygt å bruke fram til det flyttes fra om noen år, slik som tetting av lekkasjer i tak.

— Det er to måter vi kan løse dette på. Det er satt av en egen investeringsdel i budsjettet til som blant annet skal dekke vedlikehold. Det er den ene måten vi kan finansiere det på. Den andre er å se på hvordan vi håndterer internhusleie, og det ligger i kortene at behovet for fremtidig vedlikehold vil måtte finansieres ved en økning i husleien, sier Grande.

— Det er et gap mellom det reelle behovet og dagens finansieringsordning, og hvis vi ikke gjør noe med det gapet, vil etterslepet bare bli større.

Statsbudsjettet

Frykter kutt på 1000 årsverk ved universiteter og høgskoler

Mer pessimistiske enn nødvendig

NTNU har planlagt med årlig reduksjon i bevilgninger på én prosent, samtidig som utgiftene til vedlikehold øker, risikoen for merkostnader i byggeprosjektet løftes fram, og det allerede er kjent at det kan bli overskridelser på oppimot 300 millioner i brukerutstyr til ny campus. Det høres ikke akkurat ut som en veldig lys fremtid for et NTNU som nettopp har vært gjennom nedbemanninger. Men Grande er optimist. 

— Videre nedbemanning er verken nødvendig eller ønskelig ut fra det økonomiske bildet nå. Hvis vi skal ta statsråden på ordet så vil rammene til sektoren ligge på samme nivå som for neste års budsjettforslag, noe som kan bety at vi har vært mer pessimistiske i våre langtidsplaner enn hva vi hadde trengt. Vi håper det slår til, men vi får se om tiden med reduserte bevilgninger fra år til år er over, sier rektoren.

— Vi har nedbemannet kraftig, og det var nødvendig, men vi verken vil eller trenger å nedbemanne mer.