Frykter kutt på 1000 årsverk ved universiteter og høgskoler

Tirsdag var det høring i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Et av temaene i den to dager lange høringen var sletting av studiegjeld hvis man bosetter seg i distriktene etter endte studier. Etter Arbeiderpartiets snuoperasjon ligger det an til økte kostnader på nærmere 900 millioner mer til gjeldssletteordningen enn det som ligger inne i forslaget til statsbudsjett.

Andre temaer under høringen var nedgangen i næringslivets forskning og forslaget om å avvikle den regionale forskningsstøtten gjennom Forregion-programmet.

Bare i løpet av første dag deltok 65 organisasjoner på høringen, der hver fikk tre minutter til et innlegg og et og et halvt minutt på å svare på eventuelle spørsmål fra komitéen. Onsdag skal ytterligere 40 organisasjoner delta.

Debatt ● Sunniva Whittaker

Gjeldssletting må ikke skje på bekostning av institusjonenes handlingsrom

Frykter kraftig nedbemanning

En av deltakerne tirsdag var Universitets- og høgskolerådet (UHR), som stilte med leder og NTNU-rektor Tor Grande. Hvis hele kostnaden for gjeldslettingen skal tas av universitets- og høgskolesektoren vil det, ifølge UHR, bety en realnedgang på 1,7 prosent i forhold til 2025. Under høringen i Stortinget appellerte Grande om å skjerme universiteter og høgskoler for kostnadene knyttet til gjeldssletting.

— Selv om universitets- og høgskolesektoren har en svak realvekst i forslaget til statsbudsjett, har de fleste institusjonene fått kutt i forslaget, og ferske tall fra SSB viser at antall forskere i akademia går ned. Vi er svært bekymret for at kostnadene til gjeldssletteordningen skal tas fra universiteter og høgskoler, sa han til politikerne i komiteen.

Ute av høringssalen på Stortinget utdyper Grande overfor Khrono:

— Hvis hele kuttet på nær 900 millioner kroner skal tas fra vår sektor, betyr det en kraftig nedbemanning og den negative trenden vi ser i SSB-tallene vil fortsette. Vi snakker om opp mot grovt anslått 1000 årsverk, sier han.

Verst i distriktene

Grande sier at kuttet vil være vanskelig for alle i sektoren, men legger til at små institusjoner som gjerne er konsentrert om et eller få fagfelt vil rammes ekstra hardt.

— Disse vil måtte ta hele kuttet på sine fagfelt. Det vil i gi en negativ distriktspolitisk effekt, i og med at mange mindre studiesteder ligger i distriktene. I sum kan dette mer enn utligne effekten av at noen ferdigutdannede kanskje bosetter seg der på grunn av gjeldsletteordningen. Hvis man skal tenke langsiktig, er dette svært uheldig, sier han.

UHR-lederen håper i det lengste på at det skal komme friske midler som kan finansiere gjeldssletteordningen.

— Men vi er bekymret over realismen i dette håpet, sier han.

Politikk

Vet ikke hvor pengene til gjelds­sletting skal tas fra

Vil styre selv

Under høringen fikk Grande ingen spørsmål fra komitémedlemmene om ordningen. Derimot var flere av politikerne opptatt av dimensjonering av studietilbud. I innlegget sitt viste Grande til omfordelingen av studieplasser innen sykepleie, som har skjedd uten forutgående drøftinger med institusjonene som må avgi plasser.

— Institusjonene må selv sitte i førersetet når det gjelder dimensjonering av studietilbudet. Vi er kritiske til statlig styring av dette, sa han.

Han sier til Khrono at dimensjonering av studietilbudet er noe institusjonene driver med hele tiden.

— Ved min egen institusjon, NTNU, vedtar styret årlig opptaksrammene og da justerer vi opp og ned på studietilbudet ut fra søkertall og behovene i samfunnet. Studietilbudet er mye mer dynamisk enn enkelte politikere ser ut til å tro, sier han.

statsbudsjettet

Flytter 100 studieplasser i sykepleie fra nord til sør

Kjemper for regional forskningsstøtte

Kommunenes organisasjon KS fikk starte ballet under maratonhøringen. Avdelingsdirektør Monica Fossnes Petersson var svært kritisk til forslaget om å avvikle Forregion.

— Forregion må videreføres, hvis ikke mister vi en velfungerende ordning og hullet i virkemiddeltrappa øker. Fordelen er at flere bedrifter går inn og jobber med forskning og innovasjon, noe som kan være en forløper til at de søker Forskningsrådet og europeiske midler, sa hun.

Også Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og FIN-foreningen for innovasjonsselskaper tok til orde mot avvikling av Forregion, som de påpekte er en inngangsbillett for å komme i gang med forskning.

Forskning

Næringslivet langt unna BNP-målet for forskning. Fra 0,82 til 0,89 prosent på 21 år

Etterlyser større innsats

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet var opptatt av de nye foreløpige tallene fra SSB for samlet FoU-innsats i 2024 som viser nedgang i næringslivets forskning, både nominelt og som andel av BNP. 

— Tallene en realnedgang fra 2023, og antall forskerårsverk har en nedgang på 2 200, hvorav 1 200 årsverk er i næringslivet. SSBs tall viser at vi nå står langt fra målet om at FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP, så her må det økt innsats til, sa hun.

Forskningsrådet mener også at regjeringens mål om at offentlig FoU skal utgjøre 1 prosent av BNP er for svakt, og mener andelen må opp til 1,2 prosent.

forskningsstatistikk

770 færre forskere ved universiteter og høgskoler

Endringslogg: 5/11 kl 10: Tall i sitat fra Mari Sundli Tveit er endret.