Debatt ● Sunniva Whittaker
Gjeldssletting må ikke skje på bekostning av institusjonenes handlingsrom
Mange kommuner har rekrutteringsbehov. Men er det gjeldssletteordning som gir mest effekt?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I forbindelse med budsjettforhandlingene foreslår regjeringen å innføre en gjeldsslettingsordning for kandidater med studielån som bosetter seg i kommuner med desentraliseringsindeks 6. Ordningen vil beløpe seg på 437 millioner kroner, en betydelig sum som det fortsatt er uklart hvordan skal dekkes inn. Argumentet for innføringen av denne ordningen er at kompetansemangelen merkes mest i distriktene.
At det er behov for tiltak som sikrer at kommuner i Distrikts-Norge får dekket sine kompetansebehov er rimelig ukontroversielt. Spørsmålet er hva som er mest treffsikkert.
For Universitetet i Agder er dette en problemstilling vi diskuterer mye med kommunene i fylket, hvorav 3 befinner seg i sone 6. I samråd med regionen har vi utviklet en rekke fleksible studietilbud som innbefatter desentralisert undervisning og praksis, samlingsbaserte og nettbaserte tilbud.
Tilbudene er utviklet for å dekke de kompetansebehovene kommunene selv melder om. Per i dag har vi tilbud om desentraliserte sykepleie- og vernepleiestudier, i tillegg til en rekke fleksible utdanninger bl.a. bygg-ingeniørutdanning. Vi har et tett og godt samarbeid med studiesenteret Lister Kompetanse, som både mobiliserer potensielle søkere og bidrar underveis.
Universitetets ledelse har jevnlige møter med både ordførere og kommunedirektører, og har vært på besøk til bedrifter i kommunene for å diskutere hvordan vi best kan bidra til at de klarer å tiltrekke seg den kompetansen de trenger. Vi legger til rette for at studenter kan skrive både bachelor og masteroppgaver i samarbeid med eksterne partnere i hele fylket, og oppmuntrer kommunene til å tilby praksis til våre studenter.
Dermed sørger vi for at kandidatene vi utdanner, får kjennskap til arbeidslivet i hele regionen.
Universitetet i Agder rekrutterer godt over 50 prosent av sine studenter utenfra Agder, og potensialet for kompetansetilfang er dermed stort. Derfor måler vi nettotilvekst til regionen i vår kandidatundersøkelse.
Forrige undersøkelse viste at ca. 30 prosent av kandidatene som hadde bosted utenfor Agder ved studiestart, hadde skaffet seg jobb i regionen. Dette er en positiv trend. I tillegg viste undersøkelsen at 85 prosent av kandidatene som var bosatt i Agder da begynte på studiene, ble værende i regionen etter fullført utdanning. Ikke overraskende er det størst tilvekst i Kristiansandsregionen, men vi har også klart å snu en negativ trend i Østre Agder.
Selv om flere kommuner opplever en hjerneflukt, bidrar forhåpentligvis den tette dialogen med universitetet i positiv retning. Ny kandidatundersøkelse kommer i januar og vi følger nøye med på tilveksttallene.
Nå kommer etter all sannsynlighet gjeldsletting inn på statsbudsjettet. Min bønn er at dette ikke skjer på bekostning av utdanningsinstitusjonenes handlingsrom.
Vi bruker mange ressurser på å nå det samme målet, nemlig å sikre kompetanse til hele landet. Dette er et langsiktig arbeid som krever innsats både fra kommuner, mulige arbeidsgivere og utdanningsinstitusjonene i fellesskap.
Effekten av gjeldssletting på rekruttering til distriktskommuner sammenlignet med målrettede tiltak slik jeg skisserer her, vet vi lite om. I påvente av et bedre kunnskapsgrunnlag, håper jeg at vi etter budsjettforhandlingene ikke kommer i en situasjon hvor vi må redusere vår innsats på dette feltet.
Det er under studiene høyere utdanningsinstitusjoner kan påvirke studentenes valg, ikke når de står ferdig utdannet med gjeldsbrev fra Lånekassen i hånden.
