Utstyrssmell for Statsbygg på ny NTNU-campus 

Kan det tenkes at Statsbygg brukte vanlige kontorbygg som utgangspunkt da de estimerte kostnadene til brukerutstyr på ny NTNU-campus til 618 millioner kroner?

Kan det rett og slett være at overskridelsene på flere hundre millioner skyldes at de la til grunn av byggene skulle fylles av åpne landskap med skrivebord, kontorstoler og skap, og ikke store laboratorier med dyr infrastruktur slik realiteten er?

Den mistanken ytret styremedlem Bjørn Skallerud på vårens siste styremøte ved NTNU, da styret fikk presentert overskridelser på opptil 300 millioner kroner i utgifter til brukerutstyr i forbindelse med NTNUs storslåtte campussamling, overskridelser NTNU må dekke av egen lomme. 

Bare til de to første byggetrinnene kommer en ekstraregning på 120 millioner kroner.

— Det er alt for omtrentlig å definere en slik ramme basert på erfaringstall fra andre prosjekter. Hva slags prosjekter er brukt? Det er bekvemt for Statsbygg å lempe ekstrakostnader over på NTNU, sier Skallerud til Khrono.

Livsvitenskapsbygget

Vil ikke bygge bomberom i nytt milliardbygg

— Uakseptabelt

Skallerud mener Statsbygg må finne bedre måter å estimere kostnader på, og viser til veterinærbygget til NMBU på Ås og Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo.

— De to sakene viser ikke akkurat en imponerende prosjektplanlegging og budsjettering, mener Skallerud.

Ved NMBU ble det en forsinkelse på to år og en budsjettoverskridelse på nesten 20 prosent, med den forklaring at det er et stort og komplekst prosjekt med mange tekniske installasjoner.

Og Livsvitenkapsbygget ved UiO er tre år forsinket, og det med en sluttregning på over 13 milliarder kroner, mot seks milliarder i budsjett, på grunn av krevende grunnforhold.

I deler av NTNUs campussamling er «stort og komplekst» og «tekniske installasjoner» regelen heller enn unntaket. Det samme gjelder krevende grunnforhold. Området fra der universitetet skal samles og ned til Nidelvens bredd er tross alt i stor grad bygd på kvikkleire.

— Jeg blir ikke overrasket om flere estimater har lav kvalitet, og at regningen blir mye større enn forventet, sier Skallerud før han vender tilbake til ekstraregningen på 120 millioner:

— En merkostnad på 120 millioner kroner for brukerutstyr i de to byggene, en dobling av kostnadene til utstyr slik jeg har forstått det, er for mye å ta for NTNU. Det må jo tas fra andre poster som kan påvirke kjernevirksomheten vår, og det er uakseptabelt.

styremøte

Kan bli helt andre planer for Senter for psykisk helse

— Overraskende

Under styremøtet sa også NTNUs direktør for campusprosjektet, Harald Bjørlykke, seg enig i at det hadde vært fint med mer korrekte estimater.

— Vi visste at budsjettet for brukerutstyr var trangt, men at overskridelsene skulle bli såpass store kom overraskende på oss, sier han til Khrono, og henviser til Statsbygg for spørsmål om hva som lå til grunn for estimatene.

Khrono har gjort gjentatte forsøk på å få svar fra Statsbygg om hva som ligger til grunn for estimatene de har brukt. I en epost-utveksling skriver Mette Siri Brønmo, som har kommunikasjonsansvaret for NTNU-prosjektet i Statsbygg, at de har basert seg på «erfaringstall fra flere relevante byggeprosjekter i Statsbygg og ellers i utdanningssektoren, samt tilpasset regjeringens krav om kostnadsreduksjon i prosjektet.»

På spørsmål om hvilke byggeprosjekter de har lagt til grunn, svarer hun at de ikke begrenser seg til enkeltprosjekter, men ivaretar mange variabler. De ønsker ikke å oppgi enkeltprosjekter fordi det «kan føre til at vi sammenligner epler og pærer, noe vi ønsker å unngå.»

Variablene som ivaretas er blant annet markedssituasjon, omfang, kvalitet og størst mulig grad av ombruk.

— Hva er det som har endret seg på tre år som forklarer sprekken?

— Vi ser at spesialarealene i delprosjektene har høyere kostnader, og kvadratmeterkostnaden øker på det jevne når kvalitetsmålene til NTNU skal ivaretas. 

— Så det du sier er at for eksempel materialteknologi, som alltid har vært planlagt inn i det bygget, krever dyrere utstyr enn dere opprinnelig hadde estimert?

— Den nye kalkylen for brukerutstyr er utviklet med utgangspunkt i alle delprosjektene som inngår i NTNU campussamling. Det er spesialarealer i flere av dem.

— Det er én kalkyle for brukerutstyr som gjelder hele prosjektet? Er det gjort noen tilpasninger av den, all den tid de er stor forskjell på hvilket brukerutstyr som trengs i de forskjellige delprosjektene?

— Vi har svart på dine spørsmål og mener våre svar belyser saken.

— Bjørn Skallerud i NTNU-styret mener dere jevnt over er dårlige på prosjektering og kostnadsstyring, eksemplifisert med Livsvitenskapsbygget og Veterinærbygget. Er det noe dere ønsker å kommentere på?

— Normalen er at byggeprosjektene våre ferdigstilles innenfor fremdriftsplanen og kostnadsrammen som er vedtatt, og i det ligger det at det er høy kvalitet på estimatene som er gjort i forkant. Veterinærbygget var et svært krevende prosjekt, der kostnadene gikk utover rammen. Det var et prosjekt utenfor normalen som vi har lært mye av, avslutter Mette Siri Brønmo.

ny campus

Fastlåst situasjon på NTNU