Vil ikke bygge bomberom i nytt milliardbygg

Tirsdag 29. april vedtok Stortinget en ny totalberedskapsmelding. I et bredt forlik bestemte stortingspolitikerne å ilegge eiendomsaktører plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. 

Det har nemlig ikke blitt bygget nye tilfluktsrom i Norge etter at myndighetene i 1998 ga dispensasjon fra forskrift om tilfluktsrom, som sier at bygg over 1000 kvadratmeter skal ha tilfluktsrom. 

Kravet har ikke tilbakevirkende kraft for bygg som allerede er påbegynt, men et av landets dyreste byggeprosjekter tar nå likevel grep for å være helt på den sikre siden og unngå å få en heftig regning i fremtiden.

I et brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver Ratio Arkitekter, på vegne av Statsbygg, at de ønsker en varig dispensasjon fra å bygge tilfluktsrom i Livsvitenskapsbygget.

«Livsvitenskapsprosjektet nærmer seg sluttfasen, og tomten er fullt utnyttet. For tiltakshaver og fremtidige brukere av bygget vil det medføre vanskeligheter, store konsekvenser, også økonomiske, dersom det allikevel skulle bli plikt til å bygge tilfluktsrom senere», skriver arkitekt Siri Meisal. 

Statsbygg har nylig fått innvilget en dispensasjon på inntil tre år.

beredskap

Slik ser eit tilfluktsrom på eit universitet ut

Er snart ferdig

Brevet er sendt i slutten av mars, altså før Stortinget vedtok totalberedskapsmeldingen.

Meisal skriver i brevet at det økte fokuset på tilfluktsrom og utviklingen i samfunnet ligger bak en henvendelse hun nylig sendte til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, for å få bekreftet at de ikke har en plikt til å bygge tilfluktsrom. 

Der fikk hun bekreftet at det må søkes dispensasjon fra kravet, noe Statsbygg ikke hadde fått beskjed om i forbindelse med rammesøknadene. 

Kunnskapsdepartementet ga i 2014 Statsbygg oppdraget med å bygge Livsvitenskapsbygget. Første rammesøknad ble sendt i 2018 og byggearbeidet startet i 2019. 

Så ble det oppdaget kvikkleire der bygget skulle reises, og prislappen skjøt i været. 

Løsningen ble å invitere Oslo universitetssykehus inn i prosjektet. En ny rammesøknad ble sendt i 2021. 

— Begge rammesøknadene er i henhold til de lover, regler og retningslinjer som gjaldt da søknadene ble sendt, opplyser kommunikasjonsleder i Statsbygg, Eva Kvandal. 

Livsvitenskapsbygget har i dag en prislapp på 13,3 milliarder kroner, og nærmer seg med stormskritt målstreken. Bygget skal være innflyttingsklart i årsskiftet 2026—27.

Bygg

Frykter at de ikke har råd til å bruke milliardbygg

Kan reise til Blindern

Kvandal sier til Khrono at Statsbygg på generelt grunnlag aldri kommenterer hvorvidt det er tilfluktsrom i deres bygg av sikkerhetsmessige årsaker. 

Hun legger til at det heller ikke er Statsbyggs oppgave å vurdere behovet for tilfluktsrom. 

— Det anslås at 1000 ansatte og 1500 studenter skal ha sitt daglige virke i Livsvitenskapsbygget. Hva slags hensyn har dere tatt for å sikre ansatte og studenter i en eventuell krisesituasjon, når bygget ikke har tilfluktsrom?

— Statsbygg forholder seg til gjeldende lover og regler ved oppføring av nybygg. De som oppholder seg i Livsvitenskapsbygget kan ved en eventuell beredskapssituasjon forholde seg til de tilfluktsrom som finnes på Blindern campus, sier Kvandal.

Plass til halvparten

Krigen i Ukraina og en mer anspent sikkerhetssituasjon globalt har satt Norges beredskap på kartet igjen. Særlig mangelen på tilfluktsrom har blitt aktualisert.

I Norge er det nesten 20.000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker. Det er cirka 19.000 private rom med cirka 2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige rom med 300.000 plasser, opplyser Sivilforsvaret. 

Med en befolkning på 5,5 millioner mennesker sier det seg selv at det ikke er plass til alle, selv om det heller ikke er målet. 

En oversikt fra NRK viser at alle våre naboland har bedre dekningsgrad enn oss. Best i klassen er Finland, der 80 prosent av befolkningen kan få plass i et tilfluktsrom, etterfulgt av Sverige (cirka 70 prosent), Danmark (cirka 60 prosent) og Norge (cirka 50 prosent).

Da regjeringen la fram forslaget til ny totalberedskapsmelding i januar, kommenterte daværende justisminister Emilie Enger Mehl at det er mer usikkerhet rundt oss. 

— Vi må ta vare på sivilbefolkningen, i tilfelle det skulle bli en verstefallssituasjon med krig eller væpnet angrep. Da er tilfluktsrom et av vernetiltakene vi trenger, sa Mehl til NRK. 

I tillegg til at nye bygg over 1000 kvadratmeter skal ha tilfluktsrom, ønsker  Stortinget også at regjeringen skal utarbeide en plan for hvordan man kan ta i bruk eksisterende infrastruktur, som tunneler og underjordiske stasjoner på jernbane og T-bane, som mulige tilfluktsrom.

Trøndere trenger tilfluktsrom

Selv om Livsvitenskapsbygget snart står ferdig, er det andre store byggeprosjekter som er i startgropen. 

Første spadetak i gigantprosjektet Campussamling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skjer i disse dager, og det skjer også uten at tilfluktsrom er en del av planen. 

Det reagerer lokale politikere på. Ifølge Adresseavisen sliter byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge (H) med å finne nok tilfluktsrom til å huse Trondheims befolkning. 

— De må vurdere om tilfluktsrom kan bygges i campussamlinga. Når staten bygger egne prosjekt, så er det åpenbart at man må tenke på det, sier byrådslederen til avisa.

Selv om byggingen ikke har kommet skikkelig i gang, er det lite trolig at planene kan endres på nå.

Brygard i Sivilforsvaret forklarer at det vil ta litt tid før det nye regelverket for tilfluktsrom trer i kraft. 

— Regjeringen understreker også dette i totalberedskapsmeldingen, hvor den skriver at dagens praksis ikke skal avvikles før nytt regelverk og kriterier er på plass. Sivilforsvaret kan derfor ikke pålegge utbyggere å bygge nye tilfluktsrom i dag.

Endringslogg, 20.05.2025, kl. 13.26: Det ble i første versjon skrevet at Livsvitenskapsbygget har fått varig dispensasjon fra å bygge tilfluktsrom. Det er nå endret til at de har fått en dispensasjon som varer inntil tre år. I første versjon er arkitekt Siri Meisal sitert på svarene under andre mellomtittel. Riktig avsender av svarene per e-post er Eva Kvandal i Statsbygg.

Universitetet i Oslo

Vil ikke inngå kontrakt med Statsbygg før 100 millioner­kroners­spørsmål er avklart