Forskningsintervjuene ble en befriende møteplass for Bente 

— Hei, hva har du forsket på?

— Jeg har forsket på graviditet hos kvinner som har en historie med spiseforstyrrelser. Jeg har gjennomført en forløpsstudie, der jeg fulgte kvinnene gjennom svangerskapet og til seks måneder etter fødsel. Jeg var opptatt av erfaringer knyttet til endringer, både når det gjelder kropp, identitet og relasjoner.

FAKTA

Bente Sommerfeldt

• Har levert avhandlingen «Bodies out of control — Qualitative studies of pregnancy and early motherhood experiences among women with a history of eating disorders»
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 20. oktober 2025

— Du har jobbet en del år, så hvorfor ville du ta doktorgrad nå?

— Jeg har alltid hatt et ønske om å supplere egen kompetanse. For tolv år siden begynte jeg å arbeide i det private, og jeg har blant annet vært med i en pilotstudie ved Modum bad. Der møtte jeg kvinner som hadde barn som var fem år og yngre, og disse kvinnene fortalte om hvordan både kroppen, men også forholdet til mat, endrer seg gjennom svangerskap og etter fødsel. Å få barn gjør at man kjenner egen kropp på nye måter. Jeg søkte forskningsmidler, og fikk støtte fra Sanitetskvinnene.

— Hvordan har du jobbet med avhandlingen?

— Jeg har vært i kontakt med både jordmødre og helsesykepleiere, og opplever at det særlig ved helsestasjonene er både kunnskapshull og kompetansehull: Dersom man oppdager tidlig at en gravid kvinne har utfordringer knyttet til mat, kan man også hjelpe tidlig. Jeg trodde det skulle bli vanskelig å få tak i kvinner som ville snakke om dette, men det var det ikke. Jeg har ikke hatt et klinisk utvalg, men et utvalg av kvinner som selv tok kontakt med meg. 

— Hvor lenge siden var det at disse kvinnene ble behandlet for en spiseforstyrrelse?

— Ingen av dem var i behandling nå, men alle har hatt en historie med spiseforstyrrelser, og i snitt hadde de vært behandlet i sju år. Jeg hadde dessverre ikke med noen med overspisingslidelse, men kvinner med anoreksi og bulimi.

— Hva finner du?

— Jeg har skrevet tre artikler, og jeg finner at 23 av 24 kvinner opplevde en forverring av forhold til mat og kropp i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette opplevde de uavhengig av om de var førstegangsfødende eller ikke. Noen av kvinnene sa at det andre svangerskapet var verre enn det første.

— Hvorfor er det slik?

— Man måler og teller, det handler om kurver og nummer. Noen kjenner for eksempel på at de la på seg mer i andre svangerskap enn i første — uten å tenke på at alle svangerskap er forskjellige. Og mens man måler og veier mor under svangerskapet, er det bare fokus på barnets vekst etterpå. Kvinnene i min avhandling sier at de skulle ønske at de fikk bedre hjelp, de opplever at det er lite fokus på mor. Jeg mener at helsesykepleiere og jordmødre ikke bare må veie, men også spørre under svangerskapet. Hva er grunnen til at en kvinne ikke går opp i vekt? Og når man oppgir at man er kvalm, hva er grunnen til det? Dersom man hjelper mor til å få et bedre forhold til mat, hjelper man også barnet!

— Hva syntes du var mest krevende med å ta doktorgrad?

— Jeg tok jo doktorgrad samtidig som jeg gjorde mye annet, så jeg synes intervjuene med kvinnene var en befriende møteplass. Her skulle jeg ikke være terapeut, men bare kunne utforske. At man får mulighet til å forske gjør man også til en bedre kliniker. Men utfordringen var nok at jeg gjorde mye annet også. Jeg skulle jobbe i 80 prosent med avhandlingen over fire år, så jeg reduserte annet klinisk arbeid.

— Men ble det 80 + 20, eller ble det 80 + en del mer?

— Jeg sluttet å telle timer! Jeg brukte fem år på å bli ferdig. Dels fordi jeg gjorde andre ting, og dels fordi det kom en pandemi.

— Angret du noen gang på at du gikk i gang?

— Nei, jeg gjorde ikke det. Men jeg satt med en datamengde som var ekstremt stor: Seks timer med 24 kvinner i to runder. Og dette skulle transkriberes.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg er faglig direktør ved Villa SULT, og jeg ønsker å jobbe mer med familier. Håpet er å kunne lage en nasjonal opplæringsplan knyttet til psykisk helse, mat og kropp, og at denne kan brukes til å øke kompetansen hos dem som jobber ved helsestasjonene. Dette er work in progress, kan man si. Jeg jobber også med en variant av en postdok, her har jeg en skisse.