Forsket på gjerder laget av lyd og strømstøt. — Vært litt kontroversielt  

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har sett på hvordan ny teknologi, som heter virtuelle gjerder, påvirker dyrevelferden til geit, sau og storfe. Dette var helt ny teknologi i Norge da vi startet å forske på det. Det var ikke kommersielt. Det var viktig å dokumentere om det påvirket dyrevelferden i en positiv eller negativ retning, særlig opp mot Mattilsynet. 

— Hvordan fungerer virtuelle gjerder?

— Dyrene har et halsbånd med en liten boks, kalt en klave. Den inneholder GPS-teknologi og har et simkort som gjør at klaven kommuniserer via en app på bondens smarttelefon eller nettbrett. Det er et gjerde for å gjerde inne husdyr, kun tillatt på sau, geit og storfe. Da tegner bonden opp et gjerde med GPS-plotter på appen på telefonen sin, som sendes til klaven via mobilnettverket. Når dyret beveger seg mot det virtuelle gjerdet, så vil GPS-en via satellitt si fra til klaven at nå nærmer den seg gjerdet, og så vil klaven spille et lydsignal som indikerer for dyret at det er ved gjerdet. Fortsetter dyret videre ut av gjerdet, så vil lydsignalet spille en høyere toneskala i maks tjue sekunder, før dyret får et lite strømstøt. 

— Vi ser at under innlæring så har ikke dyrene noen forståelse for hva lydsignalene eller skalaen er. Det er nøytralt stimulus for dyret. Etter et par ganger, når de har hørt lyden og naturligvis ikke har snudd og dermed fått støt, så lærer dyrene å assosiere lyden med strømstøtet. Da endrer det sin egen atferd når det hører lydvarselet. De må endre atferd når de hører lyden, basert på vanlig læringsteori. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det startet med at jeg var ferdig med masteren min i 2017 og så var det kommet inn en henvendelse til NMBU om man kunne gjøre et mindre forskningsprosjekt på å se på selskapet Nofence sitt bruk av virtuelle gjerder på geiter. De var allerede i gang med en pilot med geiter. 

— Prosjektet varte i tre måneder. Jeg synes det var spennende, og jeg liker både geiter og bønder. Det endte med at jeg jobbet som tekniker og samlet inn data, og skrev en rapport høsten 2017. Vi gjorde også et ekstra forsøk på storfe, fordi vi fikk ekstra midler. Så innså Nofence at de kom til å måtte dokumentere mer, sammen med forskningsmiljøet på dyrevelferd. Så da fant de ut at de likeså godt kunne ha en nærings-ph.d. som allerede kjente til teknologien. Da ble det sendt en søknad til forskningsrådet om en nærings-ph.d. hvor jeg fikk den stillingen. 

— Hva har du gjort av metode? 

— Vi har samlet inn mye data fra klavene, og da har det hovedsakelig vært fokus på lyd og strømstøt, som har vært det store spørsmålet fra Mattilsynet. Det handler også om en aksept i samfunnet. Vi har brukt mer deskriptiv statistikk på dataene vi har samlet fra klavene, pluss atferdsobservasjoner på dyrene på beitene mens de gikk med klavene. Vi har også gjort noen videoanalyser. Vi ser at det er krevende på store beiteområder med dyr som beveger seg fort. Så har vi gjort hjertekrevensmålinger på dyrene for å se om vi kan få noen svar på fysiologiske responser. 

— Hva finner du?

— Når vi har bearbeidet dataene med lyd og støt så ser vi at antall støt går ned etter hvert som dyrene lærer det. Vi har undersøkt hvor fort disse dyrene kan lære seg teknologien, noe som har vært veldig viktig. Hvor fort skjønner de at lyden er «gjerdet»? Så har vi sett på hvor mye lyd og støt får erfarne dyr, sammenlignet med de som er uerfarne. Så har vi da beregnet det vi kaller suksessrate, hvor vi ser at jo mer uerfaren du er, jo lavere suksessrate har du, kontra de som er erfarne og har høy suksessrate. Man ønsker at dyr i disse systemene får så få støt som mulig. 

— Jeg syns det var spennende at etter kun et par kontakter med lyd/støt så snur flere og flere dyr på lyden. Vi ser det er god progresjon fra dag 1 til dag 3. Vi ser at antall støt mot antall lyd går veldig ned. Noen ganger hender det noen prøver seg likevel. Det handler om at de er dyr, de kan ha høy motivasjon for å gå litt lenger fordi det er noe fristende gress eller busk. Det vi også så var at det var ganske store individuelle forskjeller. Ett dyr fikk i en forsøksperiode over 1000 lydvarsler. Den som fikk minst i samme forsøksperiode fikk 10 lydvarsler.

— Vi gjorde noen forsøk med personlighetstester for å se om vi kunne koble antall lydvarsler og støt med personlighetstype. Vi fikk ingen effekt av det, men det kan være flere grunner til det. I annen forskning ser vi nemlig at det kan samsvare: Det er individuelt hvor tøffe dyrene er til å gå fremst i flokken. Andre dyr er følgere, som vil få mindre lyd og strømstøt i et slikt system. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det som kanskje har vært litt krevende er at gjerde-systemet har vært litt kontroversielt. Vi har sett veldig tydelig respons på dyrene som har vært i systemet, og at de har mestret systemet veldig fint. Jeg kommer fra etologi-miljøet, der man jobber for hele tiden å få mer positive erfaringer for dyrene. Det å jobbe med strømstøt er å gå motstrøms. Det er ikke fordi jeg nødvendigvis fremmer strømstøt, og det å bruke aversjon i husdyrtrening er noe man ønsker å bevege seg litt bort fra. Til sammenlikning blir det som å ha strømgjerde uten strøm. Da oppfatter dyrene raskt at det bare er en tråd, og de går gjennom.

— Å forske på noe med negativ forsterker har vært litt krevende. Men, så har det vært motiverende fordi man ser at det også gir en mulighet for at bruken av teknologien vil påvirke dyrevelferden veldig positivt. Og så blir man jo heia på av 50 prosent av fagmiljøet, som syns det er en spennende teknologi i næringen, beitedrift, som har hatt lite utvikling. Så det har gjort at jeg har holdt ut. Og det å se systemet i praksis og se at det fungerer. Det har støttet opp under at det er viktig å forske på det, og vise til resultatene vi har fått. 

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Mange ganger! Mange ganger. Men jeg må si at jeg har hatt en veldig gøy jobb, og jeg har jo jobbet med dyrevelferden i firmaet, som næringsPHD. Jeg har ikke jobbet fullt med avhandlingen hele tiden. Jeg har fått gjøre veldig mye gøy ved siden av. Det har veid opp for de litt tunge tidene. Det har vært krevende, blant annet da jeg hadde forsøk på gang i to forsøksfelt, samtidig som jeg måtte sitte på obligatoriske forelesninger og visste at mannen min var på legevakta med en datter med brukket kragebein. Jeg skulle vært tre steder på en gang. Jeg har vært litt låst i tider det har vært hektisk, og så har det vært veldig spennende andre tider.

— Kom du i mål på normert tid?

— Nei. Det er jo mange årsaker til det, det ble mye mer jobb i firmaet til tider, fordi det var stor interesse for særlig det regulatoriske arbeidet, internasjonalt. Jeg har brukt mye tid på å dokumentere hva man fant underveis. Så kom covid, som gjorde det vanskelig å få kvalitetstid med veiledere, fordi man stengte ned universitetene. Jeg begynte i april 2018 og disputerte mars 2025. 

— Det siste året har jeg hatt 0 prosent stilling med doktorgraden og jobbet fullt, så jeg har gjort det på fritiden. Det har vært «hobbyen» min. Jeg hadde ei jente på tre år omtrent da jeg startet. Så da jeg disputerte, kunne hun ikke huske noe annet enn at jeg har holdt på med doktorgraden. Det var deilig å bli ferdig. Jeg har pendla og har hatt barn, har hatt dyr hjemme og det har vært krevende. Firmaet er i Molde, jeg bor i Horten, og har pendla til universitetet på Ås. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Godt spørsmål. Jeg har beveget meg litt vekk fra etologifagfeltet de siste årene. Jeg har jobbet som bærekraftsansvarlig i et jordhelsefirma, og har vært klimarådgiver i Norges Bondelag. Det er litt på siden. Så det er vanskelig å si hva jeg vil gjøre, men jeg tenker dette med dyrevelferd og bruk av utmarksressurser, særlig bruk av ny teknologi for bønder, det er noe jeg kan bruke kunnskapen min til. 

— Jeg synes dette å være nærings-ph.d. har vært litt krevende. Jeg har fått mange spennende muligheter og har gjort ting jeg syns er veldig gøy. Det har vært krevende å definere hva som er doktorgradsarbeid og hva som er jobb. I perioder føler man at man gjør mye i firmaet som går utover doktorgradsarbeidet. Jeg har vært veldig heldig og det vil jeg trekke fram — jeg har jobbet med noe som mange syns har vært veldig spennende og interessant, og det syns jeg var spennende å få formidle populærvitenskapelig. Det har gitt meg masse energi.