Studenter skriver bevisst dårligere for å unngå KI-mistanke. — Ikke gjør det

— Studenter har fortalt at de med vilje brukte dårlig språk når de skrev, for ikke å bli mistenkt for KI-juks. 

Dette fortalte Mathilde Rebnord nylig i Khrono. Sammen med to andre studenter ble hun anklaget for å ha brukt kunstig intelligens i en gruppeoppgave. Selv nekter de for dette.

Rebnord fortalte på LinkedIn hva som hadde skjedd. Der skriver hun også:

«Me er no livredd for å levere våre eksamen i frykt om at den upålitelige generatoren skal ta oss. Me er no nødt til å med vilje skrive èin dårlig formulert eksamen for å ikkje bli mistenkt èin gong til.»

Kuns­tig in­tel­li­gens

An­kla­get for fusk av KI-detektor. — Folk er redde

Språket vekker mistanke

Flere sensorer som mistenker studenter for KI-juks, har blant annet trukket fram språket til studentene som grunnlag for mistankene. 

Her er noen eksempler fra artikler i Khrono: 

• Tunglest, avansert og presist akademisk språk, med fravær av skrivefeil og uklare formuleringer, skrev én sensor. 
• Ordene «karakterdesign» og «bildebokmediet» fikk en annen sensor til å reagere. 
• Språket skilte seg tydelig fra pensumlitteraturen, blant annet fordi begrepene studenten brukte var liknende de som KI bruker, vekket mistanke om juks. 
• En annen reagerte på uvanlig og utsmykket og sterkt polert språk, der også grammatikken var feilfri. 

Debatt ● Tone C. Gadmar

Studentene er redde for å bli beskyldt for KI-fusk. Det er vårt ansvar

— Trist

Kristin Bech er professor i engelsk språk ved Universitetet i Oslo og har erfaringer med studenter som skriver innleveringer på engelsk, ofte med norsk som morsmål. Hun synes absolutt ikke at studentene skal legge inn språklige feil og uklare formuleringer for å unngå å mistenkt for KI-fusk.

— Nei, studenter, dere må skrive så godt dere overhodet er i stand til. Ikke vær redde for å være for flink. Det vil være trist hvis dere gjør språket deres dårligere, sier hun. 

— Det som er med KI-språket, er at det er vanskelig å sette fingeren på konkrete trekk. Når jeg leser besvarelser og mistenker at KI er brukt, er det ofte vanskelig å si hvorfor. Men jeg er en erfaren leser og har lest tusenvis av studenttekster, og ut fra det vet jeg hvordan studenttekster typisk er. Det er litt som bonden som er på et marked som selger kyr, han vil med en gang se hva som er ei god ku. Slik er det med studenttekster også. 

Erfaringene gjør altså at de vitenskapelig ansatte vet hvordan studenter skriver, ifølge Bech.

— Hvis tekstene skiller seg ut, gjelder det ikke bare ortografi og tegnsetting, men måten de skriver på. Vi ser at det ikke er normalt studentspråk. Når en ansatt mistenker bruk av KI, så stemmer det i de aller fleste tilfellene, vil jeg påstå. 

film

Slik prøver professoren å motivere studentene til mer lesing

— Også ansatte stresser

At studenter legger inn feil for å unngå mistanke, er kontraproduktivt, mener professoren. 

— Det er for øvrig ikke bare studenter som stresser, men også ansatte. Vi lurer på om studentarbeider er generert av språkmodeller, og har ingen måte å bevise det på. Og så må vi bruke tid på å lese noe som potensielt ikke er skrevet av noen. 

Selv sier professoren til studentene sine at hun heller vil ha innleveringer som ikke er perfekte. Gi meg feilene deres, da kan jeg hjelpe dere videre, er ett råd hun gir. 

Et annet råd hun gir dem, er å ha en tydelig kommunikasjon med underviser om hva som er forventet. Hun gjør det for eksempel klinkende klart at det i hennes emner ikke er lov å bruke KI.

kunstig intelligens

Slakter NTNUs forslag til nye KI-regler. — Fjernt

— Ikke kjent for gode tekster

Førsteamanuensis Margrete Dyvik Cardona er enig med Bech. I et innlegg i Khrono skriver lingvisten ved Norges Handelshøyskole at tre ferdigheter er viktige for å flagge en KI-generert tekst når det ikke foreligger faktafeil: Sterk språklig intuisjon, erfaring med tekst og formell lingvistisk kunnskap. 

— Skriver du en god og feilfri tekst på norsk, så kan dette absolutt ikke være nok til å mistenke bruk av KI, sier hun til Khrono. 

Nå skal hun selv forske på KI-språket i fagtekster. 

Cardona avviser at språkrobotene er så språklig sterke. 

— Språkroboter er ikke først og fremst kjent for å skrive gode tekster, og er ikke identifiserbare først og fremst fordi de skriver spesielt gode tekster. Det er derimot utvalgte språklige mønstre som gjør at man kan kjenne igjen KI-generert tekst. 

Cardona presiserer at det at man ser ett eller to mønstre, ikke er nok til at sensor får mistanke. Det må være gjentatte og flere mønstre, sier hun til Khrono.

Får alarmen til å gå

I innlegget i Khrono nevner hun noe som er typisk for KI-språket, som kan få alarmen til å ringe hos en sensor.

En KI-generert tekst bruker gjerne en setning med en kort innledning, fulgt av tre elementer som ramses opp. En slik setning kan være:

«Vår suksess er forankret i en sterk helsekultur bygget på etikk, tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig faglig utvikling».

Oppdager man åtte til ti slike setninger i en tekst på en halvannen side, bør leseren bli mistenksom. 

Noe annet man kan se på, er overforbruk av det som kalles for demonstrative pronomen som «denne» eller «det». Dessuten elsker KI bestemte ord som underscore (understreke), delve (dykke) og foster (oppdra, fremme). En overhyppighet av disse kan gi sensorer en skjellig grunn til mistanke. 

Et annet språklig KI-fenomen er bruken av lang tankestrek, som ikke er så vanlig å bruke i det norske språket. 

— Studenter må absolutt ikke late som at de skriver dårligere enn de gjør. Skriv så godt dere bare kan. Jeg kan ikke garantere at dere ikke blir mistenkt for juks, men da har sensorene dårlig forståelse av KI-språket. Du blir ikke tatt fordi noe er godt skrevet, men fordi det er gjentatte mønstre, og da skal det altså være flere av dem, sier Cardona til Khrono.

Unngår chatbot-språk

Christoffer Janson (25) er blant studentene som kjenner KI-presset når han skriver. Han tar en mastergrad i informatikk ved Universitetet i Bergen. 

— Jeg er veldig obs på hvordan jeg skriver for å unngå å høres ut som en chatbot, forteller han. 

Å skrive med egne ord er viktig for Janson, og han begrenser derfor KI-bruken.

— Jeg passer bevisst på at skrivestilen min ikke blir farget av den typiske ChatGPT‑måten å formulere seg på, sier han. — Derfor genererer jeg KI tekster i svært liten grad selv.

I tekniske studier er KI-bruk akseptert, men kun til et visst nivå.

— Emneansvarlig gir oss restriksjoner på hvor mye vi får bruke KI, og de ønsker ikke at vi skal bruke det for mye, forteller Janson.

Masterstudenten bruker KI til å forklare ham komplisert fagstoff, men han er oppmerksom på at han ikke skal lene seg for mye på språkroboter. 

— Når jeg får forklaringer fra KI, er jeg i etterkant bevisst på å formulere teksten fra eget hodet, og unngå å skrive på samme måte som chatboten svarte meg, forteller Janson. 

Feil på feil

Én ting er språklige mønstre og hyppig forekomst av enkeltord, er annen ting er hvor dyktige språkrobotene er i kommaregler og annen grammatikk. 

Språkrådet undersøkte i fjor hvor gode fire av språkrobotene egentlig er i bokmål og nynorsk, og skrev deretter en rapport om hva de fant ut. Feilene ble plassert i tre kategorier: Tekniske feil (tegnsetting, som komma), grammatiske feil og tekstfeil (inkludert anglisismer). 

Konklusjonen fra Språkrådet ble at feilene satte et sterkt preg på tekstene som ble gransket. Hovedfunnene ble at alle språkmodellene gjør så mange feil at tekstene vil trenge grundig språkvask og korrektur før eventuell publisering. Videre mestrer de bokmål bedre enn nynorsk. 

Avdelingsdirektør Daniel Gusfre Ims forteller at grammatiske feil blant annet var feil kjønn på ord og manglende samsvar (kongruens). 

Han gir oss et eksempel: «Den hvite landskapet». 

— Det er et det at det er et ord mellom «den» og «landskapet», som bidrar til feilen. 

Et annet eksempel er språklige uttrykk som språkrobotene misforstår, for eksempel: «Han tok et raskt sukk av koppen.»

— Bruk egen språk­kompetanse

Anglisismer er det også en del av, som denne: «På et blunk var rommet tilbake i orden.»

— Undersøkelser har vist at KI-språk har mer av synonymer til engelske ord. På norsk kan vi si demonstrere noe, men ofte bruker vi vise noe. Vi kan på norsk også si separere, men vi bruker ofte skille. Der vil kanskje språkrobotene overbruke demonstrere og separere. Det er ikke feil, men det slår deg når du leser tekstene, sier Ims.

KI bruker også norske kommaregler feil og følger heller de engelske reglene. 

På bakgrunn av funnene mener Ims at det trengs språkkompetanse for å vurdere og ettergå tekstene fra språkrobotene. 

— For den allmenne bruker er det viktig å være oppmerksom på at det er gode grunner til å ha språkkompetanse selv og ikke stole på alt som kommer fra KI. 

KI om KI

KI-språket har altså mange særtrekk og tråkker selv i baret ved å skrive en del feil. Hva sier ChatGPT selv om hva som er typisk språk for språkmodellen? Khronos journalister spør og får til svar:

— Et typisk ChatGPT-avsnitt på norsk kan for eksempel høres slik ut, svarer språkroboten, og eksemplifiserer: 

«I dagens samfunn er det viktig å ha en helhetlig forståelse av utfordringene vi står overfor. Samtidig åpner utviklingen for nye muligheter. Det er derfor avgjørende å finne en balansert og bærekraftig tilnærming som tar hensyn til flere faktorer.

Det er grammatisk fint, men også litt glatt, upersonlig og «for korrekt», er språkrobotens karakteristikk av eget språk.