Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
KI-mistanke
Frikjent for mistanke om KI-juks. Mister likevel et helt studieår
Selv om mistanken om fusk på bacheloroppgaven ble frafalt, fikk de ikke vitnemål i tide. Nå må Hans Hubak Fausel og Isak Mosand Fridstrøm utsette studiene i ett år. Fuskeadvokat reagerer kraftig.
Publisert
— Det er merkelig at en mistanke om juks skal være nok til at vi får ett år med tapt studieprogresjon. Nå blir jeg nødt til å finne meg en jobb det neste året og søke på nytt neste år, sier Hans Hubak Fausel.
Det samme gjelder Isak Mosand Fridstrøm.
— Dette betyr at jeg kommer ett år seinere ut i arbeidslivet med lønn basert på hva jeg har studert. De økonomiske konsekvensene er store, sier Fridstrøm.
Mistenkt for KI-juks
I mai leverte de to studentene inn en bacheloroppgave i psykologi ved Universitetet i Innlandet.
Da medstudentene den 20. juni mottok sensur, henvendte Fausel og Fridstrøm seg til universitetet og lurte på hvor det ble av sensuren deres.
En time seinere kom det beskjed om at de var mistenkt for fusk. Deretter gikk det ei uke før de mottok et offisielt varsel om at det var KI-fusk de var mistenkt for.
Etter nesten to måneder konkluderte universitetet med at mistanken om fusk var frafalt — uten at saken var behandlet verken i lokal eller sentral klagenemnd.
— Vi lo egentlig litt da vi fikk den første beskjeden om fusk og tenkte at dette kan da umulig ta mer enn et par dager å få oppklart, sier Fausel.
Fridstrøm er enig.
— Jeg tenkte at dette ville ordne seg.
«Tunglest»
Sensor skrev i sin vurdering at studentene mistenkes for å: «… presentere innhold som er frembrakt ved hjelp av kunstig intelligens eller annen teknologi som sitt eget arbeid.»
Videre het det at ved første skumlesing gikk alle interne varsellamper for KI-generert tekst av. Sensor pekte blant annet på at oppgaven var utrolig tunglest med et avansert og presist akademisk språk. Fraværet av skrivefeil og uklare formuleringer ble også trukket fram som mistenkelig.
Ett av eksemplene sensor gir, er at beskrivelser av metode og litteratursøk inneholder en ekstrem presisjon:
«Vi brukte ikke trunkering, fordi Orias søkealgoritme bruker diverse teknikker som erstatter dets funksjon og dermed gjorde trunkering kontraproduktivt.»
27. juni fikk de to studentene innsyn i hva sensor hadde sagt om oppgaven.
— Da vi leste eksemplene, lurte vi på hva dette er. Det virket useriøst. Vi opplevde at vi ble tatt på noe vi ble oppfordret til av foreleserne, sier Fausel.
De leste grundig bacheloroppgaven på nytt.
— Den var ikke feilfri. Da vi leste gjennom, fant vi mange skrivefeil. Det virker som at sensor ikke hadde lest gjennom oppgaven nøye, sier Fridstrøm.
De beskriver seg selv som ganske perfeksjonistiske. De forteller at de diskuterte setning for setning i oppgaven flere ganger og brukte mye tid på språket. Var det riktig norsk? Var det riktig tegnsetting?
Måtte vente til midten av august
Sommeren ble preget av stress, kaos og usikkerhet. Fausel prøvde å få tak i informasjon og få avklart om mistanken gikk videre til nemnd eller ble frafalt.
Redegjørelsen ble sendt til en saksbehandler den siste dagen i juni. Studentene prøvde så å få tak i saksbehandleren flere ganger, for å høre når det kom mer informasjon og når saken deres vil bli behandlet, men vedkommende var på ferie.
På eksamenskontoret fikk de vite at ingen ville se på saken deres før i midten av august.
Frafalt mistanken
August kom. 11. august sendte Fridstrøm e-post til rektor ved Universitetet i Innlandet og oppfordret til fortgang i saken på grunn av fristen for å levere vitnemål til videre studier.
15. august kom altså konklusjonen fra Universitetet i Innlandet om at de frafalt mistanken om juks.
— Det var en ekstrem lettelse, særlig fordi vi fram til da ikke hadde fått noen pekepinn på hvor lang tid dette ville ta. Vi måtte selv søke rundt og lese oss opp på regelverket og hvordan slike saker blir behandlet, sier Fridstrøm.
Trøbbel uten vitnemål
Begge ønsket opprinnelig å ta en master i psykologi ved NTNU, men universitetet godtar ikke betinget opptak. På grunn av forsinkelsene med vitnemålet ga Fridstrøm opp NTNU og søkte seg inn på Universitetet i Oslo (UiO), der han fikk betinget opptak. Han flyttet derfor fra Lillehammer til hovedstaden.
Universitetet i Oslo utsatte fristen for å laste opp vitnemålet tre ganger, der siste frist ble satt til 29. august.
Fausels plan B om å søke seg til klinisk master i Polen røyk også siden dette universitetet, i likhet med NTNU, ikke aksepterer betinget opptak.
Nå gjaldt det å få studiekameraten inn i Oslo.
Universitetet i Innlandet publiserte sensuren 28. august og vitnemålet var klart samme dag. Da fikk de enda et slag i ansiktet. Med karakteren C på bacheloroppgaven kom Fridstrøm likevel ikke inn på studiet i Oslo.
Poenggrensene for 2025 er offentliggjort. Begge sier de ville kommet inn på NTNU dersom de hadde fått karakteren i tide.
— Må behandles raskere
Fausel og Fridstrøm er svært skeptiske til at forskrift og praksis ved Universitetet i Innlandet er slik at et helt studieår kan glippe selv om det viser seg at de ikke jukset. Nå lar studentene seg intervjue av Khrono med håp om at framtidige saker skal behandles raskere. Og de vil at studenter skal være klar over hva konsekvensene kan bli de hvis de får rettet en mistanke om fusk mot seg.
— Det burde være et lovverk som sier at hvis det fattes mistanke om fusk, så bør det avklares om saken skal gå til nemnd eller ikke — før fristen til å laste opp vitnemål til masterstudiet går ut. Dette framstå som en veldig enkel løsning på et veldig betydelig problem, sier Isak Mosand Fridstrøm.
Hans Hubak Fausel sier de forstår at universitetet har en plikt til å undersøke en mistanke om fusk.
— Det har sikkert aldri vært mer juks enn akkurat i dag på grunn av kunstig intelligens, men bevisbyrden må komme studentene til gode. Dessverre er ikke lovverk og standard praksis lagt opp slik at dette skjer. Det er trist og det kommer til å bli trist for andre studenter også.
At saken deres ble så kraftig forsinket fordi ansatte var på ferie, er også noe de reagerer på.
— Det er mange jobber i verden der man ikke kan ha en hel stab på ferie samtidig. Hvorfor skal det være annerledes i akademia på et tidspunkt der det er viktig for alle studenter å få vitnemål for å søke seg videre til neste studium, spør Fausel.
Advokat Magnus Stray Vyrje mener universitetene tar for lett på slike saker og kan bli erstatningspliktige (se nederst i artikkelen).
Ny kommisjon med ny sensur
Universitetet i Innlandet sier de tar saker med mistanke om fusk på høyeste alvor. Prodekan for utdanning Ingeborg Flagstad sier det i slike saker er krav om grundig undersøkelse. En kommisjon blir opprettet som gjennomfører ny sensur. Dette tar tre uker.
— Når en slik sak oppstår på slutten av et bachelorløp, gjør kravet til undersøkelser at det er vanskelig å rekke fristen for å ettersende vitnemål.
Flagstad viser til at alle universiteter og høgskoler har samme framgangsmåte og krav til grundige redegjørelser.
— Hvorfor er praksisen til universitetet slik at det tar så lang tid å få avklart dette spørsmålet?
— Når det oppstår mistanke om fusk så får studenten beskjed og mulighet til å svare. Det er flere involvert i oppfølgingen, både i administrasjonen og fagmiljøet. En del av rutinen er at oppgaven sensureres på nytt av en ny og uavhengig kommisjon.
— Burde dere ikke ha beredskap om sommeren for å håndtere slike saker, slik at de blir raskt avklart med tanke på videre studier?
— Vi har ansatte på jobb gjennom sommeren. Når det gjelder innlevering av bacheloroppgaver, er det en avveining mellom å gi studentene så lang som mulig tid på å bli ferdig med oppgaven og en frist som gjør det mulig å bli ferdig med sensuren før sommeren. Vanligvis går dette bra, men i tilfeller med mistanke om fusk så er det lite å gå på for å rekke fristene, sier prodekanen.
— Forstår ulempene
— Studentene opplevde at Inn var vanskelige å få tak i og at informasjonen var mangelfull. Hva sier dere til denne kritikken?
— Vi beklager at studentene opplevde dette, og vil bruke denne saken til å se om det var noe vi kunne gjort annerledes.
Flagstad sier universitetet forstår ulempene denne saken har hatt for studentene, men at de må ta alle saker med mistanke om fusk på alvor.
— I dette tilfellet, når det ikke er lenger grunnlag for mistanke om fusk, så skjønner vi godt at det oppleves ekstra urettferdig.
— Hva er din kommentar til at seine avklaringer fra dere førte til at begge mister ett studieår?
— Vi har forståelse for studentenes situasjon og de ulempene dette har medført for dem, men det er vanskelig å se at saken kunne vært avklart før fristen for å ettersende vitnemål, sier prodekan Ingeborg Flagstad.
— Erstatningsansvarlig
Advokat Magnus Stray Vyrje har bistått flere studenter som har blitt anklaget for fusk. Vyrje sier det ikke er uvanlig at de ikke får sensur på besvarelsen. Dette skjer som følge av at administrasjonen, ofte uten forutgående varsel og vedtak, sperrer sensuren fram til mistanken om fusk enten er frafalt av institusjonen, eller avgjort av nemnd for studentsaker.
— Min opplevelse er at institusjonene tar for lett på studentens krav på sensur og rettssikkerhet i slike situasjoner. Beslutningen om å sperre sensuren sitter for løst.
Rettslig sett må vedtak om sperring av sensur anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, ifølge Vyrje. Dette utløser krav om forhåndsvarsel, begrunnelse, utredningsplikt og klageadgang.
Slik Vyrje vurderer det, bør en beslutning om sperring bare unntaksvis treffes før institusjonen har besluttet å fremme fuskesaken for nemnda for studentsaker. Før det har institusjonene ikke tilstrekkelig grunnlag for å sperre sensuren.
— Dersom studenten urettmessig forsinkes og lider økonomisk tap, kan institusjonen bli erstatningsansvarlig. Dette gjelder for eksempel dersom institusjonen bruker for lang tid på å avkrefte fuskemistanken. Av hensyn til studentenes rettssikkerhet bør dessuten institusjonene vedta klare retningslinjer for midlertidige tiltak ved fuskesaker, sier advokat Magnus Stray Vyrje.