Fuskesaker: Det er forskjell på bevisvurdering og synsing

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lars Rinnan er bekymret for studentenes rettssikkerhet i fuskesaker om kunstig intelligens. Å fastslå «ChatGPT-fusk» uten tekniske loggdata, er ifølge KI-eksperten som å dømme noen for doping fordi de løp litt fort.

Etter å ha bistått rekke studenter i fuskesaker om ulovlig samarbeid, plagiat og selvplagiat, er min opplevelse den samme. Institusjonenes nemnder erstatter ofte bevisvurderingen med synsing. Jeg skal illustrere med et nytt vedtak fra nemnda for studentsaker på BI. Nemnda begrunner her sin annullasjon og utestengelse med å synse.

Ki-juks

Mener akademia ikke har peiling på KI-juks. — Store sjanser for justismord

Studenten, som jeg nå også bistår overfor Felles klagenemnd, er mistenkt for å ha deltatt i ulovlig samarbeid. Årsak: Hans besvarelse har strukturelle og språklige likheter med besvarelsene fra noen medstudenter. Alle avla samme hjemmeeksamen, i samme lokaler på BI.

Likhetene mellom studentenes besvarelser fremstår ikke som tilfeldige. Noen må ha samarbeidet og plagiert. Spørsmålet er bare hvem.

Ifølge nemnda for studentsaker, kan likhetene ikke forklares på annen måte enn at samtlige av studentene samarbeidet. Min klient har hele tiden hevdet at han ikke deltok i noe samarbeid. Derimot overhørte han at flere av de andre gjorde det.

Ifølge min klient, kan likhetene mellom hans besvarelse og de øvriges besvarelser ikke ha noen annen plausibel årsak enn at hans besvarelse ble kopiert da han lot den ligge igjen på eksamensplassen mens han gikk for å få teknisk hjelp fra BIs IT-avdeling.

fusk

Tatt for fusk. Skyldte på glatt is

Forklaringen er kategorisk avvist av nemnda for studentsaker, på følgende grunnlag:

Grunnlag nr. 1: Ifølge nemnda kan likhetene mellom besvarelsene uansett ikke forklares med at studenten ble kopiert, fordi likhetene er omfattende og gjenfinnes i lange og avanserte setninger mv.

Hvorfor likhetene «uansett ikke» kan forklares med at studentens besvarelse ble kopiert, begrunnes ikke. Argumentet er ikke lett å forstå. Hvordan kan tekstlikhetenes omfang være uforenlig med at studenten ble kopiert? Er det ikke snarere slik at tekstlikhetenes store omfang kan tale for at studenten ble plagiert?

Grunnlag nr. 2: Nemnda begrunner heller ikke hvorfor den ikke anser det troverdig at studenten ble kopiert. Også dette er et argument som fordrer nærmere begrunnelse.

Når man sier at en handling ikke er «troverdig», mener man som regel at det ikke gir mening at handlingen ble foretatt i foreliggende situasjon, f.eks. fordi den ikke stemmer overens med vedkommendes karakter, motivasjon eller konteksten. Hva er det som tilsier at det ikke gir mening at noen av de andre – som også er utestengt for ulovlig samarbeid – kan ha skaffet seg uberettiget tilgang til studentens besvarelse?

Grunnlag nr. 3: Nemnda begrunner heller ikke hvorfor det har formodningen mot seg at en student som under hjemmeeksamen får problemer med PC-en, tar en utskrift av besvarelsen og lar utskriften ligge igjen på pulten sammen med sine øvrige eiendeler når han går for å få teknisk hjelp.

Heller ikke dette er lett å forstå. Selv pleier jeg alltid å ta en utskrift når PC-en henger (bedre med en papirkopi enn ingen kopi). Som student pleide jeg ikke å oppgi lesesalsplassen uten visshet for at jeg hadde en ny og bedre plass å komme tilbake til.

Nemnda kunne enkelt ha avklart med BIs IT-avdeling om studenten henvendte seg dit, slik han hevder. Men nei, noen slike undersøkelser har nemnda ikke gjort. Studentens forklaring om at IT-avdelingen både gav ham tilgang til ny PC og ny arbeidsplass, er ikke kontrollert.

Grunnlag nr. 4: Nemnda avslutter bevisvurderingen med at tekstlikhetene ville hatt en annen karakter dersom studenten ble kopiert. Spørsmålet om hva slags karakter som likhetene da ville hatt, opplyses ikke. Nemnda postulerer også her uten nærmere begrunnelse.

Nemndas rettsanvendelse står til stryk. Nemnda foretar ganske enkelt ikke noen bevisvurdering. Nemndas vedtak er derfor påklaget til Felles klagenemnd, som forhåpentligvis vil se det uholdbare i at studenter utestenges med grunnlag i ukvalifisert synsing.

KI-juks

Gjeninnfører muntlige og håndskrevne eksamener for å unngå KI-juks

Det er institusjonen som har bevisbyrden for at tekstlikheten skyldes fusk. Etter som vedtak om utestenging har pønalt formål, gjelder det et skjerpet beviskrav. Det må foreligge en kvalifisert sannsynlighetsovervekt for det faktum som legges til grunn for vedtaket. 

Som nylig oppsummert av Høyesterett i HR-2025-458-A, skal rettsanvendelsen ikke bygge på magefølelse, intuisjon eller ureflektert synsing. Dommen gjaldt riktignok en straffesak, men beviskravet er tilnærmet det samme i utestengelsessaker.

årets navn i akademia

Hun vant over staten i Høyesterett. Nå er hun en av finalistene til Årets navn

Det er en grunn til at institusjonenes nemnder skal ledes av en erfaren jurist (BIs nemnd er førsteamanuensis ved juridisk fakultet, UiO). Vedkommende skal bl.a. påse at nemnda ikke synser.

Likevel skjer dette, i sak etter sak. Også etter at studenten har påtalt forholdet i klagen til Felles klagenemnd. I stedet for å omgjøre utestengelsen, hvilket nemnda har anledning til, fastholder nemndene sin ukvalifiserte synsing som utestengelsesgrunn.

Det er forskjell på bevisvurdering og synsing. Dersom nemndene mistror studentenes forklaring, må forklaringen avstemmes med kilder. Det er grunnleggende at kravene til utredning, beviskrav og begrunnelse øker jo mer inngripende vedtaket er. Vedtak om utestengelse rammer studentene hardt. Vedtakene kan da ikke begrunnes som i det nye vedtaket fra BI.

rettssak

Student tapte i retten. Felt for selvplagiat