Debatt ● Frode Eika Sandnes

Vi trenger skjermpåbud på campus

I det siste er det flere som har argumentert for at vi må innføre skjermforbud i forelesningene. Det drømmes om en fortid vi andre helst vil glemme, der foreleserne holder på med kateterundervisning, studentene tar diktat for hånd og det hele avsluttes med skoleeksamen under tilsyn av pensjonister i en gymsal. 

Det vi egentlig trenger, er et påbud om at studentene må bruke skjerm på campus i aktive læringsaktiviteter, og at undervisere må moderere sin bruk av forelesninger, skriver forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg trodde også at jeg var Guds gave til studentene da jeg begynte å undervise. Jeg doserte i beste stand-up-stil. Det var så deilig å være midtpunkt og å få all den positive responsen fra studentene. Vi liker jo å høre at vi er kule og engasjerte forelesere. 

Men, ikke alle studentene synes det er like morsomt.

Jeg har senere erfart at disse øktene ikke er særlig effektive for studentenes læring. Det er ikke mine oppmerksomhetsbehov som skal dekkes, det er studentenes læringsbehov som skal ha oppmerksomheten. Hvorfor skal studentene høre på foreleserens endeløse monologer?

Tiden vi har sammen på campus er dyrebar. Er det ikke bedre å prate med studentene på tomannshånd, lytte til hvilke faglige problemstillinger de står i og dulte dem i riktig retning? 

Enda bedre er det vel om vi rigger undervisningen slik at studentene jobber aktivt med reelle problemstillinger og lytter til hverandre i stedet, helst med noen skjermer og kanskje ispedd litt KI?

Min overgang fra «stand-up-foreleser» til tilrettelegger satt langt inne — det er tross alt tøffere for egoet å lytte enn å snakke. 

Men tallene lyver ikke: Studentene lærer mer når jeg holder kjeft og de åpner laptopen. 

Hva er mest verdifullt for en student som sitter fast: En 90 minutter lang monolog de kunne sett på YouTube i dobbel hastighet, eller fem minutter med direkte veiledning foran en aktiv skjerm?

For å gjøre studiehverdagen mer variert burde kanskje underviserne få et rasjoneringskort for forelesninger slik vi hadde rasjoneringskort for brennevin og sukker under andre verdenskrig? 

De ville da kun ha mulighet til å forelese i en begrenset prosentandel av timene som er avsatt til et emne. Kanskje vi skulle ha klippekort på monologer? Når de ti klippene er brukt opp, tvinges foreleseren til å faktisk snakke MED studentene.

Dette er ikke noen unike eller radikale ideer. De fleste kurs i universitets- og høgskolepedagogikk går dypt inn i denne tematikken, og disse kursene er jo lovpålagt for undervisere i Norge. Det er derfor egentlig rart at dette i det hele tatt har blitt et debattema.

Det kan virke som at mange forelesere overvurderer sine egne evner til å tolke studentenes kroppsspråk. 

Betyr det at en student kjeder seg eller gjør noe faglig urelatert dersom vedkommende ser på en skjerm i stedet for å ha øyekontakt med foreleseren? 

Noen studenter dobbeltsjekker foreleserens påstander eller ser etter mer info der og da, andre, som kanskje også lærer norsk, slår opp betydningen av et ord foreleseren bruker. Noen studenter blir understimulert i trege forelesninger og må kompensere ved å spille datasjakk samtidig som de følger med på hva som blir sagt. 

Det er mange legitime forklaringer på hvorfor studentene bruker skjerm. Og, ja, noen studenter er også på Tise, men kanskje de har behov for et lite pusterom for å overleve en lang og fryktelig kjedelig forelesning? 

Og, ja, noen studenter er også på Tise, men kanskje de har behov for et lite pusterom for å overleve en lang og fryktelig kjedelig forelesning? 

Det er ingen grunn til detaljstyring og overformynderi. Studenter er voksne mennesker og bør få velge selv hvordan de vil lære.

Uansett, om studentene ser ned på skjermene sine mens vi holder på med kateterundervisning bør vi ta det som et direkte hint om at forelesningen ikke treffer helt. 

Løsningen er ikke å fjerne skjermen, men kanskje heller å fjerne forelesningen!

Skjerm brukes i de aller fleste yrker. Det vil være en bjørnetjeneste overfor studentene om vi på tilsvarende måte ikke bruker skjerm aktivt i undervisningen på universitet og høgskoler. 

Vi må støtte opp om at studentene utvikler sin digitale kompetanse, og ikke trene studentene på gårsdagens praksis med papirskjemaer, stiftemaskiner og korrekturlakk.

Det verserer en myte om at studenter som tar håndskrevne notater under forelesning lærer pensum bedre, og det vises ofte til forskning. 

Det jeg har funnet av litteratur om håndskrift og læring er begrenset til små og enkle kontrollerte studier som har vist at håndskrift gjør at deltakerne husker enkle fakta bedre når de skriver for hånd enn når de bruker tastatur. Studiene jeg har sett på sier ikke noe om hvorvidt deltakerne husket disse faktaene over lang tid eller om deltakerne forstod mer. 

Uansett, om et studium krever at studentene skal huske hva foreleseren sier, ligger vel studiet på barneskolenivå?

Mens enkelte forelesere drømmer om fyllepenn og stillhet, krever arbeidslivet koding, digital samhandling og kritisk bruk av KI. 

Skal vi utdanne arkivarer for 1950-tallet eller problemløsere for 2030? Vi må oppmuntre forelesere som vanligvis snur bunken til å eksperimentere, ta noen risikable sjanser og prøve ut nye aktiviteter der studentene må bruke skjerm. 

Hvis vi aksepterer at campus er en arbeidsplass for læring, må vi også kreve at verktøyene er med. Vi sender ikke en snekker på jobb uten hammer, hvorfor skal vi akseptere en student på campus uten skjerm?

Powered by Labrador CMS