Debatt ● Frode Eika Sandnes

Vi trenger skjermpåbud på campus

I det siste er det flere som har argumentert for at vi må innføre skjermforbud i forelesningene. Det drømmes om en fortid vi andre helst vil glemme, der foreleserne holder på med kateterundervisning, studentene tar diktat for hånd og det hele avsluttes med skoleeksamen under tilsyn av pensjonister i en gymsal. 

Det vi egentlig trenger, er et påbud om at studentene må bruke skjerm på campus i aktive læringsaktiviteter, og at undervisere må moderere sin bruk av forelesninger, skriver forfatteren.
Frode Eika Sandnes
Frode Eika Sandnes Datalærer på OsloMet Frode Eika Sandnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg trodde også at jeg var Guds gave til studentene da jeg begynte å undervise. Jeg doserte i beste stand-up-stil. Det var så deilig å være midtpunkt og å få all den positive responsen fra studentene. Vi liker jo å høre at vi er kule og engasjerte forelesere. 

Men, ikke alle studentene synes det er like morsomt.

Jeg har senere erfart at disse øktene ikke er særlig effektive for studentenes læring. Det er ikke mine oppmerksomhetsbehov som skal dekkes, det er studentenes læringsbehov som skal ha oppmerksomheten. Hvorfor skal studentene høre på foreleserens endeløse monologer?

Tiden vi har sammen på campus er dyrebar. Er det ikke bedre å prate med studentene på tomannshånd, lytte til hvilke faglige problemstillinger de står i og dulte dem i riktig retning? 

Enda bedre er det vel om vi rigger undervisningen slik at studentene jobber aktivt med reelle problemstillinger og lytter til hverandre i stedet, helst med noen skjermer og kanskje ispedd litt KI?

Min overgang fra «stand-up-foreleser» til tilrettelegger satt langt inne — det er tross alt tøffere for egoet å lytte enn å snakke. 

Men tallene lyver ikke: Studentene lærer mer når jeg holder kjeft og de åpner laptopen. 

Hva er mest verdifullt for en student som sitter fast: En 90 minutter lang monolog de kunne sett på YouTube i dobbel hastighet, eller fem minutter med direkte veiledning foran en aktiv skjerm?

For å gjøre studiehverdagen mer variert burde kanskje underviserne få et rasjoneringskort for forelesninger slik vi hadde rasjoneringskort for brennevin og sukker under andre verdenskrig? 

De ville da kun ha mulighet til å forelese i en begrenset prosentandel av timene som er avsatt til et emne. Kanskje vi skulle ha klippekort på monologer? Når de ti klippene er brukt opp, tvinges foreleseren til å faktisk snakke MED studentene.

Dette er ikke noen unike eller radikale ideer. De fleste kurs i universitets- og høgskolepedagogikk går dypt inn i denne tematikken, og disse kursene er jo lovpålagt for undervisere i Norge. Det er derfor egentlig rart at dette i det hele tatt har blitt et debattema.

Det kan virke som at mange forelesere overvurderer sine egne evner til å tolke studentenes kroppsspråk. 

Betyr det at en student kjeder seg eller gjør noe faglig urelatert dersom vedkommende ser på en skjerm i stedet for å ha øyekontakt med foreleseren? 

Noen studenter dobbeltsjekker foreleserens påstander eller ser etter mer info der og da, andre, som kanskje også lærer norsk, slår opp betydningen av et ord foreleseren bruker. Noen studenter blir understimulert i trege forelesninger og må kompensere ved å spille datasjakk samtidig som de følger med på hva som blir sagt. 

Det er mange legitime forklaringer på hvorfor studentene bruker skjerm. Og, ja, noen studenter er også på Tise, men kanskje de har behov for et lite pusterom for å overleve en lang og fryktelig kjedelig forelesning? 

Og, ja, noen studenter er også på Tise, men kanskje de har behov for et lite pusterom for å overleve en lang og fryktelig kjedelig forelesning? 

Det er ingen grunn til detaljstyring og overformynderi. Studenter er voksne mennesker og bør få velge selv hvordan de vil lære.

Uansett, om studentene ser ned på skjermene sine mens vi holder på med kateterundervisning bør vi ta det som et direkte hint om at forelesningen ikke treffer helt. 

Løsningen er ikke å fjerne skjermen, men kanskje heller å fjerne forelesningen!

Skjerm brukes i de aller fleste yrker. Det vil være en bjørnetjeneste overfor studentene om vi på tilsvarende måte ikke bruker skjerm aktivt i undervisningen på universitet og høgskoler. 

Vi må støtte opp om at studentene utvikler sin digitale kompetanse, og ikke trene studentene på gårsdagens praksis med papirskjemaer, stiftemaskiner og korrekturlakk.

Det verserer en myte om at studenter som tar håndskrevne notater under forelesning lærer pensum bedre, og det vises ofte til forskning. 

Det jeg har funnet av litteratur om håndskrift og læring er begrenset til små og enkle kontrollerte studier som har vist at håndskrift gjør at deltakerne husker enkle fakta bedre når de skriver for hånd enn når de bruker tastatur. Studiene jeg har sett på sier ikke noe om hvorvidt deltakerne husket disse faktaene over lang tid eller om deltakerne forstod mer. 

Uansett, om et studium krever at studentene skal huske hva foreleseren sier, ligger vel studiet på barneskolenivå?

Mens enkelte forelesere drømmer om fyllepenn og stillhet, krever arbeidslivet koding, digital samhandling og kritisk bruk av KI. 

Skal vi utdanne arkivarer for 1950-tallet eller problemløsere for 2030? Vi må oppmuntre forelesere som vanligvis snur bunken til å eksperimentere, ta noen risikable sjanser og prøve ut nye aktiviteter der studentene må bruke skjerm. 

Hvis vi aksepterer at campus er en arbeidsplass for læring, må vi også kreve at verktøyene er med. Vi sender ikke en snekker på jobb uten hammer, hvorfor skal vi akseptere en student på campus uten skjerm?

frode eika sandnes debatt undervisning læring meninger oslomet skjermforbud
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Professor får kongens fortjenstmedalje

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

    Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

    Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.

    Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

  • UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

    Elise Lystad

    Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

    – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

    Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

    Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

    Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet.

  • Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

    Hege Larsen

    Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

    En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

    Søkerlisten:

    • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
    • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
    • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
    • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
    • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
    • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
    Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan.

  • Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

    Elise Lystad

    I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

    Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

    Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

    I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

    Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

    Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart.

  • Studentar var blindpassasjerar på godstog

    Njord V. Svendsen

    Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.

    Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.

    – Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.

    – Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.

  • Trekker seg etter avsløring av band til Epstein

    Njord V. Svendsen

    Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.

    Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.

    Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.

    Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.

    «President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».

    Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.

    Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.

    Leon Botstein taler ved en talerstol med to mikrofoner under Bard College-eksamen.
    Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein.

  • Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet

    Njord V. Svendsen

    Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.

    Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.

    Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.

    Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.

  • To norske professorer utnevnt til ekspert­gruppe på Island

    Elise Lystad

    Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.

    – Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.

    Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.

    – Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.

    Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.

Powered by Labrador CMS