Prorektorer sier nei til skjerm­­forbud i undervisning

Utspillet fra universitetslektor Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania sist uke om studenter og skjermforbud har skapt liv og røre i Khronos debattspalter og i sosiale medier. Fredag kom en støtteerklæring fra hjerneforskeren, legen og førsteamanuensis Ole Petter Hjelle ved Universitetet i Innlandet, som mener at skjermene er vårt nye folkehelseproblem, og at norsk akademia måtte ta dette mye mer innover seg.

Men her kommer kaldt vann i blodet til penn og papir-entusiaster landet rundt: et knippe prorektorer fra nord til sør som er nokså avholdende til et skjermforbud i undervisningen.

Skjermbruk

Politikere støtter foreleseren som forbyr skjerm. — Veldig fornuftig

— Snevert syn på læring

— Jeg har veldig høy terskel for å skulle forby eller påby noe som skal gjelde i alle undervisningsrom, sier Silje Fekjær, prorektor for utdanning ved OsloMet.

— Våre undervisere har faglig autonomi, der gjelder det samme som med vitenskapelig og forskningsmessig autonomi, de skal ha frihet til å utforme undervisningsopplegget sitt på ulike måter. 

Hun mener det ikke er noen garanti for at alt plutselig skal ordne seg på best mulig vis for studenter som bruker penn og papir. 

— Jeg sier ikke at vi ikke skal ha forelesninger eller notater, men det er et snevert syn på læring å tro at det kun skjer ved å sitte stille og skrive. Jeg har ikke imot at undervisere av og til kan si at nå vil jeg at dere legger vekk skjermene. Jeg gjør det selv av og til, og forklarer hvorfor. Men det virker som om noen tror at hvis de gjør bare dette, så lærer de mye mer. Verden er ikke så enkel.

— Ikke?

— Først og fremst trenger vi varierte undervisningsformer. Å bare sitte der og notere for hånd blir en veldig passiv studentrolle. Og vi vet at folk lærer på veldig ulike måter, dermed må vi bruke flere og varierte tilnærminger. Vi skal definitivt ha forelesninger, men vi ønsker også å aktivisere studentene på ulike måter — og skjerm kan være ett av verktøyene, sier Silje Fekjær.

digitalt vs. fysisk

4 av 10 studenter vil ha mest fysisk undervisning. — Enklere å følge med

Bakstreversk metode

Sigrunn Eliassen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, går rett på sak når vi ringer:

— Jeg tenker av og til at man prøver å reparere det som ikke er et veldig godt undervisningsformat.

— Hva tenker du på? 

— At man av og til prøver å kontrollere studentene gjennom obligatorisk oppmøte og  forbud mot skjerm i stedet for å gjøre noe med formatet. Altså med forelesning som format, med mye monolog og lite interaktivitet. Det er gjerne veldig lite utbytte av en monolog, to ganger førtifem minutter. Forelesning kan i utgangspunktet være en god undervisningsform, men hvis den ikke inviterer til dialog, tenkning og oppgaveløsning, vet vi at det gir dårligere læring.

— Du er med andre ikke særlig for skjermnekt blant studenter?

—Vel, jeg tenker det er mye bedre å aktivisere studentene, slik at undervisningen blir mer utbytterik, i stedet for å prøve å stenge rommet for å oppnå at folk tilsynelatende følger godt med. 

— Vi vet ganske mye om hva som gir god læring, og sentralt i dette er at studentene selv deltar. Også digitalt. Det er viktig å ta på alvor hvordan den generasjonen vi nå har på universiteter og høgskoler, har vokst opp med sosiale medier og alle de digitale fristelsene som alltid er lett tilgjengelige. Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom bruker i snitt 7,3 timer på skjerm.

— Dermed er det et reelt problem at også arbeidsvaner og studieteknikk utfordres av dette. Så særlig i forhold til konsentrasjonsarbeid som lesing og skriving kan det være verdifullt med nett og mobilfrie soner.

Samtidig ønsker de seg fysiske, reelle møter og opplevelser. Dét er viktig for oss å ta innover oss, sier Eliassen.

— Men det betyr ikke at alle skal ha papir og penn og ikke kan ta notater på skjerm. Jeg tror dette handler om et større bilde, hvor det å møtes fysisk, ha gode diskusjoner, legge til rette for å tenke sammen og jobbe sammen, er utrolig viktig — både i lys av skjermtid og KI, og i hva en utdanningsinstitusjon kan tilby. «Skjerm» kan både være et verktøy og en distraksjon, så dette handler mer om å tenke nytt rundt undervisningsformenenn om å lukke forelesningssalen for skjerm, sier Sigrunn Eliassen.

Debatt ● Jan Storø

Hvorfor jeg har sluttet å gi fra meg forelesningsbildene

«Flow» i læringssituasjonen

— Et skjermforbud blir litt for enkelt, sier Elin Kubberød, prorektor for utdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og professor i entreprenørskap og innovasjon.

— Lars Dehlis utspill er veldig inspirerende og friskt og noe alle undervisere burde tenke mer på når de planlegger sin undervisning. Men hvis studenter i en undervisningssituasjon stadig forsvinner ned i skjermen, kan det også være et tegn på at underviseren har et pedagogisk problem, både gjennom sin undervisningsform og i evnen til å engasjere studentene.

— Har han likevel noen gode poenger?

— På et generelt grunnlag er jeg veldig enig med ham om at vi har blitt avhengig av skjermer, og at det er solid forskning som sier at man husker ting bedre når du noterer og illustrerer det selv med egen hånd. Selv har jeg gjennomført undervisningsaktiviteter for eksempel med kreative workshoper, hvor alle studenter legger vekk klokke, mobil og pc i fem timer, uten problemer.

— En interessant funfact i den forbindelse: Det er alltid er en eller to studenter som hver gang har involvert seg så mye at de glemmer igjen mobil og klokke når de går. Man klarer altså å oppnå «flow» i læringssituasjonen. Det får man ikke til når man ikke er oppmerksomt til stede.

Kubberød tror aktiv deltakelse fra studentenes side er veien å gå.

— Jeg er opptatt av å designe undervisningen og læringsaktivitetene som gjør studentene til aktører i egen læringsprosess, med læreren som en tydelig faglig tilrettelegger. I noen situasjoner kan det være klokt å begrense skjermbruk, men det må bero på læringsaktiviteten, ikke på et generelt prinsipp. Vi bruker jo digitale verktøy som en naturlig del av arbeid og læring. Derfor er det mer interessant å spørre hva slags undervisning som faktisk fremmer konsentrasjon, deltakelse og læring, enn å gjøre skjermen til hovedproblemet, sier Kubberød.

Debatt ● Harald Liebich

Er forelesningen et ritual eller en læringsarena?

Må være tilpasset læringsutbyttet

— Er det en god eller dårlig idé å følge Lars Dehlis eksempel?

Vi har ringt opp Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

— Jeg vil ikke dømme om det er en god eller dårlig idé, men jeg vil i hvert fall si at jeg forstår utfordringen. Nå har jeg undervist i 26 år, så jeg kjenner igjen utfordringen når du har laget et undervisningsopplegg, og så opplever du at mobilen og pc-skjermen kommer i veien.

Men da må vi snakke om det, mener prorektoren.

— Min erfaring som pedagog er at du er nødt til å snakke med studentene om en form for mobilhygiene, og hvorfor det er viktig å snakke om. Det handler om egen oppmerksomhet, og om å klare å være til stede her og nå. 

Men vi kan ikke avvise skjermene, sier hun.

— Ja, studentaktiv undervisning kan mange ganger bli forstyrret av skjermer, og komme i veien for læreprosessen. Og det kan føre til det Anders Malthe-Sørenssen kaller kognitiv latskap, at vi slutter å stole på vår egen evne til å reflektere der og da. Men spesielt i møte med KI nå, er det mange ganger helt nødvendig å bruke skjerm. Det er en del av prosessen. Derfor er det vanskelig å si at det aldri skal være skjerm i undervisning ved et universitet. Undervisningsformene må være tilpasset læringsutbyttet, sier Rikke Gürgens Gjærum. 

Debatt ● Wilson, Haraldsrud, og Røberg-Larsen

Nøkler til bedre undervisning