Debatt ● Steven Ray Wilson, Andreas Haraldsrud, Svein Tveit og Hanne Røberg-Larsen

Nøkler til bedre undervisning

Oppgitte studenter. Misfornøyde forelesere. Hva skal til for at universitetsundervisningen faktisk fungerer — for begge parter?

Vi trenger folk som kan ting skikkelig, enten det er kjemi eller kinesisk — og alt imellom, skriver forfatterne.
Steven Ray Wilson, Andreas Haraldsrud, Svein Tveit og Hanne Røberg-Larsen Skrevet av: Steven Ray Wilson, Andreas Haraldsrud, Svein Tveit og Hanne Røberg-Larsen Steven Ray Wilson, Andreas Haraldsrud, Svein Tveit og Hanne Røberg-Larsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studievaner og undervisningsformer ved norske universiteter har vært heftig debattert den siste tiden. Noen mener studentene leser for lite. Andre håper digitale verktøy skal løse universitetspedagogikkens utfordringer.

Dette reiser et overordnet spørsmål: Hva vil universitetet egentlig oppnå med undervisning og eksamen?

Overfladiske puggesvar og klisjeer forkledd som intellektualitet står neppe høyt på ønskelisten, men kan bli resultatet hvis undervisningsmodellen ikke er gjennomtenkt. Vi trenger folk som kan ting skikkelig, enten det er kjemi eller kinesisk — og alt imellom.

For å oppnå dette mener vi at undervisning må ha tydelige mål, og et vedvarende fokus på anvendelse av grunnleggende konsepter.

Her er noen konkrete erfaringer — basert på egne feiltrinn og grep som faktisk har fungert.

Vær krystallklar på målene

Læringsmål for universitetsemner kan være overraskende vage, og har tidvis vært helt fraværende. Det finnes en nostalgisk forestilling om studenten som vandret fritt gjennom pensum uten kart eller kompass. 

Men for dagens studenter, presset på både tid og økonomi, er dette en luksus de færreste har råd til. Klare mål gir forutsigbarhet, styrker tilliten mellom student og underviser, og gjør det mulig å lage eksamener som faktisk måler det som er undervist.

Poenget med et studieprogram, et emne og en enkelt forelesning bør derfor være tydelig formulert og kommunisert fra start, slik at studentene kan komme på rett spor så raskt som mulig.

Mestrer du kjernen, mestrer du faget

Mange studenter strever fordi fagenes grunnleggende idéer, de konseptene alt annet bygger på, ikke sitter godt nok. Å identifisere disse idéene eksplisitt er underviserens ansvar. 

Det er ikke nok å «komme innom» dem; de må løftes fram gjentatte ganger og i ulike sammenhenger gjennom semesteret og studiet.

Men «grunnleggende» er ikke det samme som «enkelt». Selv erfarne forskere opplever plutselige gjennombrudd i forståelsen av grunnleggende prinsipper de har jobbet med i årevis. En årsak til det, er at grunnleggende ferdigheter krever god oversikt over fagfeltet som helhet, og vi må derfor utfordre studentene til å oppdage slike sammenhenger.

Når grunnleggende idéer er tydelig identifisert, blir de også nøkkelen til mer krevende oppgaver. Studenter som behersker det grunnleggende, er bedre rustet til å løse høytaksonomiske problemer. De kan dermed lettere se sammenhenger i faget, fremfor å drukne i enkeltstående detaljer.

Derfor bør undervisningen gi rom for grundige diskusjoner og aktive øvelser rundt disse grunnleggende idéene, fremfor å forsøke å dekke flest mulig temaer. Kvalitet over kvantitet — også i pensum.

Ta pulsen på studentene

Lange monologer fra faglige autoriteter kan være både inspirerende og engasjerende, men enveis kommunikasjon har sine grenser. Aktive læringsformer er viktige, men kan være vanskelige å få i gang, særlig når studenter er for usikre til å ta ordet i plenum.

Vi har god erfaring med å bryte opp undervisningen med korte oppgaver flere ganger i forelesningen, før passiviteten rekker å sette seg. Dette gir studentene mulighet til å prosessere den nye kunnskapen, og til å finne ut hva de lurer på videre. 

Forskning viser at aktiv gjenhenting av kunnskap er langt mer effektivt for læring enn passivt mottak av informasjon

Vi starter også ofte en forelesning med repetisjonsoppgaver som aktiverer forkunnskaper, og bruker case-løsninger der studentene må anvende kjerneferdigheter på konkrete problemer. Disse grepene er enkle, men effektive. Forskning viser at aktiv gjenhenting av kunnskap er langt mer effektivt for læring enn passivt mottak av informasjon — og nettopp det er det disse øvelsene sørger for.

Digitale quizer med korte oppklarende miniforelesninger etter hvert spørsmål gir dessuten verdifulle data om hvor studentene faktisk står. Hvis halvparten ikke har forstått det du har prøvd å formidle, må det tas en ny runde på nettopp det.

Vår erfaring er at slike grep senker terskelen for deltakelse. Studentene kommer tilbake til de fysiske forelesningene, og varmes gradvis opp til diskusjonene som oppstår ansikt til ansikt. Det er der vi faktisk når dem.

Grunnlaget for eksamen skal ikke være topphemmelig

En eksamen skal teste studentene i emnets læringsmål, ikke noe annet. Hvis målet er refleksjon og analyse, må eksamen gjenspeile det. Studenter som vet at eksamen krever genuin forståelse, vil også jobbe annerledes gjennom semesteret. Eksamener som premierer gjengivelse av informasjon, signaliserer derimot at pugging er nok — og da er det gjerne det studentene gjør.

Studentene trenger dessuten nok oppgaver til å teste sin egen innsikt underveis. Her kan KI være et nyttig verktøy for foreleseren: matet med tydelige læringsmål, pensum og læringstaksonomi kan KI generere utkast til prøveeksamener. Disse må selvsagt kvalitetssikres av en fagekspert, men arbeidsbyrden reduseres betydelig.

Våre erfaringer viser at forutsigbarhet, variasjon og et vedvarende fokus på de grunnleggende idéene gir et betydelig bedre læringsutbytte. 

Det har gjort det mulig for oss å lage mer krevende eksamensoppgaver, med større vekt på høytaksonomiske ferdigheter som å se sammenhenger, drøfte konsekvenser og vurdere ulike caser. 

God undervisning krever undervisere som både kan faget sitt, og som bryr seg nok om hvordan det læres bort til å eksperimentere med undervisningen. For oss som både er forskere og undervisere, handler det om å ta på seg forskningsbrillene når vi skal undervise — hva fungerer og hva fungerer ikke, og hvordan kan vi legge til rette for utvikling? 

Det finnes ingen snarvei — men det finnes bedre veier.

universitetet i oslo undervisning meninger steven ray wilson svein tveit andreas haraldsrud hanne røberg-larsen læring debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fire vil bli dekan i Innlandet

    Hege Larsen

    Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.

    Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.

    Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.

    Dette er søkerne:

    • Emil Øvretveit, student
    • Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
    • Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
    • Søker unntatt offentlighet
    Blæstad utenfor Hamar er et av steder fakultetet er lokalisert. De to andre er Evenstad og Hamar.

  • Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

    Joar Hystad

    Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

    Det skriver Times Higher Education.

    I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

    Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

    NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

    Biletet viser eksteriør frå Universitetet i Oxford
    Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

  • Skal samarbeide med Oxford

    Joar Hystad

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

    Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

    Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

    — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

    Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

    — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

    Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Powered by Labrador CMS