The Strokes med markering mot universitetsbombing

Flere reagerer på sosiale medier, skriver Nettavisen etter avisen publiserte en sak om utgiftene knyttet til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.

Blant utgiftene Nettavisen omtaler er 990.000 kroner til bolig for hele perioden og flyreiser på minst 50.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til livvakter døgnet rundt. Disse er ikke kjent.

Nærmere 800 kommentarer har tikket inn i kommentarfelt, skriver Nettavisen. Mange mener kronprinsparet bør stå for hele regningen, særlig fordi de mottar apanasje på nesten 13 millioner i året.

Prinsesse Ingrid Alexandra (22) flyttet i fjor høst til Australia for å starte på en bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.

NTNU har fått 17 millioner kroner fra Kirkebevaringsfondet til å utvikle videreutdanning i tradisjonshåndverk, skriver Universitetsavisa.

Nå skal tilbudet etter planen bygges ut, og på sikt kan det bli plass til 150 studenter i utdanningsløpet samtidig. Midlene skal gå til å utvikle videreutdanningstilbud for tradisjonshåndverkere i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Med den nye bevilgningen er målet å ta opp 20 nye studenter hvert år i tillegg til dem som følger det ordinære bachelorløpet.

— Når vi når denne målsettingen, vil vi om seks års tid ha 120 pluss 32, altså rundt 150 studenter i utdanningsløp samtidig, sier Thor-Aage Kaminka Heiberg til Universitetsavisa.

Årsmøtet til Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) har valgt Martine Kjenslie Lund til ny leder. Hun har studert sykepleie ved OsloMet. Sammen med seg på laget får hun Hannah Louise Schulstad som nestleder, hun har studert sykepleie på Høyskolen i Østfold. Begge blir ferdigutdannet nå i sommer, skriver Norsk sykepleierforbund i en pressemelding.

NSF Student er en underenhet av Norsk Sykepleierforbund og representerer over 95% sykepleierstudenter med rundt 14 000 medlemmer.

— Jeg er takknemlig, rørt og stolt. Det er en ære å få tilliten til å skulle representere norske sykepleierstudenter. Utdanningsstøtteutvalgets arbeid blir viktig, ikke bare for å sikre sykepleierstudenters interesser, men alle norske studenter, sier Lund.

Joanna Melby Myhre er gjenvalgt som leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet.

— Våre utdanninger går gjennom store endringer framover når styringen skal bli mer overordnet. Vi ser allerede mange studiesteder prøve seg på alt for kreative utdanningsprogrammer. Vi skal sørge for at kvalitet i utdanningene er det viktigste, sier Melby Myhre i en pressemelding

Marit Ping Bersås og Eirik Mikalsen er valgt til nestledere sammen med Melby Myhre. De trekker fram at det skal være godt å være lærerstudent på campus og at praksis må fullfinansieres.

— Det har blitt lagt for mye vekt på fleksible, desentraliserte og deltidsbaserte lærerutdanninger. Vi er nødt til å satse på å få studentene tilbake til campus, og at vi har gode utdanninger over hele landet, sier Mikalsen

Søkertallene for Høyskolen Kristiania ble publisert mandag, og viser en økning på åtte prosent fra fjoråret. Totalt har 11.000 studenter søkt enten på høgskolen, fagskolen og nettstudier.

– Vi ser en tydelig økning i interessen for studiene våre. Det bekrefter at vi utvikler utdanninger som oppleves relevante og attraktive i et arbeidsmarked i endring, sier administrerende direktør Solfrid Lind i en pressemelding.

Aller flest søkere har et nytt studium, bachelor i rettsvitenskap, med 1422 søkere. Det er rett og slett det mest populære studietilbudet i høgskolens historie.

– Når vi treffer med nye studietilbud, ser vi at etterspørselen kan bli svært høy. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber med å utvikle utdanninger tett på samfunnets behov, sier Lind.

Antall søkere til bachelorstudier ved Kristiania har økt med 8 prosent, mens masterstudiene har en vekst på 6 prosent. Fagskolen opplever en nedgang på 8 prosent i søkertallene til heltidsstudier, men har samtidig en kraftig vekst på nettstudier på 7 prosent.

– Vi er fortsatt ikke ferdige med årets opptak. Kristiania praktiserer rullerende studentopptak helt frem til studiestart, og vi forventer derfor flere søkere, sier Lind.

Jarand Byrkjeland fra Nittedal er valgt som ny leder for NITO Studentene. NITO Studentene er studentdelen av NITO, og organiserer ingeniør- og teknologistudenter over hele landet. NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

– Jobbmarkedet og overgangen fra studiene til arbeidslivet er den viktigste utfordringen for ingeniør- og teknologistudenter akkurat nå, sier Jarand Byrkjeland i en pressemelding.

Han studerer selv IT og informasjonssystemer ved USN i Bø.

Som ny leder peker Byrkjeland på ett grep han spesielt vil få gjennomslag for det kommende året: flere relevante kurs og sertifiseringer. Både for tillitsvalgte og øvrige studentmedlemmer.

– Hvis jeg bare får gjennomslag for én ting, må det være å øke mengden med relevante kurs og sertifiseringer, sier han.

Et studentutvalg på Universitetet i Bergen(UiB) ber studentene signere en underskriftskampanje for å få vektere på campus.

I flere år har det vært trangt om plassen på lesesalene til UiB, blant annet fordi studenter fra andre læresteder benytter seg av plassen.

Nå ønsker Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet på UiB at vektere skal gjøre ID-sjekk i eksamensperioden, skriver studentavisa Studvest. De oppfordret studenter til å skrive under på en underskriftskampanje denne uken.

– For å understreke hvor stort ønsket er blant studentene ønsker vi å sette i gang en underskriftskampanje! Vi håper at dere er med å støtte oss i denne saken, skriver studentutvalget i meldingen.

Fakultetet sier de er kjent med plassmangelen, og at de er opptatt av å sikre studentene et godt læringsmiljø.

Kunnskapsdepartementet sender et forslag til ny fagskoleforskrift på høring, melder de i en pressemelding.

I dag må fagskolene forholde seg til to forskrifter. Den ene er fagskoleforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og den andre er Fagskoletilsynsforskriften, fastsatt av Nokut.

Forskriftene har delvis overlappende regler om akkreditering, tilsyn og kvalitetssikring. Ved å slå sammen disse to forskriftene vil departementet gjøre det enklere å finne fram i regelverket.

Forslaget inneholder strukturelle og språklige endringer, og det er laget en ny kapittelinndeling. I tillegg foreslår departementet å oppdatere reglene om læringsmiljø, for å synliggjøre at læringsmiljø omfatter alle forhold som påvirker studentenes mulgihet for å tillegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentene sin fysiske og psykososiale helse.

Fristen for høringsinnspill er 17. juli 2026.

Lågare rammeløyvingar per student, høg husleige og krav om avkastning har medverka til at Uppsala Universitet i Sverige manglar over ein milliard svenske kroner for å halde nivået på utdanninga oppe.

— Alt vi gjer akkurat no påverkar kvaliteten, og det uroar meg djupt, seier Anders Hagfeldt, rektor ved universitetet, melder SVT.

Tala er basert på Uppsala universitet sine eigne utrekningar.

— Om ein samanliknar med dei nivåa universitetet låg på i 1994, så har vi i dag eit tap på over ein milliard kroner, seier Hagfeldt.

Ein rapport frå Sveriges universitetslärare och forskarar (SULF) frå 2024 viser at løyvinga per student ved svenske universitet har minka med kring ein tredel dei siste 30 åra.

Samtidig har husleigene Uppsala universitet betalar auka dei siste åra. Grunnen er at Akademiska Hus og andre huseigarar må tilpasse leigeprisane etter marknaden, i tillegg til at dei krev avkastning.

Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.

Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.

Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.

Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.

– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.

De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.

Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.

I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.

– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.

USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.

Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.

Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.

Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.

Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).

Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.

— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding

I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.

Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.

— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.

Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.

Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.

I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.

Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.

NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.

Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.

— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.

Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.

— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.

Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.

— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.

Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.

— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.

Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.

Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.

European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.

– EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.

Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.

– Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.

Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.