Frykter de må velge mellom forskning og forfall eller rehabilitering og nybygg

En ny måte å finansiere store bygge- og rehabiliteringsprosjekter på for de fem gamle universitetene (se faktaboks) er under utredning i Kunnskapsdepartementet. 

Den nye modellen for kapitalbelastning, som departementet kaller det, vil bety slutten på de tradisjonelle særskilte bevilgningene til større prosjekter som en har hatt fram til nå.

I stedet ønsker departementet at universitetene selv skal betale prosjektene over egen budsjettramme, etter det Khrono forstår. 

For at dette ikke skal gå på bekostning av kjerneoppdraget skal ordningen «følges av kompenserende tiltak» skriver departementet i en e-post. Slik Khrono forstår det skal disse kompenserende tiltakene komme i form av en økning i rammebevilgningen. 

Problemet er bare det at hvor mange kroner og øre en får ekstra vil avgjøres lenge før prosjektene er ferdig prosjektert, og med det også før en i det hele tatt vet hva prosjektet vil koste. Etter hva Khrono forstår ligger det per nå heller ikke inne mekanismer som sørger for at det ekstra beløpet vil øke i takt med pris- og lønnsutviklingen.

— Modellen vil innebære en uforsvarlig grad av risiko både for universitetenes totaløkonomi og for vår evne til å løse samfunnsoppdraget, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

eierskap og bygg

Regjeringen vurderer å kreve leie av de selvforvaltende

Mener det i realiteten er et stort rammekutt

— Slik modellen er lagt opp med en økning av bevilgningen lenge før de faktiske kostnadene er kjent, kan det ikke oppfattes som annet enn en innføring av et nytt og stort rammekutt som vil ramme både kapasiteten til å vedlikeholde bygningsmassen, og gå utover kjerneoppgavene.

Hun frykter at endringen vil gi store konsekvenser for hennes eget universitet, ettersom de har store og helt nødvendige rehabiliteringsbehov de årene som kommer.

— Selv om de treffer på den ekstra bevilgningen, så vil verdien av de kronene tape seg betydelig over tid. Det er spesielt kritisk innenfor eiendomsfeltet som har en lønns- og prisvekst som ligger langt over andre sektorer. Det er heller ikke uttalt noe om grad av kompensasjon, noe som forsterker den store usikkerheten om de økonomiske konsekvensene, forklarer hun.

— Vi blir da plassert i en situasjon hvor vi må velge mellom å ta midler fra forskning og utdanning for å realisere nødvendig vedlikehold, eller la bygg forfalle med de negative konsekvensene det har. Modellen vil blåse opp sektorens budsjetter, og det vil fremstå som at det er vekst, men i realiteten er dette et stort rammekutt.

I tillegg påpeker hun at dette vil flytte ansvaret og innflytelsen på store statlige byggeprosjekt bort fra Stortinget og over til departementet.

— Hvis modellen blir innført fjernes den politiske innflytelsen på strategiske beslutninger, og det blir i stedet en teknisk modell som håndteres av embetsverket. 

NTNU

Nå hentes kutt­listen for ny NTNU-campus fram

— Å håpe på for meget

En annen som reagerer er rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet. Som tidligere UiB-rektor har han god kjennskap til behovene UiB har de neste årene, og velger også å trekke frem disse når han skal beskrive problemene med den foreslåtte modellen.

— Skal et universitet være i nærheten av å lykkes med å spare opp penger til et stort prosjekt som Realfagsbygget ved UiB, så må det jo en formidabel økning i basisbevilgningen til, og det tror jeg kanskje er å håpe på for meget. Om modellen blir innført vil dette bli et stort problem som går direkte utover kjernevirksomheten vår, sier han.

Rehabiliteringen av byggene i Bergen, Realfagsbygget inkludert, går under prosjektnavnet UiB Realfaghøyden og er anslått å koste 7,5 milliarder kroner.

— Det virker nesten som et forsøk på å bruke usikkerhet for å skremme dere fra å dra i gang slike prosjekter i første omgang?

— Jeg tror vi kan tolke det på en annen måte, og det er at dette er noe Kunnskapsdepartementet egentlig ikke ønsker. Jeg tror i hvert fall ikke idéen kommer derfra, men fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (som eier Statsbygg, journ.anm.) og Finansdepartementet. 

Olsen tror det hele er et etterspill fra da det ble foreslått å overføre byggene de fem universitetene selv forvalter til Statsbygg. Den gang ga universitetene beskjed om at det ikke var aktuelt, og prosjektet ble skrinlagt.

— Nå slår de kontra og sier at da må vi sørge for at det forvaltes på en god måte, og at vi må ta det fulle og hele ansvaret. Det kan være det er noen som har irritert seg over at det ble som det ble, sier rektoren og legger til:

— Foreløpig er dette noe de har syslet med departementene imellom uten å involvere sektoren, så vi har ikke innsikt i regnestykkene eller hvordan de ser for seg dette. Men de må smøre på solide milliardbeløp hvis dette skal være i nærheten av å være bærekraftig, og det tror jeg ikke de er villige til.

Norges idrettshøgskole

Økonomisk smell etter at Statsbygg overtok

— Stråmannsargument

I budsjettdokumentene for 2026 skriver departementet at modellen skal gi bedre insentiv i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekt. 

— Målet er mer nøkterne prosjekter og bedre vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, skriver departementet i en e-post til Khrono.

Det argumentet kjøper ikke UiB-rektoren.

— Dette virker som et stråmannsargument. Vi kan ikke se hvordan modellen skal bidra til å styrke vedlikeholdet av eksisterende eiendomsmasse, og Stortinget har allerede mulighet til å stanse prosjekter som ikke er ønskelige av samfunnsøkonomiske hensyn, sier Hagen.

Ekkoet av hennes argumentasjonsanalyse kan en høre oppe i Trondheim.

— Dersom regjeringen mener at det bygges for mye i vår sektor, så har de et enkelt virkemiddel tilgjengelig: Å ikke prioritere det i statsbudsjettet, sier Bjørn Haugstad.

NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur er ikke nådig. Under årets siste styremøte omtalte han det Kunnskapsdepartementet kaller en kapitalbelastning som en kapitalfeilslutning.

— Jeg tar omtalen i statsbudsjettet som tegn på at Kunnskapsdepartementet er opptatt av hvordan de selvforvaltende universitetene ivaretar statens eiendom, og det er jo høyst legitimt, selv om vi undres litt over hvilket problem kapitalbelastning er ment å skulle løse, utdyper Haugstad til Khrono.

— Vi vil framholde at problemet med kostnadsoverskridelser ikke handler om at det settes i gang for mange prosjekter, men at enkelte av prosjektene har hatt kostnadsoverskridelser. Det er imidlertid Statsbygg som er byggherre for staten ikke universitetene.

Statsbygg vs. universiteter og høgskoler

Ny rapport: Tilliten til Statsbygg er svekket

Vil ikke svare på utdypende spørsmål

Khrono har stilt Kunnskapsdepartementet en rekke oppfølgingsspørsmål rundt utredningen, som departementet ikke ønsker å svare på.

Blant spørsmålene er hvordan det å flytte kostnadene over til universitetene skal gi mer nøkterne prosjekter, all den tid de sier at merkostnadene skal kompenseres, samt hvorfor det er universitetene som skal få straffen om prosjektene blir dyrere enn planlagt, all den tid det er Statsbygg som er byggherre.

Vi har også stilt spørsmål rundt argumentene om at dette skal føre til forutsigbare prioriteringer og mer nøkterne prosjekter, og spurt om det ikke er departementets jobb å prioritere og utvise nøkternhet all den tid dette gjelder prosjekter som i utgangspunktet får særskilt bevilgning over statsbudsjettet.

Til dette svarer departementet at saken er under utredning, og at de derfor ikke kan si noe mer om saken på nåværende tidspunkt. 

UiB-rektor Hagen er imidlertid tydelig på hva hun mener bør skje videre med utredningen. 

— Den bør legges bort. 

Både hun og NTNU-direktør Haugstad peker på at gjennomganger har vist at de selvforvaltende universitetene drifter bygningsmassen på en god måte.

Haugstad påpeker også at de selvforvaltende universitetene økte vedlikeholdet da de selv fikk ansvar for å prioritere ved årtusenskiftet.

— Vi gjør det mer kostnadseffektivt, og er bedre til å tilpasse arealene til brukernes behov, slår han fast.