Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
siviløkonom
Store endringer for BIs flaggskip. Skal halvere antall studenter
Handelshøyskolen BI trapper opp konkurransen med Norges Handelshøyskole og varsler at siviløkonomiutdanning skal bli mer eksklusiv. — Vi vil gjøre det attraktivt å studere i Oslo, sier programansvarlig Christian Andvik.
Publisert
Siviløkonomprogrammet har vært et flaggskip for Handelshøyskolen BI siden 1985. Nå skal programmet gjennomgå de største endringene på flere tiår. Programmet skal:
- Gå fra rundt 200 studieplasser til maks 90 studenter per kull.
- Gå bort fra løpende opptak fram til studiestart og til rangert opptak med søknadsfrist 15. april. Kun de med best karaktersnitt får tilbud om studieplass.
- Mer inndeling i mindre grupper for å kunne jobbe målrettet med ferdigheter som næringslivet etterspør.
— Tanken er at vi kan begrense studieplassene litt, for å jobbe tettere med studentene og gi dem målrettet trening for å bli siviløkonomer, sier førsteamanuensis og programansvarlig for bachelordelen av programmet, Christian Andvik.
— Må være fryktelig god på KI
BI har flere bachelorprogrammer som kan lede til siviløkonomtittelen.
De to vanligste er den brede bacheloren i økonomi og administrasjon, der du kan søke om plass på masterdelen av siviløkonomprogrammet, og bachelor i økonomi og ledelse. Sistnevnte er en del av et integrert masterløp for å bli siviløkonom, og det som omtales som siviløkonomprogrammet.
Andvik forteller at de fikk innspill fra studenter om at de to bachelorprogrammene lignet mye på hverandre.
De har også fått innspill fra næringslivsrepresentanter om hva fremtidens siviløkonomer bør kunne.
— Da får vi blant annet vite at de må være fryktelig gode på kunstig intelligens og databehandling, men de må også være gode til å jobbe i team og grupper, løse store problemer sammen med andre, og kanskje forberedes mer på presentasjoner og slike ting, sier han.
— Og det har vi lyst til å tilpasse oss. Så da har vi lyst til å starte med litt færre studenter, for det er lettere med den typen undervisning. Vi vil dele dem opp i mindre grupper, gi dem relevante business-caser, og vi har ambisjoner om en type mentorordning og et høyere innslag av næringslivsaktører som kan bistå med caser og gjesteforelesninger.
Andvik understreker at det på samme måte som tidligere er mulig å søke seg til masterstudiet for å bli siviløkonom, med andre bachelorgrader enn økonomi og ledelse. Omlegging av bachelorprogrammet i økonomi skal ikke gå på bekostning av andre studieprogrammer.
— Kjempefordel å være i Oslo
Det store bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon er fordelt på fire campuser, mens siviløkonomprogrammet bare er i Nydalen i Oslo.
— Det er vanskelig å få samme gjesteforeleser til å holde forelesning for alle disse 2000 studentene på fire campuser. Men med få studenter på én lokasjon blir det lettere å trekke på næringslivet. Vi har en kjempefordel ved å være lokalisert i Oslo, ved at veldig mange av de fremtidige arbeidsgiverne til studentene våre har hovedkontor i Oslo, sier Christian Andvik.
— Gjør dere dette for å ta opp konkurransen med Norges Handelshøyskole?
— Til en viss grad, ja. Det er noe vi gjør for å rekruttere så gode kandidater vi kan. Vi er Norges beste handelshøgskole, i hvert fall i noen rangeringer, og mener at ambisiøse studenter også skal ha et veldig godt tilbud i Oslo. Da trenger vi å gjøre noen grep for å ta opp konkurransen med NHH (Norges Handelshøyskole), men også NTNU, sier han.
— Vi har lyst til å gjøre det attraktivt å studere i Oslo, på BI. Det skal være et fullgodt alternativ til å dra til NHH, NTNU og andre tilbydere av siviløkonomutdanning.
Det har vært vanskeligere å komme inn på NHH enn BI.
På avisen Financial Times sin årlige rangering av Europas beste handelshøgskoler havnet BI nylig på topp i Norge, og som nummer to i Norden.
Samme avis kårer også beste «Masters in Management»-program, som dekker «siviløkonom» i Norge. I årets kåring havnet NHH foran BI (88. mot 83. plass), mens i 2023 var BI, som havnet på én 89. plass, bare én plass over NHH.
— Dere går fra rundt 200 studieplasser i året til 90. Taper dere ikke penger på det?
— Kanskje på kort sikt. Men vi har fortsatt kapasitet til å ta inn dem som fortsatt vil gå her, de starter i så fall på økonomi og administrasjon. Jeg tror ikke det blir noe stort økonomisk tap for BI om de går på det ene eller andre studiet. Og hvis det er det, er det på kort sikt, sier Christian Andvik.
Han fortsetter:
— Vi tror at vi, ved å gjøre dette, kommer til å løfte merkevaren BI, fordi vi har et studieprogram som antakeligvis blir vanskeligere å komme inn på, og som antakeligvis vil utdanne studenter til det vi kan kalle «bedre jobber». Dette er ikke noe vi gjør for å «stjele» fra våre egne programmer, men fordi vi mener vi må ha ett studieprogram med en veldig klar retning gjennom fem år, og som kan konkurrere med de aller beste i landet.
Vil ikke øke studieavgiften
Studieavgiften for siviløkonomstudiet er i studieåret 2026-2027 på 86.000 kroner for de tre første årene, og 110.700 kroner for de to siste. For søkere uten bachelorgrad fra BI koster masterdelen 128.200 kroner i året.
Christian Andvik sier de ikke planlegger å øke studieavgiften som følge av omleggingen.
— Dere tar studieprogrammet litt mer i retning av å være et elitestudium?
— Ja, vi gjør jo egentlig det. Knappheten i seg selv gjør det jo mer eksklusivt. Og med færre plasser sier det seg selv at det blir vanskeligere å komme inn.
Fram til nå har det vært rullerende opptak på studieprogrammet. Har du oppfylt kravene, har du i praksis fått plass så lenge studiet ikke er fullt.
På siviløkonomprogrammet har det vært en prioritert poenggrense på rundt 44 poeng for førstegangsvitnemål og 47 poeng i ordinær kvote.
Men fra høsten 2026 går BI altså bort fra løpende opptak og innfører søknadsfrist 15. april og rangert opptak. Det betyr at søkerne rangeres, og kun de med best snitt får tilbud om studieplass.
Å «ta rommet»
BI har fått innspill fra et næringspanel med toppledere fra bedrifter som DNB, Statkraft og BCG om hvordan studiet bør innrettes.
— Hva var de viktigste innspillene derfra?
— De vil for så vidt ha alt i næringslivet. Men de sier at det å bruke KI på en fornuftig og ansvarlig måte er viktig. Og det å ha kvantitative ferdigheter og evnen til å bore dypt i store datasett og ta beslutninger på et høyt strategisk nivå er viktig, sier Andvik.
— Og så er det dét som av og til litt feilaktig kalles «myke ferdigheter». Det å kunne samarbeide godt med andre, «ta rommet», være en autoritet overfor kunder, ledere eller leverandører, og snu seg raskt rundt og kunne holde en presentasjon. For man må kunne skille seg ut litt når hundrevis eller tusenvis av økonomistudenter kommer ut hvert år, og alle etter hvert har begynt å bruke ChatGPT til forskjellige ting. Så det som skiller ut de flinkeste, sier de, er de som har mer den personlige forbindelsen, karismaen og slikt.