Professoren publiserte nest mest i Norge. Nå er han felt for uredelighet

En tidligere professor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og en ph.d.-kandidat han veiledet er i en omfattende sak felt for vitenskapelig uredelighet av det forskningsetiske utvalget ved høgskolen.

Khrono intervjuet professoren, Jerry Chun-Wei Lin, i 2023 i en artikkel om hvilke forskere som publiserer mest i Norge. Han var da den nest mest publiserende forskeren de siste fire årene, målt i antall publiseringspoeng. 

— I vår kultur blir du oppmuntret til å jobbe mer. Når du jobber mye, kan du få en god stilling og en god lønn, det er slik vi er opplært, sa professoren, som er fra Taiwan og som forsker på kunstig intelligens og dataanalyse.

I samme oversikt kom daværende NTNU-professor Filippo Berto på førsteplass. Han ble felt for vitenskapelig uredelighet tidligere i år i en annen sak. 

På kort tid er dermed de to mest publiserende forskerne i Norge felt for forskningsfusk. 

Fellelsen kan klages inn for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), noe Jerry Chun-Wei Lin varsler at han vil gjøre. Se professorens kommentarer lenger nede i saken.

Høgskolen fikk bekymringsmeldinger 

Høgskulen på Vestlandet fikk i 2020 og 2022 bekymringsmeldinger om Jerry Chun-Wei Lins forskningsartikler.

Flere av dem skal ifølge varselet i 2022 ha hatt «nonsensisk innhold og irrelevante referanser».

I april 2024 satte fakultetet ned en granskingskomite med tre eksperter i datateknologi, kunstig intelligens og maskinlæring

En ph.d.-kandidat som professoren var veileder for, og som han har publisert mye sammen med, ble også gransket.

Komiteen vurderte totalt 44 publikasjoner, hvor professoren var førsteforfatter på 13 og medforfatter på 29.

Begge hadde publisert svært mye. Granskingskomiteen talte i alt 668 publikasjoner for professoren og 95 for ph.d.-kandidaten. De har også samarbeidet med svært mange medforfattere. 

plagiat

Veilederen leste artikkelen for dårlig. Ble felt for vitenskapelig uredelighet

— Påfallende lav kvalitet

Granskingskomiteens rapport havnet først på fakultetets bord og ble deretter behandlet av Forskningsetisk utvalg ved høgskolen. 

Det var til slutt det forsknngsetiske utvalget som avgjorde spørsmålet om uredelighet.

Her er noen av ankepunktene i granskingskomiteens rapport: 

• Mange av artiklene fremstår som en rekke varianter av «bruk X metode på Y anvendelsesområde». Valget av metode X fremstår ofte som svakt begrunnet, uten tydelig tilknytning til det aktuelle emnet, ifølge rapporten. 
• Artiklene består ofte av løst relaterte tekstbolker med generisk innhold som til sammen danner en uoversiktlig tekst, slik at artiklene som helhet mangler meningsfullt innhold. 
• Artiklene inneholder en rekke såkalte «tortured phrases», altså faguttrykk som er omskrevet på en unaturlig måte og som kan tyde på at det er brukt kunstig intelligens til å formulere tekst, gjerne for å omgå plagiatkontroll.
• Komiteen fant betydelig overlapp både internt i og mellom artikler, for eksempel mellom to publikasjoner med samme forfattere, men ulik førsteforfatter.
• Det ble funnet mange irrelevante referanser, ofte uten å støtte påstanden eller med helt annet tema. Flere siteringer var dårlig begrunnet, med manglende henvisning til sentrale publikasjoner, og en høy andel referanser til egne artikler. 

Alt i alt mener komiteen at kvaliteten er «påfallende lav både i form og innhold, særlig med tanke på hvor prestisjetunge tidsskrifter som har publisert dem, og professorens status i fagmiljøet.»

— Bevisst strategi 

Komiteen mener de to har hatt en bestemt arbeidsstrategi som går ut på å «lime sammen løst relaterte og generiske bolker av tekst, ofte med irrelevante referanser.»

«En slik metode kan gi inntrykk av faglighet, og man kan legge inn en mengde tilnærmet vilkårlige referanser. Når metodebeskrivelsene i tillegg er uklare og mangelfulle blir det vanskelig å fastslå det faktiske vitenskapelige bidraget, og unge og uerfarne fagfeller kan bli lurt til å tvile på sitt eget negative inntrykk når de opplever at artiklene ikke gir mening,» heter det i rapporten.

Med «lave kostnader og høyt tempo» har de med denne strategien klart å produsere «et stort antall artikler», ifølge komiteen.

Professoren og stipendiaten er sterkt uenige.

Professoren har blant annet forklart det høye antallet publikasjoner med at han jobbet svært mye, 10—12 timer hver dag, inkludert helger, samt at han fikk mange henvendelser om å bidra for eksempel på konferanser.

Professoren og stipendiaten har også tidligere blitt felt for vitenskapelig uredelighet i en annen sak, der stipendiaten skal ha plagiert en algoritme. 

Saken førte til at stipendiaten måtte avslutte sin ph.d.-utdanning ved HVL. Professoren sluttet ved høgskolen i mars i år. 

forskningsetikk

Felt for uredelighet, slår knallhardt tilbake: — Verre enn inkvisisjonen

— Villede handlinger

Etter å ha behandlet granskingskomiteens rapport, konkluderte professorens fakultet med at både professoren og ph.d.-kandidaten har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Deretter fikk det forskningsetiske utvalget saken på bordet, og det har også konkludert med vitenskapelig uredelighet. Utvalgets uttalelse ble offentliggjort torsdag denne uka. 

Utvalget skriver at «omfanget av publikasjoner og de feilene som er funnet i dem, kan ikke ha oppstått på annen måte enn villede handlinger fra forskerne over tid.»

Det mener å se et mønster:

«Den overveldende mengden funn av momenter som meningsløs tekst, irrelevante referanser og mangelfull metodebeskrivelse og generelt lav kvalitet i et så høyt antall gjennomgåtte artikler gjør det etter utvalgets syn klart at anerkjente forskningsetiske normer er brutt, og at bruddet er alvorlig.»

Mener det er umulig å publisere så mye 

I 2023 publiserte professoren i snitt to artikler i uka. Forskningsetisk utvalg viser til Vancouver-anbefalingene, som blant annet sier at forfattere må ha gitt vesentlige bidrag til artikkelen.

Det mener forskerne har brutt disse anbefalingene systematisk.

«Slik FEU ser det er det ikke praktisk mulig å oppfylle Vancouver-anbefalingenes kriterier for medforfatterskap for et så høyt antall publiserte artikler som forskerne i denne saken står bak, heller ikke med ekstraordinær arbeidsinnsats. Ansvarlig forskning kan ikke gjennomføres i et slikt tempo. Det er ikke mulig å gi vesentlige bidrag samt kvalitetssikre innholdet i to artikler i uken slik professorens tall viser, og det er helt urealistisk at en ph.d.-kandidat skal ha publikasjonstall som i denne saken», skriver utvalget.

Forskningsetisk utvalg mener begge forskerne har gjort seg skyldige i alvorlige brudd på anerkjente vitenskapelige normer, og dermed opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Det innebærer at de, ifølge utvalget, har brutt forskningsetikkloven.

Granskingskomiteen skriver at en mulig forklaring på at artiklene slapp gjennom, er at «prosessen for fagfellevurdering er korrumpert», uten å utdype nærmere. 

Også Forskningsetisk utvalg synes det er «påfallende at artiklene ble godkjent for publisering», men skriver at det ikke er grunnlag for å konkludere om årsakene til dette. 

Høgskulen på Vestlandet har flere ganger laget nyhetsmeldinger om at professoren deres topper publiseringslistene. 

Jerry Chun-Wei var fremdeles Norges nest mest publiserende forsker i årene 2020 til 2024, ifølge tall Khrono har fått fra kunnskapssektorens tjenesteleverandør Sikt. 

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Slik svarer professoren og stipendiaten 

I en e-post til Khrono skriver Jerry Chun-Wei Lin at han er uenig i uttalelsen og vil klage til det nasjonale Granskingsutvalget.

Påstanden om «meningsløs tekst» mener han skyldes manglende kjennskap til fagterminologi.

— Ulike underområder har sin eget terminologi, og en ekspert på ett felt kan være ukjent med begrepsbruken i andre spesifikke felt, skriver han.

Han skriver videre at han i mange samarbeidsprosjekter bidro med spesifikk kompetanse om modellene som ble brukt, og at han fokuserte på sitt eget bidrag da han gikk gjennom artiklene.

På et møte med HVL i 2021 var hans store publiseringsvolum tema, og han informerte om denne arbeidsstrategien. Han sier han ikke fikk noe referat eller vedtak fra møtet. Han sier han i etterkant av møtet spurte lederen sin om han kunne fortsette som før. Tilbakemeldingen han fikk gjorde at han oppfattet at det ikke var problematisk å gjøre det på denne måten. 

Fakultet har imidlertid en annen versjon, og hevder de i møtet informerte «om kravet til å følge anerkjente forskningsetiske normer og at kvalitet i publikasjoner var viktigere enn kvantitet.»

 Masteroppgaver ble til artikler 

Lin ga råd til forskerkollegers masterstudenter. I flere land må masteroppgaver publiseres, og noen i nettverket hans gjorde dem senere om til tidsskriftsartikler. Fordi masteroppgaver sjelden gir banebrytende funn, kan hans bidrag ha gjort at han ble medforfatter på noen «bruk X-metode på Y»-artikler, sier han.

Feil i referanser kan handle om tekniske vanskeligheter særlig fra uerfarne medforfattere.

Forskningsetisk utvalg hevder at artiklenes kvalitet ikke ble noe bedre over tid, og at problemene med artiklene ikke var enkeltstående tilfeller. Det tyder på en bevisst arbeidsstrategi, ifølge utvalget.

Dette bestrider Lin. Han viser blant annet til at førsteforfattere for flere av artiklene var master- og ferske ph.d.-kandidater, og at disse kun hadde gitt dette ene bidraget. Dermed er det ikke mulig å avgjøre om kvaliteten faktisk har blitt bedre over tid eller ikke.

Han mener fakultetet har lagt fram saken skjevt for det forskningsetiske utvalget, og at hans forklaringer ikke er blitt tatt med i vurderingen. 

Stipendiaten: Avviser lav kvalitet

Stipendiaten har ikke svart på Khronos forespørsel om kommentar. Men av sakspapirene framgår det at han mener mesteparten av de påstått irrelevante referansene gir nødvendig informasjon. 

Han avviser at artiklene holder lav kvalitet, og minner om at de er fagfellevurdert.

Videre er han uenig i at metodebeskrivelsene er mangelfulle, og mener de er tydelige og lette å forstå.

At det er likheter mellom artikler, kan skyldes at det er gitt ut både konferanse- og tidsskriftversjoner av artiklene, samt at man har bygget videre på tidligere arbeid, mener stipendiaten og professoren.

forskningsetikk

Professoren kopierte fra Wikipedia — Veldig ubetenksomt

Endringslogg 12. sept. 2025 kl. 08:43:  Det er lagt til flere detaljer om et møte i 2021, og en tilbakemelding i ettertid, som gjorde at professoren oppfattet at arbeidsmåten hans ikke var problematisk.  I en tidligere versjon stod det at han hevdet han fikk tilbakemelding om at arbeidsmåten var grei, det riktige er at han fikk en tilbakemelding han tolket på den måten.