forskningsetikk 

Professoren kopierte fra Wikipedia — Veldig ubetenksomt

Artiklene som ble sendt til fagfellevurdering inneholdt både selvplagiat og klipp og lim fra Wikipedia. Men fordi fagfellevurderingen var av «en foreløpig karakter», ble forskeren frikjent.

— Innhold fra Wikipedia blir
avslørt til slutt uansett. Det er bare en måte å se det på, og det er at det var veldig
ubetenksomt, sa UiA-forskeren om kopieringen fra Wikipedia ifølge et refera fra et møte om saken.
— Innhold fra Wikipedia blir avslørt til slutt uansett. Det er bare en måte å se det på, og det er at det var veldig ubetenksomt, sa UiA-forskeren om kopieringen fra Wikipedia ifølge et refera fra et møte om saken.
Publisert

Forskeren slipper imidlertid ikke unna kritikk. Komiteen som gransket saken, skriver at han har hatt «en svært uheldig og kritikkverdig vitenskapelig praksis» når det gjelder kildebruk i skriveprosessen.

Det var på slutten av 2022 at en forsker ved et utenlandsk universitet varslet Universitetet i Agder (UiA) om mulig plagiat og selvplagiat i tre upubliserte artikler fra en professor ved UiA. Det var også en anklage om mulig fabrikkering av datamateriale.

Varslet etter å ha kjørt plagiatkontroll 

Varsleren samarbeidet med UiA-professoren om en antologi. UiA-professoren hadde sendt tre artikler til samarbeidspartneren som varslet.

Planen var at den utenlandske samarbeidspartneren så skulle plukke ut to av dem og sende dem til ekstern fagfellevurdering. Det gjorde han. Men tilbakemeldingene han fikk fra fagfellene, gjorde at han valgte å se nærmere på dem, framgår det av sakspapirene.

Varsleren kjørte også plagiatkontroll på artiklene. Resultatet bidro til at han meldte saken videre til UiA, der den ble behandlet av fakultetet i fjor. 

Saken ble gransket av en komite med dekanen og to professorer ved fakultetet. 

Som en del av undersøkelsen kjørte universitetsbiblioteket en egen plagiatkontroll. Da fant det tydelige innslag av plagiering og selvplagiering i den ene artikkelen. Det var 18 prosent tekstlikhet mellom den undersøkte artikkelen og en artikkel professoren tidligere hadde publisert. 

I den andre artikkelen var det også tydelige innslag av plagiering, mens det ikke var noen utslag i den tredje artikkelen. 

— Uferdige utkast 

UiA-professoren argumenterte i sin forklaring for at artiklene var uferdige utkast som skulle bearbeides. Høyt tidspress og en krevende livssituasjon gjorde at han sendte fra seg artiklene, selv om det gjenstod en del arbeid.

Han sa også at han ikke var informert om at artiklene skulle leses av andre enn varsleren.

Komiteen mener imidlertid at det burde han ha forstått, men dette er ikke avgjørende for saken. Det viktige er hva slags status de tre artiklene hadde. Et foreløpig artikkelutkast har ikke samme status som en publisert artikkel når det gjelder vurdering av plagiat og selvplagiat, skriver komiteen. 

Den viser til en prinsippavgjørelse fra det nasjonale Granskingsutvalget fra 2015, som sier at et arbeid som ikke er ferdigstilt, ikke kan underlegges forskningsetisk gransking. 

Et eksempel på et ferdigstilt arbeid er en artikkel som sendes til et tidsskrift for vurdering for publisering, altså fagfellevurdering. Det spiller ingen rolle om forfatteren får artikkelen i retur.

«Uformell» fagfellevurdering 

Men i denne saken kom det fram at fagfellevurderingen var av en mer «uformell karakter». På spørsmål fra komiteen svarte varsleren at vurderingen var en foreløpig fagfellevurdering som ble gjort før artiklene til antologien skulle oversendes forlaget.

Komiteen skriver at det ikke er uvanlig at man på antologier har flere vurderingsrunder av en «kollegial karakter» der man kan kommentere hverandres bidrag, og som gjennomføres før forlaget gjør fagfellevurderingen.

Komiteen mener det er snakk om en slik fagfellevurdering i denne saken. Den skriver at «hensikten var nettopp å gi han og de andre forfatterne hjelp i den videre arbeids- og skriveprosessen med artiklene frem mot forlagets fagfellevurdering».

På denne bakgrunn konkluderer komiteen med at det ikke har skjedd plagiering og selvplagiering i forskningsetisk forstand.

 Får kritikk for det vitenskapelige håndverket

Derimot får UiA-professoren kritikk for håndverket.

«Komiteen vil likevel påpeke at det vitenskapelige håndverket som fremvises i de gjennomgåtte artiklene er både kritikkverdig og vitenskapelig problematisk. To av artiklene har betydelige innslag av kopiering fra andre kilder uten noen form for referanse, og vi anser risikoen som svært høy for at deler av disse tekstavsnittene ville kunne fulgt artiklene helt frem til endelig publisering om artiklene ikke hadde blitt stoppet», står det i rapporten.

Ikke minst gjelder det eksemplene på kopiering fra internett, for eksempel fra Wikipedia, står det videre.

Plagiatkontrollen avdekket 2 og 3 prosent sammenfall med nettleksikonet på to av artiklene. Dette var ikke oppgitt i kildelisten.

Det ville fått store konsekvenser for forfatteren om dette hadde blitt oppdaget etter publisering, fastslår komiteen.

Om Wikipedia-bruken forklarte UiA-forskeren, ifølge et referat, at han innser at det var «veldig ubetenksomt». I referatet står det at han «klarer ikke å redegjøre for alt han har gjort og ikke gjort, fordi det har gått i full fart. Han kan ha trodd at han hadde gjort noe med det, tatt det bort, men så har det blitt stående.»

Ikke fabrikkert data 

Varsleren mistenkte også at UiA-forskeren hadde fabrikkert data, da store deler av drøftings- og analysedelen av en av artiklene var hentet fra en av hans tidligere artikler. Dessuten var framstillingen av dataene noe upresis og utradisjonell, ifølge varsleren. 

UiA-forskeren la fram data, transkriberte intervjuer, for å motbevise dette, og komiteen fant ikke grunn til å tro at han hadde fabrikkert data. 

Derimot kommenterte den at det skriftlige datamaterialet var så «oppsummerende og lite presist at det fremstår som lite egnet for vitenskapelig analyse.»

Og videre: 

«Innsynet i datamaterialet viser også en transkripsjonspraksis vi opplever som vitenskapelig problematisk.»

Saken ble lagt fram for UiAs sentrale forskningsetiske utvalg 13. oktober. 

Utvalget hadde mulighet til å ta opp saken til behandling på eget initiativ, men valgte å ikke gjøre dette da det vurderte at saken var godt belyst, og at fakultetets behandling var riktig og god. 

Powered by Labrador CMS