Veilederen leste artikkelen for dårlig. Ble felt for vitenskapelig uredelighet

Algoritmen var bare en liten del av artikkelen, men tilstrekkelig til at både veilederen og stipendiaten ble felt for vitenskapelig uredelighet av Forskningsetisk utvalg ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

De hadde ifølge utvalget, som avga sin uttalelse høsten 2023, plagiert en annen artikkel.

Veilederen protesterte og klaget inn uttalelsen til det nasjonale Granskingsutvalget. 

Men han vant ikke fram, går det fram av konklusjonen til Granskingsutvalget, som det offentliggjorde tidligere denne måneden. 

Granskes i en annen sak også 

Veilederen er en svært produktiv professor. Han er faktisk blant de aller mest publiserende forskerne i Norge de siste årene, viser publiseringstall Khrono tidligere har hentet inn. 

Siden 2020 har han hatt navnet sitt på over 300 vitenskapelige artikler, ifølge databasen Cristin. Det tilsvarer litt mer enn én artikkel i uka. 

Stipendiaten har også publisert svært mye, over 60 vitenskapelige artikler i samme periode, hvorav nesten alle er skrevet sammen med veilederen. 

Veilederen sluttet ved HVL tidligere i år, og stipendiaten i 2023. Veilederen og stipendiaten har gitt hver sine skriftlige kommentarer til Khrono (se lenger ned i artikkelen). 

Professoren har også vært under gransking i en annen omfattende redelighetssak som Khrono har omtalt. Denne saken er ikke ferdig behandlet. Ifølge beskyldningene skal han ha fabrikkert og forfalsket forskingsartikler i stort omfang, men har selv avvist alle påstander om fusk. 

forskningsetikk

Slår knallhardt tilbake: — Verre enn under den mørkeste middelalderens inkvisisjon

Plagiat av algoritme 

I mars 2023 fikk HVL et varsel om at stipendiaten og veilederen hans hadde plagiert en forskningsartikkel fra forskere ved Universitetet i Stavanger.

Stipendiaten sto som førsteforfatter, veilederen som medforfatter. 

Helt konkret var det beskyldinger om plagiat av en algoritmisk ligning, med tilhørende beskrivelser. Det var ikke snakk om store mengder tekst, men utgjorde likevel en kjerneide i den opprinnelige artikkelen, ifølge høgskolens vurdering.

Til høgskolen forklarte stipendiaten at han hadde møtt en student fra forskergruppen som senere klaget dem inn. Av studenten hadde stipendiaten fått en PDF-fil med algoritmen. Stipendiaten bygget teksten på denne, og innrømmet at han skulle referert til arbeidet. 

Til Khrono opplyser han at han da ikke var kjent med at algoritmen også inngikk i en vitenskapelig artikkel fra forskergruppa.

Veilederen forklarte at han ikke kjente til verken arbeidet som skal ha blitt plagiert eller PDF-filen. Han antok at ligningen var «vanlig» og allerede kjent, og sa at han først i ettertid fikk vite om kontakten mellom stipendiaten og studenten.

forskningsetikk

Publiserte én artikkel i uken. Nå blir professoren gransket

— Bevisst handling

Fakultetets fagekspert vurderte at det var snakk om «relativt grovt plagiat, da det dreier seg om en av kjerneideene» i arbeidet til de plagierte.

Da det lokale redelighetsutvalget vurderte saken, konkluderte det med at både ph.d.-kandidaten og veilederen hadde plagiert forsettlig:

«Utvalget vurderer det slik at veileder har gjort en bevisst handling ved ikke å ta seg tid til å lese artikkelen til stipendiaten og diskutere innholdet. Innholdet har ikke blitt kvalitetssikret slik en veileder og medforfatter er forpliktet til å gjøre. Plagieringen gjelder et kjerneelement i publikasjonen, og å overse dette vurderer utvalget til å være en bevisst handling og dermed forsettlig.»

Dette er vitenskapelig uredelighet og artikkelen burde trekkes tilbake, konkluderte utvalget. Det ble den også.

Veilederen klaget 

Det var kun veilederen som klaget uttalelsen videre inn for det nasjonale Granskingsutvalget.

Han var ikke uenig om at det er snakk om plagiat, men nektet for å ha plagiert med forsett.

Ifølge sakspapirene sa han at stipendiaten ikke hadde informert om hvor han hadde fått algoritmen fra. Professoren sa han trodde det var en eksisterende algoritme og at en referanse i artikkelen viste hvor den var hentet fra.

Han mente at referatet fra høgskolens behandling av saken ga et feilaktig inntrykk av ham:

«Han fremstår som en som ikke tar seg tid til å lese og gi tilbakemeldinger på artiklene ph.d.-kandidatene hans skriver, og som ikke bryr seg om kvaliteten på artiklene han er medforfatter på. [Navn på klager] anfører at fakultetets referat er direkte feil på dette punktet, da han er en aktiv veileder og medforfatter når han skriver artikler sammen med sine ph.d.-studenter.»

La fram attester fra studenter 

Videre fortalte han at han alltid nevner forskningsetikk i sine ukentlige møter med studentene, og at han informerer dem om at de må gjøre ordentlige kildehenvisninger. Som bekreftelse på dette la han fram attester fra flere av sine tidligere og nåværende studenter.

Han presiserte også at han alltid sjekker kvaliteten på sine egne bidrag, og stoler på at samarbeidspartnerne gjør det samme for sine deler.

«Dette kan noen ganger være den eneste fremgangsmåten når det er snakk om tverrfaglige artikler, siden forfatterne kanskje ikke er kvalifisert til å vurdere kvaliteten på det vitenskapelige språket og henvisningene til samarbeidspartnerne.»

Gjorde én endring etter klage 

Da Granskingsutvalget behandlet saken, gjorde det én endring i forhold til det lokale redelighetsutvalget. Utvalget mener at det ikke var «tilstrekkelig sannsynliggjort» at professoren hadde opptrådt forsettlig.

Selv om han med viten og vilje unnlot å kvalitetssikre artikkelen skikkelig, betyr ikke det at han visste eller hadde god grunn til å tro at den inneholdt plagiat, mener utvalget.

Derimot har han opptrådte grovt uaktsomt, ifølge utvalget. Det innebærer at hovedkonklusjonen til HVL blir opprettholdt. Granskingsutvalget mener, i likhet med utvalget ved HVL, at professoren har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Det nasjonale Granskingsutvalget viser til at man som medforfatter er ansvarlig for alt innholdet i publikasjonen. Ved å være medforfatter, godtar man å «stå ansvarlig for alle deler av arbeidet ved å forsikre om at spørsmål knyttet til arbeidets nøyaktighet eller integritet er tilstrekkelig undersøkt og løst.» 

«Klager er således ikke fritatt for ansvar, selv om det skulle være stipendiaten som alene utførte plagiatet», skriver utvalget.

forskningsetikk

«Stjerneforskeren» ble felt for uredelighet. Dette sa medforfatterne

Kan ikke detaljkontrollere alt 

Riktignok kan ikke en medforfatter detaljkontrollere alt partneren har gjort, skriver utvalget videre. Men likevel:

«Granskingsutvalget anser det som klanderverdig og uaktsomt at klager tilsynelatende kun gikk ut ifra at det var en eksisterende algoritme som ble brukt, og at en referanse i avsnittet før algoritmen var kilden som den aktuelle algoritmen hadde blitt hentet fra.»

Utvalget mener professoren ikke undersøkte artikkelen godt nok. Utvalget legger også vekt på at det kun var to forfattere, noe som skjerper deres ansvar for helheten.

Som erfaren forsker, veileder og en av to forfattere hadde professoren et særlig ansvar for å kontrollere innholdet, mener utvalget.

Slik svarer veilederen 

Den tidligere HVL-professoren har gitt denne skriftlige kommentaren til Khrono:

«Som veileder diskuterer jeg prosjektene til ph.d.-kandidatene mine, og jeg leser og gir tilbakemeldinger både på utkast og ferdige versjoner av artiklene deres. I dette tilfellet brukte artikkelen en ligning som jeg trodde stammet fra en artikkel vi hadde sitert rett før den ble presentert. Vi hevdet heller aldri at det var vår egen ligning. Det var først da plagiatsaken kom opp at jeg forsto at den nevnte artikkelen ikke var kilden. Det forskningsetiske utvalget ved min institusjon konkluderte med at dette var forsettlig plagiat fra min side, og det var grunnen til at jeg klaget saken inn for Granskingsutvalget. De konkluderte med at det ikke var forsettlig plagiat, men mente likevel at jeg som medforfatter hadde utvist vitenskapelig uredelighet fordi jeg ikke hadde kontrollert at vi hadde oppgitt riktig kilde.»

Veilederen svarer ikke på Khronos spørsmål om hvorfor han ikke leste artikkelen grundigere eller hvordan det kan ha seg at han er involvert i flere redelighetssaker. 

Slik svarer stipendiaten 

Den tidligere HVL-stipendiaten er sterkt uenig at han skal ha plagiert. 

«Jeg bestrider på det sterkeste anklagen om plagiat og mener saken er blitt håndtert urettferdig. Det dreier seg om en manglende referanse, ikke bevisst plagiat. Jeg har aldri hevdet at algoritmen er min egen, og skrev tydelig at vi «brukte» metoden, noe som impliserer at den kom fra en annen kilde. Jeg kjente ikke til den opprinnelige artikkelen da jeg skrev teksten, og ville ha referert til den på korrekt vis dersom jeg hadde vært klar over den. Dette er første gang jeg blir utsatt for en slik anklage, og prosessen har vært psykisk belastende», skriver han i en kommentar til Khrono. 

Dette handler den andre saken om 

Den andre redelighetssaken som professoren har vært involvert i, har vært under behandling ved Høgskulen på Vestlandet i flere år. De første bekymringsmeldingene mot professoren kom i 2020, og i 2022 kom det inn et formelt varsel.

Flere av hans artikler skal ifølge varsleren ha hatt «nonsensisk innhold og irrelevante referanser».

Professoren fikk i høst trukket tilbake en artikkel publisert i 2021, blant annet på grunn av påstått manipulert fagfellevurdering, meningsløst innhold og irrelevante referanser.

På slutten av 2023 satte høgskolen ned en ekstern granskingskommisjon. Denne har levert en rapport, og behandlingen av saken er i sluttfasen.

Høgskulen på Vestlandet

Har iverksett gransking av professor etter varsling