forskningsetikk 

Ph.d.-kandidat og veileder felt for vitenskapelig uredelighet

Veilederen tok seg ikke tid til å lese artikkelen hen selv var medforfatter på, ifølge redelighetsutvalget. I alt ble tre personer ble felt for vitenskapelig uredelighet i fjor.

I de to sakene der ansatte har blitt felt for vitenskapelig uredelighet, dreide det seg om plagiat.
I de to sakene der ansatte har blitt felt for vitenskapelig uredelighet, dreide det seg om plagiat.
Publisert

De tre er en ph.d.-kandidat ved Universitetet i Stavanger (UiS) og en ph.d.-kandidat og vedkommendes veileder ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Det er sjelden forskere felles for vitenskapelig uredelighet. Kravet er at det skal være alvorlige brudd på forskningsetiske normer begått forsettlig eller grovt uaktsomt (se faktaboks). 

Fakta

Vitenskapelig uredelighet

  • Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning (jmf. forskningsetikkloven §8).
  • Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at noen har opptrådt vitenskapelig uredelig. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder både for de faktiske forholdene i saken og for forskerens grove uaktsomhet/forsett.
  •  Det objektive vilkår om vitenskapelig uredelighet har en nedre grense mot det som kalles «mindre alvorlige tilfeller av brudd på god vitenskapelig praksis», (jf. Ot.prp. nr. 58 2005-2006).

Khrono har fått tall fra nesten alle de statlige universitetene og høgskolene i Norge. De viser at de lokale redelighetsutvalgene i 2023 konkluderte med vitenskapelig uredelighet i to saker, for i alt tre ansatte. 

I tillegg er det flere saker der redelighetsutvalgene har konkludert med at de ansatte har brutt vitenskapelige normer, men at bruddene ikke var alvorlige nok til å klassifisere som vitenskapelig uredelighet. Khrono har omtalt noen av disse, blant  annet at en veileder som fikk kritikk for å kopiere fra en masteroppgave. 

Plagiat i vitenskap har de siste dagene vært et svært aktuelt tema. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) måtte gå etter at det ble avslørt at store deler av masteroppen hennes inneholdt plagiat. Helseminister Ingvild Kjerkol er også i hardt vær fordi masteroppgaven hennes har tekstlikheter med andre masteroppgaver. 

«Relativt grovt plagiat»

I saken ved Høgskulen på Vestlandet konkluderte Forskningsetisk utvalg med at en artikkel, der en ph.d.-kandidat hos dem var hovedforfatter, hadde plagiert en artikkel fra Universitetet i Stavanger. Vedkommendes veileder var medforfatter på artikkelen som inneholdt plagiat. 

Veilederen har klaget uttalelsen inn for det nasjonale Granskingsutvalget, så den er ikke endelig avgjort. 

I sakspapirene Khrono har fått tilgang til, går det ikke fram akkurat hva og hvor mye som skal ha vært plagiert.

Men det står at fakultetets fagekspert uttalte at det er snakk om «et relativt grovt plagiat», da det dreier seg om «kjerneideene i arbeidet» og «et av de største bidragene til arbeidet» i det som ble plagiert. Det var ingen referanser til UiS-artikkelen, som ikke var blitt publisert da de to HVL-ansatte jobbet med sin artikkel.

Men fakultetet mente at stipendiaten må ha hatt tilgang til en versjon av artikkelen under utarbeidelsen av sin egen artikkel, og brukt deler av denne. Hvordan hen fikk denne tilgangen, har utvalget ikke klart å kartlegge.

Stipendiaten hevdet det kun var snakk om mangel på referering og at hen ikke var kjent med artikkelen da hen jobbet med sin egen artikkel.

— Veileder tok seg ikke tid 

Men utvalget konkluderte med at det var «opplagt plagiat» og at både stipendiaten og veilederen hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Når det gjelder veileders rolle, understreker utvalget at det er forventet at veileder kjenner til innholdet i en vitenskapelig publikasjon som hen er medforfatter til.

«Utvalget vurderer det slik at veileder har gjort en bevisst handling ved ikke å ta seg tid til å lese artikkelen til stipendiaten og diskutere innholdet. Innholdet har ikke blitt kvalitetssikret slik en veileder og medforfatter er forpliktet til å gjøre. Plagieringen gjelder et kjerneelement i publikasjonen, og å overse dette vurderer utvalget til å være en bevisst handling og dermed forsettlig.»

I den enstemmige uttalelsen anbefaler utvalget også at HVL trekker artikkelen tilbake.

Sak 2: Bedømmelses­komite fattet mistanke 

Saken ved Universitetet i Stavanger gjelder også en ph.d.-kandidat. Personen hadde levert inn sin avhandling, men ikke fått den godkjent, for bedømmelseskomiteen mistenkte flere tilfeller av plagiering i avhandlingen.

Komiteen meldte fra til fakultetet og kunne vise til en rekke eksempler på passasjer med tekstlikhet med andre forskeres arbeid.

Ph.d.-studenten svarte at hun aldri hadde fått slike tilbakemeldinger fra veiledere eller opponenter. 

For noen av tekstlikhetene erkjente hun «dårlig håndverk» og at enkelte tekstpassasjer burde vært parafrasert. Men hun sa også at passasjer var like fordi de hadde samme tema, «noe som gir begrenset rom for formuleringer». 

Hun prøvde ikke å framstille andres arbeid som sitt eget, sa hun. 

Granskeren hadde også blitt plagiert 

Fakultetet hentet inn en ekstern gransker. Det kjørte også en plagiatkontroll, og den avdekket enda flere tilfeller av mulig plagiat. 

Det var også relativt omfattende tilfeller av gjenbruk fra egen masteroppgave. Stipendiaten hadde blant annet gjenbrukt fra masteroppgaven i avhandlingens analyser og diskusjon av funn, uten at det var henvist til denne, ifølge rapporten. 

Den eksterne granskeren hadde hatt en rolle i ph.d.-løpet til den innklagede stipendiaten.

Det skulle vise seg at granskeren selv hadde blitt plagiert av ph.d.-studenten. Derfor fant redelighetsutvalget en ny person til å gjennomgå kandidatens arbeid på nytt.

Han fant 26 passasjer han karakteriserte som «uaktsomme», 72 «problematiske forekomster av ukreditert tekstlikhet» og tre tilfeller av «svært alvorlig bevisst fusk».

Forskningsetisk utvalg konkluderte med at ph.d.-kandidaten brukte andres arbeid «i stor utstrekning uten å oppgi kildene».

Ph.d.-kandidaten skyldte på dårlig arbeidsmetodikk. Underveis i arbeidet oppga hun ikke kildene, og hun rettet heller ikke opp denne alvorlige mangelen i ettertid. Derfor konkluderte utvalget ikke med at hun plagierte forsettlig, men at det var grovt uaktsomt.

Etter en samlet vurdering kom utvalget 12. juni i fjor til at hun opptrådte vitenskapelig uredelig.

Anbefaler å vurdere plagiatverktøy 

Ph.d.-studenten ved UiS mente veilederen hennes burde gitt henne tilbakemelding om mulig plagiat i løpet av prosessen.

Hun mente også at kursene hun fikk i forskningsetikk var mangelfulle, og framhevet at hun ikke hadde noe kontakt med noe forskningsmiljø. Utvalget viste imidlertid til at forsker har et selvstendig ansvar for å overholde de forskningsetiske normene.

Derimot ser det ikke bort fra at UiS kunne gjort mer for å sikre at hun deltok i et forskningsmiljø.

Utvalget anbefaler at fakultetet ser på sine rutinger og praksis når det gjelder opplæring og oppfølging av stipendiater og deres veiledere. For eksempel bør det vurdere om plagieringsverktøy skal brukes mer aktivt.

Rot og feil med illustrasjoner

I 2023 var det én annen sak der en ansatt ble felt for vitenskapelig uredelighet. Men professoren, som jobber ved Universitetet i Bergen, klaget på denne uttalelsen fra det lokale redelighetsutvalget og ble frikjent av det nasjonale Granskingsutvalget. 

Det nasjonale utvalget mente han hadde brutt anerkjente vitenskapelige normer, men at han ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt. 

Saken dreide seg om rot og feil med illustrasjoner i ni biomedisinske artikler, der UiB-professoren var medforfatter. Eksperimentene var gjort i et laboratorium i Kina som UiB hadde et samarbeid med. Professoren hadde et overordnet ansvar for virksomheten i laboratoriet. 

Powered by Labrador CMS