Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Han var på verdenstoppen i publisering, men kjente ikke reglene for publisering
Den ekstremt produktive forskeren har brutt vitenskapelige normer, men ikke opptrådt vitenskapelig uredelig, konkluderer granskingsrapport.
Publisert
I sin forklaring til den forskningsetiske komiteen innrømmet Noroff-forskeren også at han ikke var kjent med de såkalte Vancouver-retningslinjene.
I internasjonal forskning er dette kanskje de mest sentrale retningslinjene for publisering. De krever blant annet at en medforfatter har gitt vesentlige bidrag til prosjektet.
Den lille private Noroff Høyskole tilbyr yrkesrettede utdanninger innen blant annet IT og teknologi. Men de forsker også. Og som Khrono har skrevet, har én av deres ansatte hatt en ekstremt stor produksjon.
Mannen, som blant annet forsker på kunstig intelligens, var medforfatter på svimlende 385 artikler i perioden 2021 til 2023.
Altså én artikkel hver tredje dag.
En analyse viser at han var den forskeren i verden som publiserte mest i de 136 tidsskriftene han hadde publisert i. Produksjonen lå langt over normalen i hans fagfelt.
17 av hans artikler er trukket
I mars i fjor fikk Noroff en bekymringsmelding om forskningen hans på bakgrunn av tilbaketrekninger og varsler på nettstedet PubPeer.
Nå er hele 17 artikler han har vært medforfatter på blitt trukket for blant annet falsk fagfellevurdering, irrelevante referanser, meningsløst innhold, upålitelige resultater og samarbeid mellom redaktører og forfattere.
På tolv av disse har han oppgitt Noroff som arbeidssted.
Noroff satte ned en granskingskomité med tre interne og to eksterne medlemmer. De leverte en rapport i mars i år, men først nå er den blitt offentliggjort.
Konklusjonen er at mannen ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig, altså det som folkelig kan kalles forskningsjuks (se faktaboks).
Derimot mener granskingskomiteen at han har vært uaktsom og brutt anerkjente forskningsetiske normer, blant annet ved å publisere i et uvanlig høyt tempo uten å sikre kvalitet, ved å være medforfatter på artikler med mangler i metode og resultater, og ved å ha et uklart forhold til Vancouver-retningslinjene og medforfatterskap.
Verken forskeren eller ledelsen ved Noroff Høyskole ønsker å kommentere saken. Noroff begrunner det blant annet med at det er en personalsak.
Seks artikler ble ikke undersøkt
Det er mye granskingen ikke dekker. Komiteen undersøkte i alt seks artikler han publiserte mens han jobbet ved Noroff.
Mot slutten av granskingen ble ytterligere seks av hans Noroff-artikler trukket, men disse undersøkte ikke komiteen.
Komiteen brukte plagiatekspert og tidligere kreftforsker Morten Oksvold og bibliometri-ekspert Gunnar Sivertsen som sakkyndige.
Begge kommenterte den uvanlig store produksjonen hans.
Oksvold mente at forskerens publikasjoner dekket et usannsynlig bredt spekter av temaer. Han mente videre at det var bekymringsverdig at mannen hadde publisert flere artikler sammen med en kjent «artikkelfabrikk»-forfatter.
I sin rapport skrev han at artiklene mangler viktige detaljer om metode, resultater og begrepsbruk. Illustrasjoner og grafer forklares dårlig, og mye tyder på at en standardmal er brukt til å lage mange like artikler, ifølge Oksvold.
I tillegg skaper omfattende gjenbruk av mikrofotografier tvil om originalitet.
India, Malaysia og Pakistan
Forskeren samarbeidet hovedsakelig med forskere i India, Malaysia, Pakistan, Saudi-Arabia, Sør-Korea og Storbritannia, noe som avviker fra vanlige norske samarbeidsmønstre, påpekte Gunnar Sivertsen.
Han publiserte i tidsskrifter som ble mindre sitert enn snittet, noe som kan indikere at han prioriterte kvantitet over kvalitet, mener Sivertsen.
Likevel ble artiklene hans sitert mer enn snittet. Men flertallet av siteringene kom fra forskere fra de landene han samarbeidet mye med.
Forskeren: Ville gi tilbake til fellesskapet
Forskeren uttalte til komiteen at han, etter at han fikk stillingen ved Noroff, bestemte seg for å «gi tilbake til fellesskapet» ved å hjelpe studenter og juniorforskere i deres forskning.
Han sa at det er lettere å få publisert i hans fagfelt enn i andre: «Med en gang du har et nytt datasett, kan du utvikle en modell, justere den og publisere».
Han mente også at det er mulig å ha så høye publiseringstall når du har produktive samarbeidspartnere, og at hans tall ikke er så unike i miljøet.
At han blir mye sitert, kan ha sammenheng med at forskningsfeltet de siste årene har blitt relevant for medisinsk forskning.
Han sa videre at et begrenset sidetall i konferanseartikler kan forklare hvorfor enkelte detaljer kan mangle i artiklene.
At artikler kan ligne i struktur, har sammenheng med at samme metode brukes på ulike datasett. Illustrasjoner kan gå igjen fordi studiene bygger på det samme materialet.
Kjente ikke til Vancouver-anbefalingene
Det er på det rene at det er vitenskapelig uredelighet i artikler han har vært medforfatter på, mener granskingskomiteen.
For eksempel har én artikkel blitt trukket for plagiat.
Men han har ikke skrevet artiklene alene, og spørsmålet er hvilken rolle Noroff-forskeren har hatt i dette.
De såkalte Vancouver-retningslinjene er en internasjonal standard for hvilke krav som stilles til medforfatterskap av vitenskapelige artikler.
Blant kravene er at man i stor grad må ha bidratt til forskningen som publiseres, enten med planlegging av forskningen, datainnsamling, analyse eller tolkning. Videre sier de at alle medforfattere er ansvarlige for alle deler av arbeidet.
Noroff-forskeren har imidlertid innrømmet at han rett og slett ikke kjente til Vancouver-retningslinjene.
I rapporten er han sitert på:
— Jeg kjenner ikke til denne anbefalingen og dens implementering.
Han uttalte videre at han var usikker på hva som mentes med retningslinjenes krav om vesentlig bidrag, men at han likevel på «en eller annen måte» bidrar i tråd med den.
Han sa også at han nylig har begynt å være mer selektiv i valg av samarbeidspartnere og fokusere mer på kvalitet, og at han skal følge anbefalingene framover.
Komiteen: — Bekymringsverdig
Komiteen kaller det «bekymringsverdig» at han ikke kjente anbefalingene, og sier at dette ikke fritar ham for ansvar.
Mannen er ikke norsk, og flyttet ifølge LinkedIn-profilen sin til Norge for under fem år siden.
Han forklarte at han kommer fra en kultur der forskerne ble bedt om å publisere i «hvilke som helst» Scopus-indekserte tidsskrifter, uavhengig av deres rangering, og at mange av disse ikke er godkjent i Norge.
Han står nå ikke på ansattlisten på Noroffs nettside, og verken han eller Noroff vil svare på om han fortsatt jobber der.
Komiteen mener det er plagiat i minst én av artiklene hans.
Ekspert Morten Oksvold fant også gjenbruk av materiale i artikler.
«Men det er ingen tydelige bevis for forskerens direkte involvering eller indikasjon på forsett når det gjelder aktiviteter som kan karakteriseres som plagiat», skriver komiteen.
Når forskeren erkjenner at han ikke har fulgt Vancouver-reglene, kan det ifølge komiteen innebære at han ikke sjekket artikler han var medforfatter på eller var fullt involvert i produksjonen av noen artikler.
«I fravær av andre bevis, og med flere forfattere på hver artikkel, er det ikke mulig å tydelig påvise intensjon fra forskerens side. Det er imidlertid en indikasjon på at forskeren har vært uaktsom i å sikre at artiklene knyttet til forskeren er originale, nøyaktige og korrekte», skriver komiteen.
Bare dårlig forskning?
Den skriver også at det er artikler med uklare resultater, som enten kan skyldes at forskningen er dårlig, eller at resultatene er fabrikkert eller falsifisert. Og basert på uttalelser fra forlagene, er det tegn til at fagfellevurderingen for flere artikler kan ha blitt manipulert.
Men igjen er det ikke bevis på at han har vært direkte involvert i dette.
Da kravet for å ha opptrådt vitenskapelig uredelig er at man har brutt vitenskapelige normer forsettlig eller grovt uaktsomt, frikjenner de ham for vitenskapelig uredelighet.
Men han burde sjekket artiklene grundigere, ifølge komiteen:
«I tråd med Vancouver-retningslinjene skal forskeren ikke bare sikre at vedkommende bidrar vesentlig til arbeidet, men også kritisk gjennomgå arbeidet og godkjenne det for publisering, vel vitende om at alle forfattere er ansvarlige for alle deler av arbeidet. Det vil også være klokt, når man samarbeider med mange ulike medforfattere, å ha en viss kjennskap til deres forskning og publiseringsaktivitet for å unngå å bli involvert i spesialutgaver av lav kvalitet», skriver komiteen.
«Den subjektive vurderingen er at selv om det ikke finnes bevis for klar intensjon, foreligger det uaktsomhet fra forskerens side», skriver komiteen, som mener han uaktsomt har brutt anerkjente vitenskapelige normer knyttet til publisering og forfatterskap.
Dette er blant annet kravet om å sikre at artiklene er originale og korrekte.
Noroff visste ikke om artiklene
Komiteen finner ikke at det foreligger systemfeil ved Noroff, men synes det er «underlig» at høyskolen ikke var klar over det store antallet artikler mannen publiserte.
Men det framgår også at han kun hadde registrert 43 av de nesten 400 artiklene sine i Noroffs database. Antallet registrerte artikler var også høyt, men ikke bekymringsverdig høyt, ifølge komiteen.
Det står om forskningsetiske forventninger i Noroffs personalhåndbok, i utleverte etiske retningslinjer og i ressurser på nett.
Komiteen skriver likevel:
«Forskerens uttalelse om manglende kjennskap til Vancouver-retningslinjene er bekymringsfull, og det er åpenbart områder med behov for forbedring. Denne prosessen har synliggjort utfordringen med å sikre at de ansatte faktisk setter seg inn i og bruker etiske retningslinjer.»
Anbefaler å starte med kurs
Komiteen anbefaler Noroff en «mer proaktiv og systematisk tilnærming» og anbefaler at de etablerer et kurs i forskningsetikk som blant annet tar for seg den norske forskningsetikkloven og Vancouver-retningslinjene.
— Hvor sentrale er Vancouver-retningslinjene?
— De er veldig sentrale i forskningsverdenen når det gjelder blant annet forfatterskap, sier Helene Ingierd, som er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Hun viser til at forskningsetikkloven sier at all forskning skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
— Bør alle forskere kjenne til Vancouver-retningslinjene?
— Det er en klar forventning, og også et lovpålagt krav, at man kjenner til disse normene når man forsker i Norge. Og dette er blant de mer sentrale.
Blant Norges mest publiserende
Som Khrono har skrevet, ble Norges to mest publiserende forskere tidligere i år felt for vitenskapelig uredelighet.
Denne topplista bygger på publiseringspoeng. Det registreres imidlertid ikke publiseringspoeng for Noroff-ansatte, og deres forskere er derfor ikke med i oversikten.
Men målt i antall artikler har Noroff- forskeren, med sine 385 publikasjoner, publisert mer enn disse to i den aktuelle perioden.
Forskeren vil ikke kommentere saken, men henviser til Noroff.
Khrono har sendt en rekke spørsmål til Noroffs direktør Anita Karlsen, blant annet om etikkopplæringen deres har vært god nok og hvordan det er mulig at personen ikke kjente Vancouver-anbefalingene.
Hun skriver i en e-post:
«Noroff Høyskole kommenterer ikke personalsaker. Komiteens arbeid ble avsluttet i første kvartal 2025. Komiteens rapport og konklusjoner har blitt oversendt til Den nasjonale forskningsetiske komité for gjennomgang og kommentarer og vi avventer deres tilbakemelding. Status i september 2025, er at vi fortsatt venter på tilbakemelding fra den nasjonale komitéen. »