forskningsetikk 

Stipendiat og veileder publiserte artikkel med falske referanser

De skyldte blant annet på språkvaskerne og på redigeringsfeil, men ble ikke trodd. Forskningsetisk utvalg mener feilene sannsynligvis kommer fra kunstig intelligens.

I artikkelen var det feil med fem referanser. «Den formen for ikke-eksisterende referanser som man finner i denne saken, er typisk for KI-generert tekst, såkalte "hallusinasjoner"», skrev høgskolens forskningsetisk utvalg.
Publisert Sist oppdatert

Den tidligere stipendiaten og hennes veileder ble felt for vitenskapelig uredelighet av Høgskulen på Vestlandet (HVL). Men de har klaget avgjørelsen inn for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), så saken er ikke opp og avgjort. 

Det var biblioteket ved en annen høgskole som først meldte fra til biblioteket på Høgskulen på Vestlandet om en artikkel skrevet av en stipendiat og hennes veileder ved HVL, samt en forsker ved en annen institusjon. Biblioteket klarte ikke å finne tre av referansene i artikkelen.

Forfatternavnene i referansene tilhører faktiske norske forskere, og navnene på tidsskriftene var også reelle.

Biblioteket ved HVL så på saken og fant ytterligere to referanser som ikke lot seg oppdrive.

De fem problematiske referansene var i artikkelens introduksjonsdel, i et utdrag om kunnskapsstatus på feltet.

Biblioteket undersøkte en annen artikkel, og også der fant det en uidentifiserbar referanse.

Biblioteket meldte i februar 2025 saken som en redelighetssak til fakultetets dekan og HVLs prorektor for forskning. Muligens skyldtes feilene kunstig intelligens (KI), mente biblioteket. KI har som kjent en tendens til å finne opp kilder. 

Slik svarte veilederen og stipendiaten

FAKTA

Slik forklarer de feilene

Referanse 1 : «I artikkelen har refereringen blitt satt inn etter språkvask av [navn på selskap] da de etterlyste kilden til en systematisk litteraturgjennomgang fra 2019 som beskrives i teksten. Vi klarer ikke å finne ut hvorfor det var [navn på forfatter] som ble satt inn her. Det har videre blitt en følgefeil når den systematiske litteraturgjennomgangen er blitt vist til videre i teksten. Vi har ikke funnet en artikkel som samsvarer med referansen. Det er sannsynligvis blitt en sammenblanding av to ulike referanser når de er blitt «klipt ut/limt inn» for å bli satt i alfabetisk rekkefølge. Korrekt referanse er [referanse utelatt]»

Referanse 2: «Det som har skjedd her må være en sammenblanding mellom etternavn som blir ulikt på norsk og engelsk og veldig mange medforfattere. Førsteforfatteren har en artikkel med nesten samme ordlyd i [navn på tidsskrift]. NB! Merk at førsteforfatter bruker [navn på forfatter] i 2020-artikkelen, men heter [navn på forfatter]. Hun bruker også navnet [navn på forfatter] i den norske artikkelen. Vi har fulgt navnet slik det refereres i artikkelen. Korrekt referanse det skal endres til er derfor [referanse utelatt]»

Referanse 3: «Artikkelen nedenfor er den rette. Her må det ha skjedd en feil i oversettelsen mellom norsk og engelsk. Artikkelen og referanser er som tidligere beskrevet oversatt flere ganger. Korrekt referanse skal være:referanse utelatt]»

Referanse 4: «Her må det sannsynligvis ha skjedd en sammenblanding av flere referansehenvisninger i teksten som inneholder samme etternavn. Referansen skal tas bort i sin helhet fra teksten og referanselisten, da den ikke står alene.»

Referanse 5: «Denne kilden er riktig i teksten, men er feil i litteraturlisten. Her må det ha skjedd en sammenblanding av to artikler i en klipp-og-lim-prosess når litteraturlisten er ferdigstilt. Navn på forfattere og årstall er riktig. Korrekt referanse skal være: [referanse utelatt]»

Feil referanse i en annen artikkel: «Vi klarer ikke å finne ut hvorfor denne er blitt med. Sannsynligvis er det igjen blitt en sammenblanding av ulike referanser når de er blitt «klipt ut/limt inn» for å bli satt i alfabetisk rekkefølge. Denne referansen kan slettes både fra teksten og referanselisten da den ikke «står alene» i teksten. Den er derfor ikke avgjørende for innholdet.»

 I et skriftlig tilsvar kunngjorde stipendiaten og veilederen at det var stipendiaten som var ansvarlig for delene av teksten med feil referanser.

I tilsvaret gikk de gjennom hver enkelt referanse. De avviste å ha brukt KI i arbeidet med artiklene. De sa blant annet at de hadde brukt et eksternt selskap til språkvask, og mente det må ha skjedd en feil der. 

De sa videre at det må ha skjedd sammenblanding med referanser med lignende navn, feil i oversettelser mellom norsk og engelsk og feil ved klipp og lim og redigering av referanselisten (se forklaringer i faktaboks).

Fakultetet kontaktet selskapet som gjorde språkvasken, som avviste at feilen var deres. 

Det kontaktet også forskere som var oppført i referanselister. De kjente ikke igjen referansene, og sa de ikke hadde arbeidet med noe som kunne ligne, og syntes også at det var ubehagelig at navnene deres ble brukt på denne måten.

Fakultetet: Ikke uredelig 

Fakultetet konstaterte at den ene artikkelens introduksjonsdel i stor grad var basert på fem ikke-eksisterende referanser. Dette er «i gråsonen mellom alvorlig og ikke alvorlig», mente fakultetet.

Det kunne ikke se at veilederen og stipendiaten hadde gitt en fullgod forklaring på feilene, og mente dette ikke var «vanlige feil som kan oppstå i forbindelse med redigering eller språkvask». Faultetet konkluderte dermed med brudd på forskningsetiske retningslinjer om:

  • veileder og prosjektleders ansvar

  • god henvisningsskikk

  • fabrikkering og forfalskning

«Samlet sett utgjør forholdene et mindre alvorlig brudd på forskningsetiske retningslinjer for begge parter», fastslo fakultetet, som mente at dette ikke var alvorlig nok til at de to hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.

Neste steg i prosessen var at høgskolens forskningsetiske utvalg så på saken for å vurdere om det ville behandle saken på selvstendig grunnlag. Svaret var ja. Og Forskningsetisk utvalg så mer alvorlig på saken enn fakultetet.

Det er «ikke tvilsomt om bruddet kan kalles alvorlig, og med det vitenskapelig uredelig», mente utvalget, som behandlet saken i april i fjor. 

«Kildene som artikkelen refererer til eksisterer ikke. De er altså falske/fabrikkerte», skrev Forskningsetisk utvalg.

Det er «klar sannsynlighetsovervekt for at det er bruk av KI som har ført til at artikkelen refererer til en rekke kilder som aldri har eksistert», ifølge utvalget.

Og uansett om feilene ikke skyldes KI, er feilene av en slik karakter og et slikt omfang at det ikke kan kalles slurv, mente det. 

«Uforsvarlig»

Utvalget minner om at forfatterne selv ikke oppdaget og reagerte på feilene, og mener det er «klart uforsvarlig og sterkt klanderverdig» om forfatterne ikke går gjennom artikkelen grundig nok til å unngå dette.

Utvalget mener også det ikke har noen betydning for saken om det var ph.d.-kandidaten som var ansvarlig for delen av artikkelen med feilene. 

En medforfatter er like ansvarlig for hele artikkelen som førsteforfatteren, skriver utvalget, som anbefalte at artikkelen med fem referansefeil ble trukket tilbake. 

Khrono har spurt fakultetet blant annet om hvorfor de mente at saken ikke var så alvorlig, men de vil ikke kommentere saken.

Stipendiaten har ikke besvart Khronos forespørsel om kommentar.

Khrono har valgt å anonymisere veilederen og stipendiaten.

Slik svarer veilederen 

Overfor Khrono minner veilederen om at det var stipendiaten som hadde ansvaret for introduksjonsdelen. Han mener det er etablert praksis i akademia at man ikke sjekker medforfatternes referanser. 

Han sier han i det siste møtet i saken stilte et spørsmål til leder av Forskningsetisk utvalg, prorektor for forskning Christine Øye:

— «Har du noensinne selv sjekket referansene til dine medforfattere?» Til dette svarte hun: «Nei, det har jeg ikke, det er ikke tradisjon for det i akademia». Hun fortsetter med å si at de nå skulle trekke seg tilbake og vurdere hvilke konsekvenser denne saken skulle få for meg. Dette fremstår som et tydelig paradoks, sier han. 

Christine Øye har ikke noen kommentar til dette.

— Du skal også gå god for hele artikkelen og har ansvar for alle deler av artikkelen?

— Jeg har som veileder lest alle deler av teksten gjentatte ganger, gitt omfattende tilbakemeldinger, deltatt aktivt i datainnsamlingen og i gjentatte revideringer av manus. Jeg har også kontrollert at referansene er korrekt gjengitt i tråd med APA 7. Jeg har imidlertid ikke kontrollert opprinnelsen til de feilaktige referansene som ble lagt inn av ph.d.-kandidaten, sier veilederen. 

Han er kritisk til saksbehandlingen, og trekker fram at den har tatt svært lang tid, noe som har vært en tilleggsbelastning.

Han sier det har vært et skjevt maktforhold. I møtene, hvor han har hatt med én fagforeningsrepresentant, møtte flere fra øverste ledelse og en jurist.

Veilederen omtaler saken som en «bagatell som har blitt til en heksejakt av dimensjoner».

Han trekker også fram at forlaget mente at artikkelen ikke trengte å trekkes tilbake, men at det var tilstrekkelig å rette de fem referansene som var feil. 

Derfor er ikke artikkelen trukket. 

Klagesaken er nå til behandling i den nasjonale Granskingsutvalget. 

— Hvorfor har dere klaget? 

— Vi mener dette er en feil som er vanlig. Dette skjer, forskere gjør feil. Når man gjør en feil en gang, så blir den med videre. Disse feilene har vært de samme i de tidligste skrivekravene på ph.d.-kursene hennes, her har det vært følgefeil som har vært med i lang tid, sier veilederen. 

Har likhetstrekk med en annen sak. 

Saken har likhetstrekk med en annen redelighetssak ved Universitetet i Agder som Khrono omtalte forrige uke, i den betydning at fakultetet også her landet på en annen konklusjon enn den som ble stående.  

 I en artikkel skrevet av en stipendiat og hans veileder var nesten halvparten av teksten identisk med en annen vitenskapelig artikkel. 

Også der konkluderte fakultetet først med at plagiatet ikke var «veldig alvorlig», og at det ikke forelå vitenskapelig uredelighet. 

Fakultetet begrunnet dette med at «artikkelen er av teoretisk karakter, uten direkte konsekvenser for eiendom, liv eller helse». 

Men etter å ha fått saken i retur fra universitetets redelighetsutvalg gjorde fakultetet helomvending og konkluderte med at bruddet var alvorlig, og at det var snakk om vitenskapelig uredelighet.

Endringslogg: 24. mars kl. 10.30: Lagt til presisering om at likheten med saken ved UiA handler om hvordan sakene ble håndtert av fakultetet. UiA-saken handlet om plagiat, mens HVL-saken om referansefeil. 

Powered by Labrador CMS