Store forskjeller mellom de mest og minst fornøyde studentene i sykepleie

De aller mest fornøyde studentene i landet som tar bachelor i sykepleie, finnes ved den distriktsvennlige utdanningen som Universitetet i Stavanger (UiS) tilbyr i Dalane og Hå, sør i Rogaland.

Studiet får 4,6 på en skala til 5 i helhetsvurderingen, som handler om hvor fornøyde studentene alt i alt er med studieprogrammet. Læringsmiljøet skårer særlig høyt (4,7), og studentene vurderer også tilknytningen til yrkeslivet langt bedre enn landsgjennomsnittet.

— Vi blir sett og hørt og fulgt opp tett, samtidig som vi er del av et større universitet, sier tillitsvalgt for det distriktsvennlige kullet, Rachel Dversnes til Khrono.

På en delt andreplass i landet kommer sykepleierutdanningene ved Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo og Universitetet i Agder i Kristiansand, som begge skårer 4,4 på spørsmålet om hvor fornøyde studentene alt i alt er med studieprogrammet.

Tredjeplassen deles av Høgskulen på Vestlandet i Førde og VID vitenskapelige høgskole i Bergen, som begge får 4,3.

nasjonal deleksamen

27 prosent av sykepleie­studentene strøk i anatomi

Slipper reising

Studentene ved den distriktsvennlige utdanningen ved Universitetet i Stavanger er i andre år av det treårige studiet. 

— Så er det også sånn at dette utdanningsløpet gjør det mulig å kombinere studiene med familie og dagligliv, uten at det går på bekostning av kvalitet, sier Rachel Dversnes.

Hun forteller at det legges til rette for at de kan følge forelesninger digitalt og mye av undervisningsopplegget skjer lokalt, slik at de slipper å reise så mye.

Saken er tidligere omtalt i Dalane Tidende (for abonnenter).

— Vi er studenter i ulike livssituasjoner, men har et sterkt samhold, heier på hverandre og tør å stille spørsmål. Det tror jeg er en viktig grunn til både trivselen og læringsutbyttet er så høyt, sier Dversnes.

Debatt ● Henriette Karlsen Brenna

Studiebarometeret: Bak hvert tall står en student

Gleder seg over topp-resultat

Prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger, Bjørg Oftedal, gleder seg over resultatet for den distriktsvennlige sykepleierutdanningen.

— Den skårer faktisk høyest av alle sykepleierutdanningene i Norge. Årsakene er sikkert mange, men de involverte trekker fram små kull hvor studentene føler seg sett og fulgt opp tett, samt fleksibiliteten som gjør det mulig å kombinere studiet med familie og jobb. Bachelorutdanningen i sykepleie ved Universitetet i Stavanger er faglig lik på campus og i distrikt. Resultatene tyder på at organisering og læringsmiljø kan bety mye for studentopplevelsen, sier hun.

Svakere resultat på campus

På den ordinære bachelorutdanningen i sykepleie ved UiS er ikke studentene fullt så fornøyde. Her er helhetsvurderingen 3,5 på en skala til 5, selv om læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og eksamen er de samme som i den distriktsvennlige utdanningen.

Bjørg Oftedal påpeker at det er mer krevende å oppnå samme studenttilfredshet ved en stor campusutdanning med over 300 studenter per kull.

— Dette gjenspeiles i funnene fra Studiebarometeret. De siste årene har sykepleierutdanningen jobbet målrettet med å styrke både pedagogikk, struktur og læringsmiljø på tvers av campus og distrikt. Det er all grunn til å glede seg over fremgangen i studenttilfredshet begge steder, sier Oftedal.

statsbudsjettet 2026

Sykepleie­kutt i distriktene reverseres i budsjettforlik

Tromsø dårligst ut

Sykepleierutdanningen ved UiT i Tromsø kommer dårligst ut av studieprogrammene som har fått en helhetsvurdering. Her er resultatet 2,7 på skalaen til 5, mens universitetets sykepleierutdanning i Narvik får 3,1 og Harstad 3,2.

Ved utdanningen i Tromsø svarte kun 25,2 prosent av studentene.

Prorektor for utdanning ved UiT, Rikke Gürgens Gjærum, mener at resultatene må tolkes med varsomhet. Hun påpeker at Studiebarometeret gjennomføres i en periode som sammenfaller med praksis for bachelorstudentene på heltidsutdanningen i sykepleie på alle UiTs campuser.

— Det er nok ikke helt heldig når det gjelder svarprosenten, dessverre. For vi ønsker jo tilbakemelding fra alle studentene våre. Det falt også sensur på et emne som studentene var svært opptatt av. Begge disse faktorene påvirker nok både svarprosenten, som er lav for flere campus, samt hvem som faktisk responderer, sier hun.

Setter inn tiltak

Hun sier at de ser flere forbedringsområder, som de tar på største alvor.

— Flere strukturelle forhold har spilt inn, forteller fagmiljøet. Blant annet har vi ved Campus Tromsø hatt større kull enn instituttet hadde planlagt for. Dette har dessverre ført til begrensede undervisningsressurser, delvis grunnet noe sykefravær blant nøkkelpersonell samt endringer i studieopplegg og digitale systemer, sier hun.

Prorektoren forteller at instituttet har gått gjennom resultatene ved utdanningen overordnet, og vil gå videre med flere konkrete tiltak. 

— På UiT må vi sikre bærekraftige kullstørrelser, som verken blir for store eller for små, for å sikre gode læringsmiljø og høy kvalitet på utdanningene våre. Som prorektor følger jeg opp både fakultetet og instituttet, og sørger for at endringer gjøres, sier Rikke Gürgens Gjærum.