Debatt ● Henriette Karlsen Brenna

Bak hvert tall står en student

Når Studiebarometeret legges frem, brukes det ofte som et fasitsvar på tilstanden i høyere utdanning. Men hva skjer når vi som faktisk studerer, får forklare hva tallene betyr i praksis?

Ønsker seg søknadsbaserte tilleggsstipend for studenter i praksis: — Et slikt stipend vil gi nødvendig økonomisk forutsigbarhet i perioder der arbeidsmulighetene er begrenset og utgiftene høy.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mange velger sykepleierutdanningen fordi yrket rommer store muligheter. Man møter pasienter i alle livsfaser, kan jobbe med barn, unge, voksne og eldre, og er sikret jobb etter endt utdanning. Sykepleiere har en samfunnskritisk kompetanse, og vi observerer pasienters tilstand og iverksetter tiltak som kan være avgjørende for liv og død.

Felles for alle som ønsker å bli sykepleiere, er likevel at de må gjennom en treårig utdanning med rammer som i for liten grad tar høyde for belastningen studentene står i.

Ifølge Studiebarometeret har en gjennomsnittlig sykepleierstudent en arbeidsuke på 52 timer — en økning fra 50,5 timer i 2024. Det er ikke et uttrykk for manglende motivasjon eller dårlig planlegging, men for en studiehverdag med lite fleksibilitet og begrenset økonomisk handlingsrom.

For samtidig som presset øker, både i studiene og privatøkonomien, ser vi også en økning i hvor mye tid sykepleierstudentene bruker på læringsaktiviteter og selvstudium. 

I snitt bruker de 38,7 timer i uken på faglig arbeid, også dette er høyere enn gjennomsnittet for andre utdanninger. Når deltidsjobben i tillegg tar stadig mer tid, blir totalbelastningen for mange krevende.

Over tid har studentenes kjøpekraft blitt svekket, men konsekvensene rammer ikke alle likt. For sykepleierstudenter, som har omfattende praksisstudier og strenge timekrav, slår dette særlig hardt ut. Utdanningen består av rundt 50 prosent praksisstudier, kombinert med krevende teori og obligatoriske læringsaktiviteter.

Når utgiftene øker, er det i liten grad mulig å redusere studieinnsatsen.

I praksisperioder forsterkes utfordringene. Mange studenter får økte utgifter til transport og bosted, samtidig som muligheten for å ta vakter i deltidsjobben minsker. 

I dag får utdanningsinstitusjonene midler for å dekke studentenes ekstra kostnader, men pengene når ikke fram når behovet faktisk er der. Refusjoner kommer ofte måneder etter at praksis er gjennomført, og det gjør lite for økonomien underveis.

Derfor trenger vi søknadsbaserte tilleggsstipend for studenter i praksis. Et slikt stipend vil gi nødvendig økonomisk forutsigbarhet i perioder der arbeidsmulighetene er begrenset og utgiftene høy. 

Dette handler ikke om å gjøre studiet mer komfortabelt. Det handler om kvalitet i praksis, læringsoppnåelse, helse og gjennomføring.

Når studenter må prioritere deltidsjobb foran forberedelser, refleksjon og restitusjon, går det direkte utover både utdanningen og pasientsikkerheten.

Fjorårets søkertall til sykepleierutdanningen var oppløftende, men å få studentene inn er bare begynnelsen. Vi må sikre rammer som gjør det mulig å fullføre. For bak hvert tall står en student. Og bak hver student står en viktig ressurs i framtidens helsetjeneste.

Powered by Labrador CMS