Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studiebarometeret
Kritisk til at studiekvalitet skal måles sjeldnere: — Føler oss ført bak lyset
Studiebarometeret skal framover gjennomføres annethvert år ved universiteter og høgskoler, og hvert år ved fagskolene.
Publisert
— At HK-dir velger å gjøre denne endringen allerede ved første gjennomføring etter de har overtatt ansvaret, forteller oss at dette var en del av planen fra start.
Det sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, til Khrono.
Forrige uke mottok NSO, alle de høyere utdanningsinstitusjonen og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) et brev fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Der sto det at studiebarometeret — den største kartleggingen av studentenes oppfatning av studiekvaliteten i Norge — fremover skal gjennomføres hvert andre år ve duniversitetene og høgskolene, i stedet for hvert år, som har vært tilfelle til nå.
— Vi føler oss ført bak lyset, sier en skuffet Sigve Næss Røtvold.
— Tvert imot
Divisjonsdirektør for divisjon for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir, Kristine Offerdal, avviser at endringen har vært planen fra start av, slik Næss Røtvold sier.
— Det er tvert imot en grundig faglig vurdering som ligger til grunn for beslutningen, sier Offerdal til Khrono.
Hun legger til at HK-dir rett nok tidlig vurderte endret hyppighet som en av flere muligheter i videreutviklingen av undersøkelsen.
— Vi opplever at vi har vært åpne med sektoren og NSO om dette, og vi har fått innspill underveis. Innspillene viser også at det er ulike syn på dette spørsmålet, sier Offerdal.
— Ingen forespeilinger
I brevet fra HK-dir understrekes det at det er hyppigheten for undersøkelsen i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) som endres. For fagskolesektoren videreføres derimot den årlige gjennomføringen.
«Resultatene i Studiebarometeret for UH-sektoren har vært svært stabile over tid, med små variasjoner fra år til år. Vi har derfor et solid kunnskapsgrunnlag som gjør det forsvarlig å gjennomføre undersøkelsen annethvert år, uten å svekke måloppnåelsen for Studiebarometeret», står det i brevet fra HK-dir, som fra 1. januar i år overtok arbeidet med barometeret fra Nokut.
— Da regjeringen besluttet at HK-dir skulle overta Studiebarometeret fra Nokut, var begrunnelsen at man skulle styrke arbeidet med studiekvaliteten. Det ble ikke gjort noen forespeilinger om at dette kunne få konsekvenser for hyppigheten av undersøkelsen, sier Sigve Næss Røtvold til Khrono.
«Et supplement»
HK-dir har uansett vurdert det slik at endringen til annethvert år ikke vil ha vesentlig betydning for institusjonenes kvalitetssystemer, skriver de i brevet de har sendt til sektoren.
«Resultatene fra Studiebarometeret brukes i hovedsak som et supplement til institusjonenes egne kvalitetssystemer, og mange institusjoner har god kapasitet til å følge opp med egne undersøkelser», skriver HK-dir.
Det forklares videre at HK-dir skal gjøre flere analyser, og at det er ønskelig i større grad å sette dataene fra Studiebarometeret i sammenheng med andre datakilder.
Næss Røtvold er langt ifra fornøyd med meldingen fra HK-dir.
— Vi opplever ikke at endringer i hyppigheten vil bidra til å øke studiekvaliteten. Det er veldig få måter både studenter, undervisere, utdanningsinstitusjoner og regjeringen kan få kunnskap om de faktiske forholdene knyttet til studiekvaliteten, poengterer studentlederen.
Pandemien
Han peker på at Studiebarometeret i mange år har vært et viktig verktøy for å sikre kontinuerlige tilbakemeldinger medvirkning og utvikling.
— At Studiebarometeret nå bare gjennomføres annethvert år gjør at vi potensielt kan gå glipp av viktig informasjon, sier Næss Røtvold, og trekker fram pandemiåret 2020 som et eksempel på hvor det kunne blitt problematisk bare å ha hatt gjennomføringer annethvert år.
— Hvis denne endringen hadde blitt gjennomført før 2020, kunne vi vært i en situasjon hvor vi gikk glipp av verdifulle tilbakemeldinger om studentenes læringsmiljø og studiekvalitet under pandemien. Nasjonal statistikk gir oss mulighet til å oppdage trender og innføre tiltak, sier studentlederen.
— Denne endringer fører til at studentene mister et viktig talerør, og viktig medvirkning i kvalitetsarbeidet på institusjonene, avslutter Sigve Næss Røtvold.