Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite

Da tallene fra Studiebarometeret ble lagt fram i midten av februar, sperret professor Rolf Reber opp øynene. 

Den mangeårige psykologiprofessoren ved Universitetet i Oslo (UiO) har sett med bekymring at tiden studentene hans bruker på studiene jevnt og trutt har gått nedover, i likhet med studenter generelt. 

 Den siste undersøkelsen viser at bachelorstudentene i psykologi ved universitetet nå oppgir at de kun bruker 22,9 timer per uke på å studere, ned fra 28,2 timer i 2023.

Studiene det er snakk om er heltidsstudier, og studentene heltidsstudenter.

Også studentene på den prestisjetunge profesjonsutdanningen i psykologi har en bekymringsverdig studieinnsats, mener Reber. Her oppgir studentene at de brukte 30,2 timer i uken på studiene. 

Psykologiprofessoren mener at Nokut, organet som har ansvar for kvalitet i utdanningene, må gripe inn.

— Universiteter er akkreditert slik at de selv kan evaluere og godkjenne sine studieprogrammer. Dessverre gjøres dette for sjelden på en profesjonell måte. Derfor mener jeg Nokut bør evaluere og godkjenne studieprogrammer ved universitetene, sier han.

studiebarometeret

Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016

— Stiller for lave krav

Reber viser til den europeiske standarden, The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). 

Det er et verktøy for samkjøring av studiepoeng i høyere utdanning, og ble introdusert som en del av Bologna-prosessen på slutten av 1990-tallet.

Systemet har etablert en standard for hvilket læringsutbytte studentene skal ha og hvor mye tid og arbeidsinnsats det regnes med at det vil kreve å nå dette målet. 

I løpet av et standard studieår på 60 studiepoeng legger ECTS til grunn at arbeidsinnsatsen skal være på mellom 1500 og 1800 timer, noe som vil tilsvare 25—30 timers arbeidsinnsats per studiepoeng. 

Legger man igjen til grunn at studieåret er 40 uker, tilsvarer dette at studentene skal bruke minimum 37,5 timer i uken på studiene, altså langt mer enn de 30,2 timene profesjonsstudentene i psykologi bruker. 

Ser man på differansen over et seksårig studieløp, vil det si at en ferdig utdannet psykolog ved UiO har studert cirka 7.250 timer, eller 1752 timer under den europeiske standarden.

Til sammenligning har en uteksaminert lege ved UiO i samme periode studert rundt 9670 timer (40,3 timer per uke), påpeker Reber.

— Selv om tidsbruksmålingen i Studiebarometeret og beregningsgrunnlaget for tallene kan ha svakheter, er det flere grunner til å anta at psykologiprogrammene ved UiO stiller for lave krav, sier Reber.

Frafalne peker på lave krav

Selv er Reber sveitsisk, og han mener kravene som stilles til studenter i hans eget hjemland, og ellers i Europa, ofte er høyere enn i Norge. 

— I enkelte psykologikurs ved UiO får studentene utdelt en liste med spørsmål på forhånd, og får oppgitt at et utvalg av spørsmålene vil komme på eksamen. Det betyr at studentene ofte ikke trenger å lese hele pensum, selv i tipoengsfag. Til sammenligning kjenner jeg til kurs i utlandet på åtte studiepoeng der studentene må lese hele boka for å bestå eksamen, sier Reber. 

Han peker på at undersøkelser gjort ved instituttet viser at studentene også opplever at kravene som stilles er for lave. 

— En undersøkelse om frafall i bachelorprogrammet viste at noen studenter slutter fordi psykologistudiet stiller for lite krav. Nå gjaldt denne undersøkelsen bare ni studenter, men jeg mener det er grunn til å ta en faktabasert diskusjon om studiekvalitet, sier Reber.

studiebarometeret 2025

Studentene er tilbake. 85 prosent er på campus tre dager eller mer i uken

Brå overgang fra Canada

Leder for fagutvalget ved Psykologisk institutt på UiO, Christiane Peretz, kan være enig i at kravene som stilles til psykologiutdanningene er for lave. De er i hvert fall lavere enn hun er vant til. 

Før hun begynte som student ved Universitetet i Oslo, studerte hun fire år ved Universitetet i British Columbia i Canada. 

Hverdagen der var veldig annerledes fra den hun har i dag. 

— Det ble en vits blant vennene mine. Om du sjekket lokasjonen min, så var jeg på biblioteket. Der bodde jeg fra morgen til jeg ble kastet ut på kvelden, fordi det var veldig, veldig mye som var obligatorisk skole. Det var ukentlige innleveringer, og du kom deg ikke unna å ikke jobbe mye med studiene, sier Peretz. 

Nå skriver hun på sin masteroppgave i psykologi med spesialisering i helse, utvikling og samfunn, men sitt første år hadde hun emner og en vanlig studiehverdag. 

— Jeg jobbet mye mindre med studiene dette året sammenlignet med årene i Canada. Det handler om at mennesker er energibesparende vesener, og dersom du ikke har obligatoriske oppgaver, og kun må konsentrere deg om eksamen på slutten av året, kan du vente med å sette inn støtet til da, sier studenten, og presiserer at hun mener problemet ikke ligger hos instituttet, men heller manglende ressurser innad på universitet. 

Hun er likevel tydelig på at studiehverdagen i Canada var intens, og hun er usikker på om det er oppnåelig å jobbe like mye med studiene som den europeiske standarden krever. 

— Jeg tror det er vanskelig når så mange av oss må ha en deltidsjobb ved siden av studiene for å overleve. Det tror jeg vil gå hardt utover studentens psyke og velvære. 

Studiebarometeret

Slik bruker studentene kunstig intelligens

22 prosent

En gjennomgang av samtlige studieprogrammer i siste utgave av Studiebarometeret viser at kun 22 prosent av programmene oppfyller kravet om minimum 37,5 timer studieinnsats i uken. Av studieprogrammene i psykologi er det ingen.

— Det er sjokkerende, rett og slett. Da jeg begynte å undersøke dette, ble jeg overrasket over at en fjerdedel av alle studieprogrammene ikke oppfyller de europeiske standardene. Det må gjøres noe med, sier Reber. 

— Det ble nylig kjent at emnet du er ansvarlig for skal kuttes fra studieplanen til bachelorstudentene i psykologi. Har kritikken du nå kommer med noe med den avgjørelsen å gjøre? 

— For det første er argumentene mine begrunnet, mener jeg. Selvfølgelig var jeg ikke fornøyd med at emnet ble fjernet, men det må jeg bare akseptere, sier Reber.

studiebarometeret 2025

Politihøgskolen har landets mest fornøyde studenter