Fikk under­visningspris i fjor. Nå fjernes emnet fra bachelorgraden

Bachelorstudenter i psykologi ved Universitetet i Oslo har de siste årene hatt et obligatorisk emne i akademisk lesing og skriving i første semester. I fjor vant emnet undervisningsprisen delt ut av studentene ved psykologistudiet.

Likevel er PSY1050, Psykologi: Teori og praksis, fjernet fra bachelorgraden fra høsten 2026 etter en revidering av studieprogrammet.

— Det er mange semester hvor jeg og de fleste medstudentene mine kun skriver en gang i halvåret, som er på eksamen. Da er det dumt å kutte ut et emne som utelukkende handler om skriving, kildeføring og sentral kunnskap, sier studenten Edvard Motzfeldt, som går på siste semester i bachelorgraden i psykologi.

Mener studenter mister mulighet

Emneansvarlig Rolf Reber, som er psykologiprofessor ved UiO, mener studentene mister en viktig, tidlig mulighet til å lære akademisk skriving og å lese vitenskapelige artikler i dybden. 

— I det nye programmet mangler det blant annet systematisk trening i lesing og skriving. Slike ferdigheter må ha en tydelig og definert plass i studiet, enten som eget kurs eller som en integrert del med klart omfang og ansvar, sier Reber til Khrono. 

Utdanningsleder Vibeke Moe ved Psykologisk institutt opplyser at emnet er fjernet for å gi plass til en ny 40-gruppe i bachelorgraden.

— Flere av komponentene i emnet overlappet betydelig med innhold i andre emner, der de samme temaene allerede blir behandlet. Dette gjelder blant annet akademisk skriving og lesing, sier Moe. 

Lesing

Etter tre års studier sliter studentene fortsatt med å lese. — Kjedelig

Svake lese- og skriveferdigheter

I emnet Psykologi: Teori og praksis skal studentene blant annet lære å lese forskningsartikler med enkle metoder, trekke ut relevant informasjon, vurdere kvalitet, bruke APA-stil og skrive sammendrag i vitenskapelig stil.

Før emnet ble innført i 2018, var studentenes akademiske lese- og skriveferdighetene ganske svake, forteller Reber.

— Mange studenter møtte vitenskapelig skriving og APA-stil for første gang i bacheloroppgaven. Det er uheldig, fordi bacheloroppgaven skal være et høydepunkt hvor man viser hva man har lært, ikke stedet der man lærer helt grunnleggende ferdigheter, sier Reber. 

Med nedleggingen av kurset opplever han at instituttet er på vei tilbake til denne situasjonen. 

— I senere kurs ser jeg at studenter ofte ikke leser vitenskapelige artikler grundig. Når teksten blir vanskelig, hopper de over deler, enten det gjelder begreper, statistikk eller figurer. Det er en holdning jeg ønsker å endre, og som jeg ser igjen også i andre kurs jeg underviser i, på tvers av studieprogrammer.

I fjor vant Reber studentenes undervisningspris. Han syns det viser at man kan ha krevende fag og likevel bli verdsatt av studentene: 

— I evalueringene sier studentene ofte at kurset er krevende, men de liker det likevel. Det sier også noe om at flere studenter ønsker å gjøre en reell innsats for å få en god utdanning, ikke bare det som er lett.

Lesing

Universitetet kuttet 352 sider i litteratur­klassiker. — Forkastelig

Mener emnene ikke overlapper

I en evaluering av studieprogrammene heter det at temaene fra emnet overlapper med andre emner. Arbeidsgruppen «er enig i at læringen av akademiske ferdigheter og bruk av faglitteratur er en viktig komponent for programmet», men mener samtidig at innføringsemnene første semester og SV-exfac, ivaretar dette. 

— Det gjør det ikke. Det betyr at studentene ikke har noen opplegg for å lære vitenskapelig skriving og lesing før de kommer til bacheloroppgaven, sier Reber.

Innføringsemnene i det oppdaterte programmet handler om kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og utviklingspsykologi. I to emnebeskrivelser nevnes skriving som læringsmål kun knyttet til fagspesifikk kunnskap, mens den tredje ennå ikke har tilgjengelig emneside.

KONSENTRASJON

Måtte klare seg uten mobil i fem timer. Det fikk fart på lesingen

— Uvurderlig 

Studenten Motzfeldt fikk stort utbytte av det vesle emnet på fem studiepoeng. Han mener det er viktig å erstatte emnet med tilsvarende kunnskap, for eksempel at man legger ned mer ressurser og tid i skriveferdigheter i løpet av studietiden. 

— Det er uvurderlig. Jeg hadde ikke skrevet like bra eller lest like effektivt i det følgende året uten dette emnet. 

Motzfeldt syns det var utrolig nyttig å få detaljerte tilbakemeldinger på skrivingen sin, helt ned på ordvalg og setningsstruktur, på hva som kunne vært bedre og hvorfor det ville vært bedre. 

— Jeg vet at flere studenter deler det synet. Man endte opp med å skrive mye bedre i slutten av emnet, og det er veldig gøy å kjenne progresjonen. Det er utrolig viktig at skriving, som er en veldig viktig del av akademia, er et domene man opplever mestring i. Det er ikke alltid man kjenner mestring i akademia, sier han. 

Lang og grundig prosess

Undervisningsleder Moe påpeker at revidering av bachelorprogrammet har pågått over lengre tid, med to ulike arbeidsgrupper for å gjøre en grundig jobb. 

En evaluering av bachelorprogrammet pekte på at det var lite muligheter for tverrfaglighet og valgfrihet. Derfor har instituttet hatt som målsetting å skape mer tverrfaglighet, og å styrke profilen til bachelorgraden, som tidligere hadde mange av de samme basisemnene som profesjonsstudiet. 

— Vi mente dette ville gi både større valgfrihet og økt arbeidslivsrelevans for bachelorgraden. Studentene får mulighet til å skreddersy sin egen bachelorutdanning, i stedet for å gå et løp som i stor grad ligner profesjonsstudiet.

 Bachelorprogrammet skal stå på egne ben, sier undervisningslederen.

— Utenom denne kritikken har det vært stor og bred enighet om det nye bachelorprogrammet. Det har vært en lang og bred prosess, der vi har fått inn mange ulike betenkeligheter underveis. Samtidig mener vi at dette vil bli et program med større valgfrihet, en tydeligere profil og større arbeidslivsrelevans.

PUBLISERINGSPRESS

Bekymret for unge forskeres lesing. — Man kan ta doktorgrad uten å ha lest en hel bok

Setter pris på innspill

Studentrepresentantene har støttet forslaget til ny struktur på bachelorprogrammet, sier Moe, og emnet Psykologi: Teori og praksis har blitt evaluert ulikt av ulike studenter, både som godt og «mindre godt». 

— Som utdanningsleder vil jeg likevel understreke at jeg setter stor pris på det arbeidet Rolf Reber har lagt ned i emnet, og på den viktige kunnskapen han har bidratt med.

Hun er også enig med Reber om at akademiske ferdigheter må vektlegges tydelig i bachelorprogrammet. 

— Jeg håper derfor at vi kan bruke hans kompetanse aktivt videre, særlig når det gjelder hvordan sentrale akademiske ferdigheter kan integreres på en god og systematisk måte i andre emner i programmet.