sikkerhet

NTNU-lektor ut mot egen rektor: — Skyver den akademiske friheten foran seg

Samarbeidet med forsvarssektoren handler om oppgaver knyttet til både helse, kritisk infrastruktur og andre samfunnsområder, sier NTNU-rektor Tor Grande. Førstelektor Unni Eikeseth er ikke enig. — Sivil forskning og våpenforskning kan ikke blandes, sier hun.

Portrett av en dame med mørkt langt hår og blå skjorte. Hun står med en korridor bak seg
— Tor Grande skyver akademisk frihet foran seg, og det har han gjort mange ganger. Men det har han ikke anledning til, og NTNU-styret burde ikke akseptere en slik bortforklaring, sier NTNU-lektor Unni Eikeseth.
Publisert Sist oppdatert

Khrono har den siste tiden hatt en rekke artikler i kjølvannet til utspillet fra direktør Kenneth Ruud i Forsvarets forskningsinstitutt, som mener det bør opprettes en ordning med forskningsreservister

For Norges teknisk-vitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) er ikke involvering med militære forsvars- og angrepskrefter noe nytt. De har i mange år hatt utstrakt samarbeid med både Forsvaret og Kongsbers-gruppen. 

— NTNUs bidrag til nasjonal sikkerhet og beredskap vært noe vi har arbeidet systematisk med som institusjon over tid, gitt vår hovedprofil og vårt tunge, nasjonale ansvar for teknologiske utdanninger, sier NTNU-rektor Tor Grande.

Deler bekymring om splittelse

Akademisk frihet for våre vitenskapelige ansatte er et sentralt premiss i det arbeidet, sier Grande videre.

— Hva tenker du om forslaget om en egen reserviststyrke?

— Jeg oppfatter at det retter seg mot individuelle forskere, og ikke hva institusjonene kan bidra med. Og i mitt rektorhode er da det siste mer viktig enn det første.  

— Iver B. Neumann er en av de som frykter at forsvarssamarbeid av ulikt slag kan føre til en splittelse i Forsknings-Norge, og svekke armlengdes avstand til oppdragsgivere. Hva tenker du om det?

— Vi er opptatt av institusjonsautonomi og av å være en kritisk røst. Våre vitenskapelige ansatte skal ha akademisk frihet, og forskningen skal ikke være styrt av eksterne faktorer. Jeg deler Neumanns bekymring om endringer som bidrar til å splitte forsknings-Norge. Samarbeid med forsvarsektoren er det delte meninger om, og det er derfor vi har brukt mye tid til å diskutere hvordan vi skal gjøre dette ved NTNU.

— Når man snakker om «sensitiv teknologi», er ikke det bare pynting med ord, på samme måte som når Equinor og andre snakker om «grønn energi»?

— Begrepet sensitive teknologier har kommet i forbindelse med nasjonal sikkerhet fordi de typisk er flerbruksteknologi. Samtidig representerer dette områder som vil bidra til ny kunnskapsintensiv industri og verdiskapning i det sivile samfunn. Hvordan vi forholder oss til dette med tanke på åpenhet og internasjonalt samarbeid er en viktig avveiing vi må handtere.

Når krysser en forsker grensene?

NTNU har vært utsatt for mye kritikk for å ha samarbeidet med våpenindustrien opp gjennom årene. 

— Dere jobber med mye som kan være anvendelig i en krigssituasjon?

— Med dagens hybride krigføring har nesten all teknologi på ett eller annet vis en mulig relevans som «dual use», flerbruksteknologi. 

— Ser du betenkeligheter ved at dere bidrar inn i en militær sammenheng?

— Vi har nylig jobbet med nye etiske retningslinjer som nå er på høring i organisasjonen, og denne problemstillingen er sentral der. Jeg vil ikke konkludere før prosessen er ferdig, men jeg vil bli overrasket om ikke flere fagmiljø problematiserer det du spør om.

— Hva tenker du som rektor om problemstillingen?

— Dette handler ikke bare om kuler og krutt. Samarbeidet med forsvarssektoren spenner veldig fra oppgaver knyttet til helse, kritisk infrastruktur og andre samfunnsområder — til forskning som er knyttet til utvikling av forsvarsmateriell og våpen. Som kanskje mange akademikere vil bruke sin akademiske frihet til å si nei til, men ikke alle.

Mann står foran en forsamling av ledere
— Dette handler ikke bare om kuler og krutt, sier NTNU-rektor Tor Grande.

— Har man krysset en grense som forsker når man bidrar direkte til våpenutvikling?

— Det kan være et dilemma. Men akademisk frihet gjør det vanskelig fra et prinsipielt ståsted, for institusjonen å sette klare grenser. Så skal vi selvfølgelig følge norsk lov, og vi er også underlagt sikkerhetsloven, sier Grande og legger til:

— Det som gjør det vanskelig å svare ja eller nei på det spørsmålet, er at vi vet at den norske forsvarsevnen skal bygges opp. Hva er det mest etiske da?  At vi har en norsk forsvarsindustri, som vi har demokratisk kontroll på, eller at vi må kjøpe forsvarsutstyr i fra et regime som ikke har en demokratisk styre?

— Men det er kanskje ikke aktuelt uansett å kjøpe våpen fra demokratiløse regimer?

— Det er ikke jeg den rette til å svare på. Mitt poeng er at gitt vi trenger et forsvar så er det flere som foretrekker at forsvarsevnen er basert på en forsvarsindustri også lokalisert i Norge.

Kan bidra til folkerettsbrudd

— Tor Grande skyver den akademiske friheten foran seg for alt den er verdt. Og det bør han ikke gjøre.

Vi har Unni Eikeseth på tråden. Hun er dypt uenig med sin toppsjef om hvilke veivalg NTNU bør ta i årene framover. Der er hun førstelektor i naturfag, men hun er også aktuell med boka Krigens laboratorium, der hun undersøker følgende problemstilling: Skal norske universitet og forskingsinstitusjoner delta i utviklingen av moderne våpen?

— For min del ser jeg mange kritiske og problematiske sider ved å slippe inn våpenindustrien, og har landet på at det er riktig at forskere og høyere utdanningsinstitusjoner holder seg unna, sa hun til Khrono da boken kom ut i vinter

— Det er problematisk å blande sivil forskning og våpenforskning. Det er noe NTNU-rektoren og styret kanskje ikke har vært oppmerksomme på i det hele tatt. De har ikke tatt de risikovurderingene og gjort det de skal, for å sikre at de ikke utsetter seg selv og andre for risiko gjennom slik type samarbeid, sier Eikeseth nå.

— Hvilke riskikovurderinger er det snakk om, etter ditt syn?

— Det handler blant annet om at man kan bidra til folkerettsbrudd gjennom samarbeid med våpenindustri, som indirekte eller direkte bidrar til folkerettsbrudd i andre land ved at våpen blir brukt. For eksempel folkemord i Gaza. Det er en problemstilling jeg ikke har sett at mitt eget universitet har tatt en ordentlig risikovurdering av.

Videre er det problematisk at våpenindustrien har veldig mye penger, mener hun.

— Det kan bidra til å flytte forskningen i en militær retning ved universitetene, fordi forskere naturlig nok er interessert i finansiering for å drive virksomheten sin. De kan rett og slett bevege seg dit pengene er, noe som kan bidra til mindre akademisk frihet til å velge andre forskningsområder.

— Tor Grande viser til at etiske retningslinjer for NTNU er sendt ut på høring. Har du tro på at de kan gjøre en forskjell ved ditt universitet? 

— Noe av det problematiske i forslaget om nye etiske retningslinjer er formuleringen om at NTNU skal «opptre i samsvar med gjeldende norsk politikk». Universitetet må gjøre egne etiske vurderinger.

— Nå vil kanskje mange si at det er riktig å følge norsk politikk, når man bor og virker her?

— Vi vet at norske våpen kan bli eksportert til land med dårlig historikk på menneskerettigheter, og kan bli brukt til menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser i andre land, med loven i hånd. Derfor er det viktig at universitetene er autonome og gjør egne etiske vurderinger. Det har de en plikt til.

Våpenbidrag må utjevnes

Eikeseth mener at våpenforskning ikke bør foregå ved norske universiteter. Men hvis det først er etablert ved NTNU, bør den utjevnes mot den humane delen av menneskelivet.

— Hvis man bruker mye penger på våpenforskning ved NTNU  — som jeg selvfølgelig mener ikke skal skje – så bør man bruke like mye penger på fredsforskning. Det er viktig at man ikke bidrar til en mer voldelig og konfliktfylt verden.

— Altså, hvis man gir ti millioner til våpenforskning, bør man gi ti millioner til fredsforskning?

— Ja. Så blir det i alle fall en viss balanse.

— Men bør norske forskere helt avstå fra å bidra til forsvar av Norge? 

— Jeg er ikke mot forsvar, men det finnes mange måter å bidra til det på som ikke er forskning på våpen. Kanskje bør noe av dette foregå utenfor universitetene. Det er en vurdering som må tas, og som krever en bred diskusjon.

— Tor Grande sier det er mange dilemmaer i disse spørsmålene. Er det slik for deg også?

— Jo, selvfølgelig.  Men da må man gjøre en grundig gjennomgang, noe vi har etterlyst ved NTNU. Hvor er gjennomgangen som sikrer at forskningen ikke bidrar til folkerettsbrudd? Det har ikke NTNU vært villig til å gjøre. Styret har akseptert rektors bortforklaring om akademisk frihet, og har ikke gjort jobben sin med å sikre at rammene rundt et evt våpensamarbeid kommer på plass, sier Eikeseth og fyrer en siste salve:

— Tor Grande skyver akademisk frihet foran seg, og det har han gjort mange ganger. Men det har han ikke anledning til, og NTNU-styret burde ikke akseptere en slik bortforklaring. Han må ta det ansvar han har, og det må også NTNU-styret ta på alvor. Rektor og styre også må gjøre risikovurderinger om hvorvidt våpenforsking kan bidra til at universitetet blir et militært mål, sier Unni Eikeseth.

Ikke mer å tilføye

Tor Grande nekter for at han har drevet med bortforklaringer. 

— Når det gjelder avtalen med Kongsberggruppen, som ofte har blitt trukket fram i denne sammenheng, har jeg orientert NTNUs styre om dette, seinest høsten 2025, og jeg har ingen ting mer å tilføye i den sammenheng. 

Han mener det vil bli god anledning til å ta opp NTNUs samarbeid med forsvarssektoren når de reviderte, etiske retningslinjene skal behandles. 

— Dette vil bli grundig diskutert før vi konkluderer. Det som er helt sikkert er at vi skal følge norsk lov og relevante internasjonalt regelverk, inklusive folkeretten, sier Tor Grande.

Powered by Labrador CMS