forskning

Ber Forsknings­rådet få flere med når bruksrett skal diskuteres

Forskningsrådet vil utvikle ny policy for det som blir kalt immaterielle rettigheter. Kunnskapsdepartement vil at både næringslivet, universiteter og høgskoler og instituttsektoren involveres i arbeidet.

Forskningsrådet ved Mari Sundli Tveit får tydelig beskjed fra «sjefen», forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland.
Eva Tønnessen
Eva Tønnessen Eva Tønnessen Tekst:
Publisert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland ber Forskningsrådet utvide sitt perspektiv når de skal lage strategi for det som blir kalt immaterielle rettigheter (IP eller IPR). 

FAKTA

Hva er immaterielle rettigheter?

Immaterielle rettigheter er juridiske eneretter til det du har utviklet, som ideer, løsninger, uttrykk og design. De gir deg kontroll over bruken og hindrer at andre kopierer eller utnytter arbeidet ditt.

Eksempler på immaterielle rettigheter:

  • Patent — beskytter tekniske løsninger og oppfinnelser
  • Varemerke — beskytter navn, logo eller slagord
  • Design — beskytter utseendet på produkter eller emballasje
  • Opphavsrett — beskytter tekst, musikk, bilder og programvare
  • Forretningshemmeligheter — beskytter konfidensiell kunnskap

Kilde: Patentstyret

— Spørsmålet om immaterielle rettigheter og bruksrett til forskningsresultater, kommer veldig ofte opp i møter jeg har, særlig med næringslivet. Våre ambisjoner, som også er nedfelt i regjeringens plan for Norge, er at vi ønsker å styrke Norges konkurransekraft. Da er det blant annet viktig å få opp næringslivets bidrag til forskning og utvikling, sier Aasland til Khrono.

Hun forteller at gjennom en møteserie våren 2025, der departementet inviterte inn både akademia, næringsliv og virkemiddelaktører, ble spørsmål om immaterielle rettigheter veldig ofte nevnt som en utfordring. 

Ber om at perspektivet utvides

— Forskningsrådet har selv igangsatt et arbeid med å utforme en overordnet policy for arbeidet med immaterielle rettigheter. Nå ønsker vi at de utvider perspektivet og også inkluderer næringslivet, universiteter og høgskoler og instituttsektoren i ekspertgruppen som skal jobbe med dette, sier Aasland.

Dette går også fram av et brev Kunnskapsdepartementet har sendt Forskningsrådet. Der streker de opp tydelige forventninger til dette arbeidet.

Det heter i brevet: «Kunnskapsdepartementet forventer at rådet legger vekt på å utarbeide prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter som er i tråd med gjeldende regelverk, samt legger til rette for å etablere: 

— tilstrekkelig forutsigbarhet for næringslivet og forskningssektoren

— åpne og transparente prosesser for alle involverte parter fra et tidlig tidspunkt

— gode rammer for økt samarbeid mellom akademia og næringsliv som bidrar til innovasjon, verdiskaping og langsiktig kunnskapssamarbeid»

— Må se en verdi for seg

— Det er viktig for meg at næringslivet ser verdien av å bidra inn i store forskningsprogrammer. Skal de finne dette interessant så må de også ha nødvendig forutsigbarhet på bruksretten til resultater. Dette handler om hvordan man anvender regelverket for immaterielle rettigheter, og at denne anvendelsen gir nok forutsigbarhet for dem som deltar i samarbeidsprosjekter mellom akademia og næringslivet, sier Aasland. 

FAKTA

Intellectual Property Rights

IPR er engelsk forkortelse for Intellectual Property Rights

Dette samlebegrepet omfatter de rettighetene som også er omtalt under immaterialrett og industrielt rettsvern.

Kilde: Patentstyret

— Mener dere dette et svar på hvorfor vi så langt ikke har klart å øke næringslivets deltakelse i forskning i Norge?

— Det kan ha vært en viktig årsak til at vi ikke har lykkes med å få næringslivet til å bidra så mye til forskning som vi ønsker oss. Vi har veldig klare ambisjoner om å få vekst her, og det kan innebære at vi må tenke nytt. Da er det i hvert fall viktig at spørsmål om immaterielle rettigheter ikke står i veien for det, sier Aasland.

Hun sier hun er veldig glad for dette arbeidet Forskningsrådet setter i gang og er opptatt av at det involverer bredt.

— Saker Khrono har skrevet rundt dette med immaterielle rettigheter de siste årene, har handlet om at forskere sikres mer penger, men det er vel egentlig motsatt problemstilling av det du tar opp her?

— Det handler jo om begge deler, men jeg tror at det er en viktig årsak til at vi sliter med å få næringslivet inn i større forskningsprogrammer, at de opplever at det er uklarhet og manglende forutsigbarhet rundt rettigheter til resultater av prosjektene som gjennomføres. Skal vi få med næringslivet mer så må forutsigbarheten bli bedre, sier Aasland. 

— Ikke regelverket som er problemet

— Immaterielle rettigheter handler jo i basis om patent, design og varemerke som tre stolper. Mener du at man ikke skal patentere? Jeg spør litt dumt?

FAKTA

Dette er Patentstyret

Patentstyret er et nasjonalt senter for immaterielle rettigheter og verdier.

I tillegg til behandling av søknader om patent og registrering av design og varemerker, omfatter denne rollen også et ansvar for å øke kunnskapen om og kompetansen innen industrielle rettigheter i næringslivet og samfunnet for øvrig.

Patentstyret skal bidra til at bedrifter kan sikre investeringer og konkurranseevne, og dermed skape økonomisk vekst i samfunnet.

Kunnskaps- og informasjonsspredning skjer ved kurs, foredrag og direkte kontakt, samt i form av samarbeid med andre aktører.

— Nei, det betyr det ikke. Jeg tror ikke regelverket er problemet. Men i enhver samarbeidsavtale må man bli enige om hvordan man skal praktisere disse reglene. Og det jeg har fått et veldig tydelig signal om, både i disse møtene jeg nevnte, samtaler jeg har og henvendelser jeg får, er at det ofte er uklart hvordan regelverket skal tolkes, og denne uklarheten står i veien og stopper næringslivet fra å bli med i større satsinger, sier Aasland. 

Hun legger til at man trenger bedre forutsigbarhet, både for næringslivet, men også for forskningssektoren. 

— Jeg har ikke noen svar på hvordan dette skal praktiseres. Det vil være variasjoner fra prosjekt til prosjekt, men det er viktig at vi får mer klarhet med dette, at vi får etablert noen bedre rutiner for dette, og at aktører som vi i fremtiden ønsker skal samarbeide med, er involvert i det arbeidet, sier Aasland og legger til:

— Skal vi lykkes bedre med å få opp privat innsats innen forskning og utvikling, så må vi nok gjøre noe annerledes. Og da er jeg er opptatt av at immaterielle rettigheter ikke skal være en barriere. Mye tyder på at det er det i dag, sier Aasland.

— Har dere noe kunnskap om hvordan dette er i for eksempel Sverige og Danmark?

— Ja, det har vi litt kunnskap om, og så tenker jeg det er en viktig del av det arbeidet som Forskningsrådet setter i gang, og vi ser hen til hvordan våre naboland også gjør det. Og hvis jeg ikke har vært tydelig nok:

— Dette er en oppfordring til vår egen sektor om at man må tenke litt nytt. Vi må ikke holde igjen på en måte som gjør at vi ikke får til økt deltakelse i forskning. Det må være gode avtaler, det må være innenfor gjeldende regelverket, men næringslivet må ha forutsigbarhet for at vi skal få enda flere om bord, sier Aasland.

stipendiat immaterielle rettigheter sigrun aasland forskningsrådet forskning ipr nyheter næringsliv kunnskapsdepartementet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kritisk til prislapp på prinsessens studier

    Njord V. Svendsen

    Flere reagerer på sosiale medier, skriver Nettavisen etter avisen publiserte en sak om utgiftene knyttet til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.

    Blant utgiftene Nettavisen omtaler er 990.000 kroner til bolig for hele perioden og flyreiser på minst 50.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til livvakter døgnet rundt. Disse er ikke kjent.

    Nærmere 800 kommentarer har tikket inn i kommentarfelt, skriver Nettavisen. Mange mener kronprinsparet bør stå for hele regningen, særlig fordi de mottar apanasje på nesten 13 millioner i året.

    Prinsesse Ingrid Alexandra (22) flyttet i fjor høst til Australia for å starte på en bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.

    Prinsesse Ingrid Alexandra i Sydney. Dette bildet er tatt i forbindelse med studiestarten høsten 2025.

  • The Strokes med markering mot universitetsbombing

    Njord V. Svendsen

    The Strokes med markering mot universitetsbombing

    Det amerikanske rockebandet The Strokes brukte konserten sin under Cochella-festivalen i USA til ei politisk markering, skriv The Guardian. Blant innslaga var ein bildemontasje på scenen som skulle vise øydelegginga av meir enn 30 universitet i Iran eter israelske og amerikanske bombeangrep.

    Også eit bilde av øydelegginga av al-Israa-universitetet i Gaza vart vist på storskjerm, medan bandet framførte låta Oblivious. Dette var det siste universitetet som stod igjen i Gaza før det vart bomba av Israel i 2024.

    Klippet frå konserten spreidde seg raskt på nettet, ifølgje The Guardian, og passerte 5,1 millionar visningar på X før det vart fjerna.

    Band spiller på scene foran skjerm med ruiner og tekst om ødelagte universiteter i Iran.
    The Strokes på scenen under Cochella, ein av dei største musikkfestivalane i USA.

  • NTNU får mer penger til tradisjonshåndverk

    Njord V. Svendsen

    NTNU har fått 17 millioner kroner fra Kirkebevaringsfondet til å utvikle videreutdanning i tradisjonshåndverk, skriver Universitetsavisa.

    Nå skal tilbudet etter planen bygges ut, og på sikt kan det bli plass til 150 studenter i utdanningsløpet samtidig. Midlene skal gå til å utvikle videreutdanningstilbud for tradisjonshåndverkere i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

    Med den nye bevilgningen er målet å ta opp 20 nye studenter hvert år i tillegg til dem som følger det ordinære bachelorløpet.

    — Når vi når denne målsettingen, vil vi om seks års tid ha 120 pluss 32, altså rundt 150 studenter i utdanningsløp samtidig, sier Thor-Aage Kaminka Heiberg til Universitetsavisa.

  • Ny leder for sykepleierstudentene

    Njord V. Svendsen

    Årsmøtet til Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) har valgt Martine Kjenslie Lund til ny leder. Hun har studert sykepleie ved OsloMet. Sammen med seg på laget får hun Hannah Louise Schulstad som nestleder, hun har studert sykepleie på Høyskolen i Østfold. Begge blir ferdigutdannet nå i sommer, skriver Norsk sykepleierforbund i en pressemelding.

    NSF Student er en underenhet av Norsk Sykepleierforbund og representerer over 95% sykepleierstudenter med rundt 14 000 medlemmer.

    — Jeg er takknemlig, rørt og stolt. Det er en ære å få tilliten til å skulle representere norske sykepleierstudenter. Utdanningsstøtteutvalgets arbeid blir viktig, ikke bare for å sikre sykepleierstudenters interesser, men alle norske studenter, sier Lund.

    Kvinne med blomsterbukett foran stor skjerm med Norsk Sykepleierforbund-logo
    Ny leder i Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student),Martine Kjenslie Lund.

  • Gjenvalgt for Lærerstudentene

    Njord V. Svendsen

    Joanna Melby Myhre er gjenvalgt som leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet.

    — Våre utdanninger går gjennom store endringer framover når styringen skal bli mer overordnet. Vi ser allerede mange studiesteder prøve seg på alt for kreative utdanningsprogrammer. Vi skal sørge for at kvalitet i utdanningene er det viktigste, sier Melby Myhre i en pressemelding

    Marit Ping Bersås og Eirik Mikalsen er valgt til nestledere sammen med Melby Myhre. De trekker fram at det skal være godt å være lærerstudent på campus og at praksis må fullfinansieres.

    — Det har blitt lagt for mye vekt på fleksible, desentraliserte og deltidsbaserte lærerutdanninger. Vi er nødt til å satse på å få studentene tilbake til campus, og at vi har gode utdanninger over hele landet, sier Mikalsen

    Joanna Melby Myhre er gjenvalgt leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet

  • Rekordtall for nytt studium på Høyskolen Kristiania

    Mats Arnesen

    Søkertallene for Høyskolen Kristiania ble publisert mandag, og viser en økning på åtte prosent fra fjoråret. Totalt har 11.000 studenter søkt enten på høgskolen, fagskolen og nettstudier.

    – Vi ser en tydelig økning i interessen for studiene våre. Det bekrefter at vi utvikler utdanninger som oppleves relevante og attraktive i et arbeidsmarked i endring, sier administrerende direktør Solfrid Lind i en pressemelding.

    Aller flest søkere har et nytt studium, bachelor i rettsvitenskap, med 1422 søkere. Det er rett og slett det mest populære studietilbudet i høgskolens historie.

    – Når vi treffer med nye studietilbud, ser vi at etterspørselen kan bli svært høy. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber med å utvikle utdanninger tett på samfunnets behov, sier Lind.

    Antall søkere til bachelorstudier ved Kristiania har økt med 8 prosent, mens masterstudiene har en vekst på 6 prosent. Fagskolen opplever en nedgang på 8 prosent i søkertallene til heltidsstudier, men har samtidig en kraftig vekst på nettstudier på 7 prosent.

    – Vi er fortsatt ikke ferdige med årets opptak. Kristiania praktiserer rullerende studentopptak helt frem til studiestart, og vi forventer derfor flere søkere, sier Lind.

  • Skal styre 17.000 studenter

    Njord V. Svendsen

    Jarand Byrkjeland fra Nittedal er valgt som ny leder for NITO Studentene. NITO Studentene er studentdelen av NITO, og organiserer ingeniør- og teknologistudenter over hele landet. NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

    – Jobbmarkedet og overgangen fra studiene til arbeidslivet er den viktigste utfordringen for ingeniør- og teknologistudenter akkurat nå, sier Jarand Byrkjeland i en pressemelding.

    Han studerer selv IT og informasjonssystemer ved USN i Bø.

    Som ny leder peker Byrkjeland på ett grep han spesielt vil få gjennomslag for det kommende året: flere relevante kurs og sertifiseringer. Både for tillitsvalgte og øvrige studentmedlemmer.

    – Hvis jeg bare får gjennomslag for én ting, må det være å øke mengden med relevante kurs og sertifiseringer, sier han.

    Smilende mann i rutete skjorte foran grønn bakgrunn innendørs
    Nyvalgt leder for NITO Studentene: Jarand Byrkjeland.

  • Studenter ønsker vektere på lesesalen

    Elise Lystad

    Et studentutvalg på Universitetet i Bergen(UiB) ber studentene signere en underskriftskampanje for å få vektere på campus.

    I flere år har det vært trangt om plassen på lesesalene til UiB, blant annet fordi studenter fra andre læresteder benytter seg av plassen.

    Nå ønsker Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet på UiB at vektere skal gjøre ID-sjekk i eksamensperioden, skriver studentavisa Studvest. De oppfordret studenter til å skrive under på en underskriftskampanje denne uken.

    – For å understreke hvor stort ønsket er blant studentene ønsker vi å sette i gang en underskriftskampanje! Vi håper at dere er med å støtte oss i denne saken, skriver studentutvalget i meldingen.

    Fakultetet sier de er kjent med plassmangelen, og at de er opptatt av å sikre studentene et godt læringsmiljø.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS