Sikkerhet

Redd for at Forsvarets penger skal splitte  Forsknings-Norge

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, advarer mot forgiftet stemning forskere imellom hvis enkelte forskere samarbeider med Forsvaret, og andre ikke. 

— Det kan være at noen deler av forskningsmiljøene samarbeider tett med Forsvaret, mens andre ikke vil ha noe med Forsvaret å gjøre. Det kan forgifte situasjonen innen forskningsverdenen selv, og det vil vi ikke ha, sier Iver B. Neumann, som karakteriserer seg som «en stor forsvarsvenn, men også en sterk tilhenger av fri forskning».
Sverre Gunnar Haga
Sverre Gunnar Haga Tekst Sverre Gunnar Haga Sverre Gunnar Haga
Publisert

Kenneth Ruud, direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, har tatt til orde for å opprette et heimevern for forskere, «forskningsreservister», som kan være klare til innsats for Norge den dagen en krig ramler ned over hodene på oss. 

Forslaget har fått støtte av en rekke norske politikere, og nå også fra folkerettsekspertene Cecilie Hellestveit og Sigmund Simonsen.

Statsviteren, forskeren og direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann liker også initiativet, men ikke for enhver pris.

Kan være et motsetningsforhold

— Rent generelt kan vi si at det i utgangspunktet er et potensielt motsetningsforhold mellom samarbeid med Forsvaret på den ene siden og akademisk frihet på den andre. Jeg er en stor forsvarsvenn, men også en sterk tilhenger av fri forskning, sier Neumann.

Men han legger til at kontakt mellom partene er av det gode.

— Dette forslaget penser inn på grenseflaten mellom forsvaret og det sivile samfunnet. Der er det en del uformell kontakt allerede, og det er veldig bra.

— Hvorfor er det bra?

— Gitt at dagens, moderne krigføring er hybrid, er det ikke noe spørsmål om hvorvidt forskningen blir involvert eller ikke. Den blir involvert uansett hvordan dette legges opp. Så en viss formalisering der er en veldig god idé. 

Ikke se til USA

— Men så kommer problemet, sier Neumann.

— Ruud nevner at han har fått denne ideen fra USA. Men dagens USA er ingen god modell for hvordan Norge skal håndtere sivilt-militære relasjoner. USA er et gjennom-militarisert samfunn, og det er en rekke ting der vi ikke har lyst til å kopiere. Vi har for eksempel ikke lyst til å kopiere at staten setter universiteter og forskere under direkte administrasjon. 

Nå er dette en mye lettere materie å forholde seg til enn det var på 1960- og 70-tallet, mener Neumann, men han maner til forsiktighet for ikke å skape en politikk som splitter forskningsmiljøene.

— Det kan være at noen deler av forskningsmiljøene samarbeider tett med Forsvaret, mens andre ikke vil ha noe med Forsvaret å gjøre. Det kan forgifte situasjonen innen forskningsverdenen, og det vil vi ikke ha noe av.

— Forsvaret er vel kanskje tidenes honningkrukke for norske forskningsmiljøer nå for tida, med tverrpolitisk enighet om at de skal få tilført hundrevis og hundrevis av milliarder kroner. Hvordan vil det påvirke forsker-Norge?

— Jeg tror debatten i stor grad har beveget seg forbi dette med å ta forskningsmidler fra Forsvaret. Det er en ganske normal del av forskningsvirksomheten i dag. I en situasjon der krigføring er så hybrid som nå, er det nærmest normalisert at Forsvaret er inne på mange ulike områder. Men det er klart, det finnes ikke noe som en gratis lunsj her heller. I det man tar imot penger fra Forsvaret, følger det også med at Forsvaret vil ha innflytelse på det som foregår.

En bataljon av forskere?

— Khrono har hatt flere saker de siste dagene om hvilke konsekvenser militært engasjement kan bety for forskningssteder, høgskoler og universiteter. Hvis for eksempel UiO blir med på tanken om et heimevern, og det blir en liten bataljon av forskere med bidrag derfra, vil det da kunne gjøre Blindern til et legitimt bombemål i en militær situasjon?

— Svaret på det er opplagt «ja». Vi har allerede den situasjonen at Russland har definert land og institusjoner som hjelper Ukraina som deltakere i krigen. Fra Russlands side er det å angripe for eksempel Nammo på Raufoss, en mulighet, sier Neumann. 

— Men dette ligger allerede inne, uavhengig av om vi formaliserer eller ikke. Så jeg er ikke så bekymret for den delen. Det jeg er mer bekymret for, er når du bruker ordet «bataljon». Er det lurt for et forskningsmiljø å ha én del som inngår i en «bataljon», mens andre ikke gjør det? Det kan skape splid.

— Nå var det litt tilfeldig at jeg brukte ordet bataljon, da.

— Men det er litt morsomt at du bruker det, fordi det er så lett for hånden, ikke sant. Det er slik vi tenker. Men det siste vi trenger i forskningen er aksentuerte motsetninger langs politiske linjer. Det er ekstremt viktig å unngå, særlig for et lite land som trenger den samlede ekspertisen vi har. Vi har allerede sett innenfor russlandforskningen tendenser til polarisering fra russlandforskere, og det har vært veldig uheldig. Hvis vi får en ytterligere militarisering, kan det forsterke dette problemet. Det vil alle tape på, sier Iver B. Neumann.

Viktig forskingsprinsipp 

Nina Græger, direktør ved Prio (Peace Research Institute Oslo), mener at tilstrekkelig forskningsfinansiering er veien å gå, framfor å starte opp med forskningsreservister. 

— Med tilstrekkelig finansiering i denne sammenhengen mener jeg bidrag til forskning på områder som er viktige for Norges beredskap. Jeg er veldig tilhenger av at vi skal ha en kunnskapsberedskap, og det jeg vil kalle forskningsberedskap i Norge. Verden endrer seg i hurtig tempo med nye kunnskapsbehov, men forskningen må være langsiktig. Og det må gjerne komme en ordning med reservister for Forsvarets forskningsinstitutter og utdanningsinstitusjoner, som allerede er en del av forsvarssektoren. Men jeg ser ikke helt for meg at det er veien å gå for universitetssektoren eller de sivile forskningsinstituttene.

— Hva tenker du vil være bidragene fra disse?

— Gjennom vår forskning. Det som blir viktig er at man gir langsiktig finansiering slik at vi opprettholder eksisterende og utvikler ny kunnskap på feltet. Vår forskning er offentlig tilgjengelig. Da vil man til enhver tid kunne kontakte forskere i hele sektoren og be om spesifikk forskningsbasert informasjon eller råd.

— Har dette noe å gjøre med at du vil unngå en militarisering av universiteter og høgskoler? 

— Forsvaret og Forsvarsdepartementet er allerede oppdragsgivere i forskningssektoren og mange forskere jobber med midler fra disse kildene. Men på det samfunnsvitenskapelige området, som jeg representerer, er nok «dual use» mindre aktuelt, enn på det tekniske, så dette fører ikke i seg selv til en militarisering.

Græger mener at det er veldig viktig å opprettholde et institusjonelt skille mellom sivil og militær sektor innen forskning og utdanning. 

— Det er et viktig prinsipp, slik at vi sikrer en uavhengig forskning.

— Hvorfor det? 

— Fordi en forsker skal ha en armlengdes avstand for å kunne gi uavhengig forskning og bevare sin integritet som forsker. Dette er noe vi er veldig opptatt av når vi gjør oppdrag for norske myndigheter. Vi kan gjerne gi råd, men vi skal ikke bli et redskap for en spesifikk politikk eller dagsorden, sier Nina Græger.

fridtjof nansens institutt forskningsreservister nina græger prio iver b. neumann nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

    Solveig Mikkelsen

    Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

    Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

    Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

    — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

    For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

    Elever i et klassrom sammen med en masterstudent.
    I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde

  • Nytt styre for unge forskere

    Hilde Kristin Strand

    Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

    — Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.

    Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

    — Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

    — Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.

  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.

  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.

  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage

  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.

  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS