Sikkerhet

Redd for at Forsvarets penger skal splitte  Forsknings-Norge

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, advarer mot forgiftet stemning forskere imellom hvis enkelte forskere samarbeider med Forsvaret, og andre ikke. 

— Det kan være at noen deler av forskningsmiljøene samarbeider tett med Forsvaret, mens andre ikke vil ha noe med Forsvaret å gjøre. Det kan forgifte situasjonen innen forskningsverdenen selv, og det vil vi ikke ha, sier Iver B. Neumann, som karakteriserer seg som «en stor forsvarsvenn, men også en sterk tilhenger av fri forskning».
Publisert

Kenneth Ruud, direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, har tatt til orde for å opprette et heimevern for forskere, «forskningsreservister», som kan være klare til innsats for Norge den dagen en krig ramler ned over hodene på oss. 

Forslaget har fått støtte av en rekke norske politikere, og nå også fra folkerettsekspertene Cecilie Hellestveit og Sigmund Simonsen.

Statsviteren, forskeren og direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann liker også initiativet, men ikke for enhver pris.

Kan være et motsetningsforhold

— Rent generelt kan vi si at det i utgangspunktet er et potensielt motsetningsforhold mellom samarbeid med Forsvaret på den ene siden og akademisk frihet på den andre. Jeg er en stor forsvarsvenn, men også en sterk tilhenger av fri forskning, sier Neumann.

Men han legger til at kontakt mellom partene er av det gode.

— Dette forslaget penser inn på grenseflaten mellom forsvaret og det sivile samfunnet. Der er det en del uformell kontakt allerede, og det er veldig bra.

— Hvorfor er det bra?

— Gitt at dagens, moderne krigføring er hybrid, er det ikke noe spørsmål om hvorvidt forskningen blir involvert eller ikke. Den blir involvert uansett hvordan dette legges opp. Så en viss formalisering der er en veldig god idé. 

Ikke se til USA

— Men så kommer problemet, sier Neumann.

— Ruud nevner at han har fått denne ideen fra USA. Men dagens USA er ingen god modell for hvordan Norge skal håndtere sivilt-militære relasjoner. USA er et gjennom-militarisert samfunn, og det er en rekke ting der vi ikke har lyst til å kopiere. Vi har for eksempel ikke lyst til å kopiere at staten setter universiteter og forskere under direkte administrasjon. 

Nå er dette en mye lettere materie å forholde seg til enn det var på 1960- og 70-tallet, mener Neumann, men han maner til forsiktighet for ikke å skape en politikk som splitter forskningsmiljøene.

— Det kan være at noen deler av forskningsmiljøene samarbeider tett med Forsvaret, mens andre ikke vil ha noe med Forsvaret å gjøre. Det kan forgifte situasjonen innen forskningsverdenen, og det vil vi ikke ha noe av.

— Forsvaret er vel kanskje tidenes honningkrukke for norske forskningsmiljøer nå for tida, med tverrpolitisk enighet om at de skal få tilført hundrevis og hundrevis av milliarder kroner. Hvordan vil det påvirke forsker-Norge?

— Jeg tror debatten i stor grad har beveget seg forbi dette med å ta forskningsmidler fra Forsvaret. Det er en ganske normal del av forskningsvirksomheten i dag. I en situasjon der krigføring er så hybrid som nå, er det nærmest normalisert at Forsvaret er inne på mange ulike områder. Men det er klart, det finnes ikke noe som en gratis lunsj her heller. I det man tar imot penger fra Forsvaret, følger det også med at Forsvaret vil ha innflytelse på det som foregår.

En bataljon av forskere?

— Khrono har hatt flere saker de siste dagene om hvilke konsekvenser militært engasjement kan bety for forskningssteder, høgskoler og universiteter. Hvis for eksempel UiO blir med på tanken om et heimevern, og det blir en liten bataljon av forskere med bidrag derfra, vil det da kunne gjøre Blindern til et legitimt bombemål i en militær situasjon?

— Svaret på det er opplagt «ja». Vi har allerede den situasjonen at Russland har definert land og institusjoner som hjelper Ukraina som deltakere i krigen. Fra Russlands side er det å angripe for eksempel Nammo på Raufoss, en mulighet, sier Neumann. 

— Men dette ligger allerede inne, uavhengig av om vi formaliserer eller ikke. Så jeg er ikke så bekymret for den delen. Det jeg er mer bekymret for, er når du bruker ordet «bataljon». Er det lurt for et forskningsmiljø å ha én del som inngår i en «bataljon», mens andre ikke gjør det? Det kan skape splid.

— Nå var det litt tilfeldig at jeg brukte ordet bataljon, da.

— Men det er litt morsomt at du bruker det, fordi det er så lett for hånden, ikke sant. Det er slik vi tenker. Men det siste vi trenger i forskningen er aksentuerte motsetninger langs politiske linjer. Det er ekstremt viktig å unngå, særlig for et lite land som trenger den samlede ekspertisen vi har. Vi har allerede sett innenfor russlandforskningen tendenser til polarisering fra russlandforskere, og det har vært veldig uheldig. Hvis vi får en ytterligere militarisering, kan det forsterke dette problemet. Det vil alle tape på, sier Iver B. Neumann.

Viktig forskingsprinsipp 

Nina Græger, direktør ved Prio (Peace Research Institute Oslo), mener at tilstrekkelig forskningsfinansiering er veien å gå, framfor å starte opp med forskningsreservister. 

— Med tilstrekkelig finansiering i denne sammenhengen mener jeg bidrag til forskning på områder som er viktige for Norges beredskap. Jeg er veldig tilhenger av at vi skal ha en kunnskapsberedskap, og det jeg vil kalle forskningsberedskap i Norge. Verden endrer seg i hurtig tempo med nye kunnskapsbehov, men forskningen må være langsiktig. Og det må gjerne komme en ordning med reservister for Forsvarets forskningsinstitutter og utdanningsinstitusjoner, som allerede er en del av forsvarssektoren. Men jeg ser ikke helt for meg at det er veien å gå for universitetssektoren eller de sivile forskningsinstituttene.

— Hva tenker du vil være bidragene fra disse?

— Gjennom vår forskning. Det som blir viktig er at man gir langsiktig finansiering slik at vi opprettholder eksisterende og utvikler ny kunnskap på feltet. Vår forskning er offentlig tilgjengelig. Da vil man til enhver tid kunne kontakte forskere i hele sektoren og be om spesifikk forskningsbasert informasjon eller råd.

— Har dette noe å gjøre med at du vil unngå en militarisering av universiteter og høgskoler? 

— Forsvaret og Forsvarsdepartementet er allerede oppdragsgivere i forskningssektoren og mange forskere jobber med midler fra disse kildene. Men på det samfunnsvitenskapelige området, som jeg representerer, er nok «dual use» mindre aktuelt, enn på det tekniske, så dette fører ikke i seg selv til en militarisering.

Græger mener at det er veldig viktig å opprettholde et institusjonelt skille mellom sivil og militær sektor innen forskning og utdanning. 

— Det er et viktig prinsipp, slik at vi sikrer en uavhengig forskning.

— Hvorfor det? 

— Fordi en forsker skal ha en armlengdes avstand for å kunne gi uavhengig forskning og bevare sin integritet som forsker. Dette er noe vi er veldig opptatt av når vi gjør oppdrag for norske myndigheter. Vi kan gjerne gi råd, men vi skal ikke bli et redskap for en spesifikk politikk eller dagsorden, sier Nina Græger.

Powered by Labrador CMS