Pendling

Fagforening mener pendler­avtaler viser NTNUs arroganse

Norsk Tjenestemannslag ved NTNU reagerer kraftig på at universitetet ikke rydder opp i et pågående tariffbrudd før «departementet kommer og setter seg» på dem.

NTNUs tre mektige menn: Konstituert styreleder Henrik C. Wegener (til venstre), rektor Tor Grande og direktør Bjørn Haugstad. Nå får de to første beskjed av departementet om å rydde opp i arbeidsavtalen til den siste.
Espen Halvorsen Bjørgan
Espen Halvorsen Bjørgan Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Dette er kritikkverdig. Det er et pågående tariffbrudd ved NTNU som de ikke har vist noen vilje til å rette opp, sier Thomas Ferstad i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU. 

Nesten to år er gått siden Khrono første gang kontaktet NTNU for å høre om de skulle gjøre noe med den lovstridige pendleravtalen til direktør Bjørn Haugstad.

FAKTA

Særavtaler om pendling

Det er to særavtaler som regulerer pendling:

  • Dersom en arbeidstaker pålegges bytte av arbeidssted, men ikke ønsker å flytte, kan vedkommende i inntil to år få dekket sannsynliggjorte utgifter til reise mellom hjemsted og tjenestested med inntil 3700 kroner per måned.
  • Ved nedbemanning i, eller flytting av, en statlig virksomhet kan dokumenterte reiseutgifter til dagpendling til nytt arbeidssted dekkes, i utgangspunktet med inntil 3700 kroner per måned.

    • Men arbeidsstedet for Haugstads stilling har alltid vært på Gløshaugen i Trondheim. Ikke har stillingen vært berørt av nedbemanning, og ikke har NTNU flyttet ut av Trondheim.

I staten er det nemlig ikke lov til å inngå individuelle avtaler med ansatte. Alt må følge malen, og alle unntak må hjemles i en særavtale (se faktaboks). Haugstads pendleravtale er ikke hjemlet i en slik en. 

Som Khrono skrev før påske, har NTNU nå fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at universitetet må rydde opp.

Selv om NTNU nå får beskjed om å avslutte avtalen, står universitetene fritt til å justere lønnen til Haugstad for å kompensere for utgiftene, presiserer departementet i brevet.

— Jeg synes det er passivt og tannløst av personalsjefen å svare så unnvikende som han har gjort til nå, og at han ikke viser vilje til å gjøre endringer før departementet kommer og setter seg på han, freser Ferstad.

Håper styret tar ansvar

Mens NTNU så langt ikke har gjort noe, har Universitetet i Agder gått gjennom sine avtaler og avsluttet dem, noe de gjorde nærmest på dagen da Khrono tok kontakt, og da Høgskulen i Volda ble gjort oppmerksom på regelverket i forbindelse med ansettelse av ny direktør i vinter, ordnet de opp i neste styremøte.

— I beste fall er dette en dårlig forståelse av reglene rundt ansettelse i staten. I verste fall er det bevisste brudd for å omgå regelverket. Vi så i Volda og Agder at de ryddet opp, mens NTNU gjør alt de kan for å unngå å ta tak i problemet. Det er nå to år siden forrige gang Khrono tok opp samme sak, og fortsatt har det ikke skjedd noe som helst, sier Ferstad.

Ferstad mener det må være pinlig å få et slikt brev fra departementet.

— Jeg håper styret nå tar ansvar på vegne av virksomheten og sørger for at det ryddes opp slik departementet forventer.

Khrono har forelagt NTNU kritikken om tidsbruk. I stedet for å svare på hvorfor NTNU ikke har gjort noe med avtalene på de to årene som har gått, velger HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes heller å kommentere saksbehandlingstiden siden de fikk brevet. At det har tatt noen uker å få oversikt «er ikke lang tid», skriver han.

Etter tredje presisering av at kritikken gjelder tiden som har gått siden våren 2024, ikke siden brevet i februar, skriver han per tekstmelding:

«Skjønner hva det dreier seg om, men opprettholder svaret fra i går.»

Flere hittil ukjente avtaler

— Vi mottok den 27. februar et brev fra departementet som, datert 20. februar, som pekte på at det ikke finnes særavtale om pendling i staten, og departementet redegjorde i brevet for at et alternativ til kompensasjon for pendlerutgifter kan være å øke pendlerens grunnlønn, skriver Hestnes i en e-post til Khrono.

— På bakgrunn av dette har NTNU iverksatt et arbeid med å skaffe oversikt over eksisterende pendleravtaler med sikte på å følge opp departementets brev, og vi skal nå i april bruke tid på å gå gjennom avtalene.

Khrono har bedt om innsyn i alle avtaler universitetet har funnet under dette arbeidet. Der kommer det fram at de har oppdaget åtte avtaler som ikke tidligere er omtalt, hvor i hvert fall to er inngått etter at Khrono gjorde universitetet oppmerksomme på regelverket. Alle disse er ved Fakultet for arkitektur og design.

— Grunnen til det er at fagmiljøene er for små til å kunne basere seg på lokal rekruttering. I tillegg er stillingene ofte små, og det er vanskelig å få folk fra utlandet og andre steder i Norge til å påta seg ekstraoppgaver i en liten stillingsandel uten at de får dekket utgiftene som følger med, skriver Hestnes.

I tillegg er to av de seks som hadde slike avtaler da Khrono skrev om dette i 2024 fortsatt ansatt ved NTNU under samme vilkår.

Den ene er direktør Bjørn Haugstad, den andre er en professor på Gjøvik som inngikk sin avtale med den daværende Høgskolen i Gjøvik.

Mer voksenkjeft

NTL-nestlederen viser til at det ikke bare er når det gjelder pendleravtaler at NTNU har fått voksenkjeft fra departementet for ikke å følge regelverket. Også bruken av sluttavtaler har avstedkommet strenge formaninger, uten at det har hindret universitetet i å inngå ny avtaler i ettertid.

En av de som inngikk en slik sluttavtale fortalte til Khrono om en ledelse ved hennes fakultet som ikke vil forholde seg til forvaltningen, men heller drive «kreativ virksomhetsstyring».

— Det er en arroganse der en ikke føler seg så sterkt forpliktet til å forholde seg til de signalene en får. En manglende respekt for regelverket universitetet er omfattet av, som er med på å svekke tilliten til NTNU som arbeidsgiver, sier Ferstad.

— Når det gjelder påstander om kreativ virksomhetsstyring og tariffmessig arroganse får det stå for Khronos/NTLs egen regning, skriver Hestnes.

Forskerforbundet: — Bekymrer oss

Også hos de to andre store fagforeningene ved universitetet, Tekna og Forskerforbundet, forventes det nå at det blir ryddet i avtalene. 

— NTNU skal forholde seg til det avtaleverket som ligger der. De bør klare å finne en god løsning på dette uten at det trekker ut i tid, sier Eirin Marie Skjøndal Bar, hovedtillitsvalgt i Tekna NTNU.

— Det er allerede to år siden Khrono først gjorde dem oppmerksomme på regelverket. Hvorfor tror du det tar så lang tid?

— Det er et veldig godt spørsmål som jeg ikke har noe veldig godt svar på. Det er et forbedringspotensial der.

En annen som forventer at universitetet nå rydder opp er Patric Wallin, styreleder i Forskerforbundets avdeling ved universitetet.

— Nå har de fått en beskjed fra departementet, og da forventer vi at de følger opp de påleggene de har fått relativt raskt. Slik vi leser uttalelsen fra departementet var den veldig tydelig, sier han.

Samtidig peker han på at det er en vanskelig situasjon der en både skal forholde seg til et regelverk og samtidig ivareta de ansatte og de avtalene som allerede er inngått.

— Vi har en tydelig forventning om at arbeidsgiver til ethvert tidspunkt forholder seg til lover og avtaleverk. Det er helt essensielt. Så har vi sett at det ikke alltid er tilfellet, og det bekymrer oss.

arne hestnes patric wallin thomas ferstad nyheter ntnu ntl forskerforbundet eirin marie skjøndal bar bjørn haugstad pendling tekna
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

    Solveig Mikkelsen

    Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

    Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

    Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

    — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

    For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

    Elever i et klassrom sammen med en masterstudent.
    I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde

  • Nytt styre for unge forskere

    Hilde Kristin Strand

    Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

    — Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.

    Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

    — Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

    — Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.

  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.

  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.

  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage

  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.

  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS