ekstern finansiering

Hadde 65 prosent vekst i EU-tildelinger på ett år

De fleste universiteter og høgskoler opplevde vekst i EU-tildelingene fra 2024 til 2025. En nødvendig utvikling, ifølge Nord universitet.

Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane (t.v.), sier at økningen i EU-midler bidrar til å utvikle universitetet gjennom å bygge sterkere forskningsgrupper i samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Her er han sammen med dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.).
Publisert

Ved Nord universitet har tildelingen av EU-midler økt fra 22.700 kroner per faglige årsverk i 2024 til 37.400 kroner i 2025, en økning på 65 prosent.

Samtidig har antall faglige årsverk gått ned fra 899 i 2024 til 874 i 2025, slik at det er noen færre årsverk å dele EU-midlene på.

Prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, Ketil Eiane, sier at økningen er ønsket og på mange måter en nødvendig utvikling, særlig i en tid preget av trangere økonomiske rammer og omstilling. 

— EU-aktiviteten bidrar til å utvikle universitetet gjennom å bygge sterkere forskningsgrupper i samarbeid med internasjonale fagmiljøer og til å skape mer aktivitet enn vi ellers ville fått til. Dette får studentene og arbeidslivet også nytte av etter hvert, sier han.

Ifølge Eiane reflekterer økningen fra 2024 til 2025 at Nord har løftet søknadsaktiviteten og derfor får flere tilslag. 

— Ved Nord universitet har vi arbeidet målrettet med å videreutvikle forskningskulturen helt siden etableringen av universitetet i 2016. De siste årene har vi fokusert særlig på å løfte EU-finansieringen, og ser nå at dette arbeidet har begynt å gi positive resultater, sier han.

Hentet mer totalt

Statlige universiteter og høgskoler hentet i 2025 mer EU-midler totalt enn de gjorde i 2024. Veksten er på 11,2 prosent. 

Samtidig ble antall faglige årsverk redusert med 3,5 prosent. Det betyr at de fleste universiteter og høgskoler hadde en vekst i antall kroner hentet fra EU fordelt på antall faglige årsverk.

Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og Universitetet i Bergen (UiB) har, kanskje ikke overraskende, hentet inn mest EU-midler per årsverk i 2025. Både UiO og NTNU hadde en god vekst med henholdsvis 11,2 og 8,2 prosent, mens for UiB var veksten på 0,7 prosent.

Tre høgskoler hadde nedgang i tildeling per faglig årsverk. Det er Norges handelshøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Høgskulen i Volda.

Størst prosentvis endring hadde Universitetet i Innlandet med en vekst på formidable 244,7 prosent. Men her var utgangspunktet for EU-tildeling i 2024 svært lavt. Nord universitet med vekst på 64,8 prosent og UiT Norges arktiske universitet med 53,8 prosent lå også over 50 prosent vekst i tildelingene målt pr. faglige årsverk.

UiO: Eksterne midler viktigere og viktigere

Bjørn Jamtveit er prorektor for forskning ved Universitetet i Oslo. Han sier at eksterne midler blir viktigere og viktigere for UiO, og tilfanget av EU-midler er i vekst.

— Det er viktig for oss at vi lykkes på slike konkurransearenaer. Og jeg kan ikke huske at vi har hatt så stort tilfang av EU-midler som vi hadde i 2025, sier han.

Bjørn Jamtveit, prorektor Universitetet i Oslo.

UiO hadde en vekst i innhenting av EU-midler per faglige årsverk ifra 2024 til 2025 på 11,7 prosent og er det universitetet med høyeste antall kroner per årsverk. Totalt sett hentet NTNU litt mer EU-midler, men UiO landet på 454 millioner i 2025, det er 15 millioner lavere enn NTNU.

Jamtveit trekker fram at UiO er spesielt gode på ERC-midler, og her utmerker de seg også i europeisk sammenheng,

— Vi er særlig gode innen samfunnsfag og humaniora. Vi gjør det også godt på naturvitenskap og medisin, men ikke så bra som de først nevnte områdene, sier Jamtveit.

Jamtveit viser også til at UiO ønsker å få bedre tilslag i de tematiske pilarene II som heter Globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft, og pilar III: Innovativt Europa, i EUs rammeprogram Horisont Europa. 

Vil samspille bedre

— Dette vil kreve mer samhandling med verden rundt oss. Vi har lenge vært sterke på samspill med sykehussektoren, men blant annet gjennom vårt engasjement i Norges første og største innovasjonsdistrikt Kunnskapsbyen Oslo, også kjent som Oslo Science City, håper vi også å bedre samspillet vårt med instituttsektoren og næringslivet, sier Jamtveit.

Han peker på områder som grønn energi, nye avanserte materialer og kvanteteknologi som viktige satsingsområder. 

— Innenfor de tematiske pilarene i Horisont Europa bør vi lære av blant annet Sintef i Norge som lenge har jobbet strategisk og målbevisst med denne type prosjekter og har en imponerende tilslagsprosent. Vi har både fremragende og relevant forskning også for disse programmene, og jeg tror mye handler om å bli bedre til å skrive søknader for et litt annet publikum enn de som vurderer ERC-søknadene. Dette er noe vi prioriterer nå, sier Jamtveit. 

Nedgangen i faglige årsverk ved UiO gjelder først og fremst stipendiatstillinger, ifølge prorektoren. Og han mener at det er sjelden at denne type stillinger genererer EU-midler i seg selv.

— Vi opplever kutt og nedskjæringer, og når det må spares så gjør man det først på områder som ikke går utover de fast ansatte, sier Jamtveit.

UiO gikk ned med 160 faglige årsverk fra 2024 til 2025. Dette utgjør 4,1 prosent av den faglige staben. 

Færre faglige årsverk — mer fra EU

Khrono har tidligere skrevet om nedgang i faglige årsverk ved universiteter og høgskoler. Når man legger DBH/HK-dirs definisjon for undervisning-, forsknings- og formidlingsstillinger til grunn, er nedgangen samlet på 810,6 årsverk, og det utgjør 3,5 prosent.

Størst nedgang i faglige stillinger har Kunsthøgskolen i Oslo med 7,1 prosent og Universitetet i Stavanger med 6,9 prosent, noe som utgjør 79 faglige årsverk.

Nedgangen i faglige årsverk er altså noe av årsaken til at EU-midler per faglig årsverk er i vekst.

Samtidig går den norske returandelen ned, det vil si norske aktørers andel av de utlyste EU-midlene, så henter universiteter og høgskoler inn mer EU-midler enn tidligere.

Veksten fra 2024 til 2025 er på 166 millioner kroner og utgjør 11,2 prosent. Totalt hentet de statlige universiteter og høgskoler 1,65 milliarder EU-midler i 2025, da er både rammeprogram og andre midler medregnet.

Har et arbeid å gjøre

Prorektor Marit Sletmoen sier at det tar tid å bygge kultur og kompetanse for å hente inn EU-midler.

Universitetet i Innlandet økte sin innhenting av EU-midler i 2025, fra 6000 kroner per faglige årsverk i 2024 til 20.600 kroner i 2025.

Samtidig har antall faglige årsverk gått ned fra 785 i 2024 til 745 i 2025.

Prorektor for forskning og utvikling, Marit Sletmoen, erkjenner at den positive utviklingen i EU-midler er knyttet til et relativt lavt antall prosjekter. 

— Vi har fortsatt et arbeid å gjøre for å bygge en mer robust og bred EU-portefølje over tid. Vi er fornøyde med å registrere en økning i søknadsaktiviteten ved alle våre fakulteter, men vi forventer likevel at arbeidet med å bygge kultur og kompetanse for akkvisisjonsarbeid vil ta tid, og dette er noe vi vil ha et fokus på i årene framover, sier Sletmoen.

Økningen fra 2024 til 2025 henger sammen med at flere miljøer ved universitetet har fått gjennomslag i EU-systemet, blant annet er INN koordinator for et prosjekt der forskere i 12 europeiske land skal finne gode løsninger der det er konflikt mellom viltforvaltning og husdyrhold.

Tar grep, håper på effekt

Sletmoen peker på to grep som er tatt for å øke EU-finansieringen: Det er avsatt midler til å premiere de som henter inn midler fra EU og Forskningsrådet, og styret har nylig vedtatt en arbeidstidsordning for vitenskapelig ansatte hvor bidrag til akkvisisjonsarbeid premieres. 

— Dette er to av flere grep vi har tatt og som vi håper skal gi effekt. Det er gledelig at vi ser flere tegn på at et målrettet arbeid med å styrke EU-aktiviteten begynner å gi resultater, og vi mener vi har et godt utgangspunkt for videre satsing framover, sier hun.

Powered by Labrador CMS