Negativ trend fortsetter. Norske aktører mister andeler i Europa

Det siste året har Norge hentet hjem relativt sett mindre penger fra ulike forskningsprogrammer i EU, enn tidligere. 

I april kom det tall for det siste halvåret som viste en nedgang. Torsdag denne uken publiserte Kunnskapsdepartementet tall for perioden for siste år, som viser en fortsatt nedgang.

Den norske returandelen har sunket fra 3,31 i oktober 2024 til 3,08 nå. I april lå tallet på 3,18. Det norske målet er en returandel på 2,8 så man ligger fortsatt godt foran dette.

I en pressemelding skriver også Kunnskapsdepartementet at suksessraten har gått ned det siste året, fra 23,1 til 21 prosent.

NORSK UTTELLING I EU

Har hentet 700 millioner fra EU-program på et halvt år

Instituttene synker

Ketil Rønning, som er markedsdirektør for Sintef Industri sier at Sintef vil studere tallene nærmere.

— Uten at vi har sett en mer detaljert fordeling av norske returtall og suksessrate på de ulike pilarene, etter forrige oppdatering av EUs database (i april), er det vanskelig å antyde hvor dramatisk dette er for instituttene, sier Rønning.

Han trekker fram at i pressemeldingen vises det til at tilfanget av nye prosjekter i stor grad kommer fra ERC, og der har instituttene lav deltakelse.

— Den viser også at instituttenes andel av den norske returen er redusert fra 32 til 31 prosent siden april. Men, dette må sees i sammenheng med hva som er lyst ut siste året, og hvilke sektorer utlysningene passer for, sier Rønning og legger til: 

— I Sintef har vi merket at konkurransen har blitt tøffere, og vår suksessrate har falt fra 25 til 23,7 prosent etter forrige oppdatering.

Mål: Norge i toppen

— Nedgangen viser at vi må holde trykket oppe og fremdeles utnytte de gode mulighetene som ligger i programmet. Målet er at Norge fortsatt skal ligge i toppen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, i en pressemelding fra departementet. 

Departementet mener hovedårsakene til nedgangen en sterkt økende konkurranse på grunn av nye, assosierte land som Storbritannia. 

De peker også på at de siste resultatene i stor grad er målt ut ifra resultatene fra Det europeiske forskingsrådet (ERC), der den norske returandelen er lavere enn den totale norske returandelen i Horisont Europa, og dermed bidrar til å trekke den totale returandelen ned. 

I tillegg gjorde Norge det svært godt tidlig i rammeprogrammet og mottok også store tildelinger til Coalition for Epidemic Preparedness Innovations, CEPI. Derfor vil returandelen også gå noe ned når flere midler blir tildelte andre aktører.

527 ulike norske organisasjoner har mottatt midler i de signerte prosjektene. Av midlene norske aktører henter hjem, står instituttsektoren for 31 prosent, universitets- og høgskolesektoren for 34 prosent, næringslivet for 18 prosent, offentlig sektor for 2 prosent og helseforetak for 3 prosent. 

I pressemeldingen trekkes det fram at norske fagmiljøer har vært særlig konkurransedyktige innenfor klima, energi og mobilitet, og innenfor mat, bioøkonomi og naturressurser.

7797 søknader

I april hadde man hatt 7037 søknader med norsk deltakelse, hvorav 1557 prosjekter som ble innstilt. I oktober 2025 viste statistikken 7797 søknader med norsk deltakelse, og 1635 prosjekter som ble innstilt.

Denne fordelingen er en endring fra status i 2023 da instituttsektoren sto for 35 prosent, universitets- og høgskolesektoren for 25 prosent, næringslivet for 21 prosent, offentlig sektor for 3 prosent og helseforetak for 2 prosent.

Horisont Europa er verdens største forskings- og innovasjonsprogram. Til nå har norske aktører konkurrert seg til over 17 milliarder kroner. Norge har konkurrert seg til mest EU-midler per FoU-årsverk blant topp-15 landa.

— Norske forskingsmiljø gjør det bra i en hard og prestisjefylt konkurranse internasjonalt, og det kan vi være stolte av. Det er viktig for norsk konkurransekraft, og avgjørende for vår evne til å omstille oss, sier Aasland.