Pendling

Departementet ber NTNU rydde opp i lovstridige pendleravtaler

NTNUs pendleravtale med direktør Bjørn Haugstad har kostet nesten 840.000 kroner over de siste snaut fire årene. Nå får universitetet beskjed om å avslutte avtalen.

NTNUs tre mektige menn: Konstituert styreleder Henrik C. Wegener (til venstre), rektor Tor Grande og direktør Bjørn Haugstad. Nå får de to første beskjed av departementet om å rydde opp i arbeidsavtalen til den siste.
Publisert

Kunnskapsdepartementet gir NTNU marsjordre, og «forventer» at universitetet nå går gjennom arbeidsavtaler og sørger for at de er i tråd med regelverket for dekning av utgifter til pendling. 

Det er beskjeden i et brev datert 20. februar i år som Khrono har fått innsyn i.

Departementet viser til medieoppslag knyttet til lovligheten av å inngå pendleravtaler. Khrono har gjentatte ganger skrevet om hvordan disse avtalene er i strid med lovverket, sist i forbindelse med pendleravtalen til den nyansatte høgskoledirektøren i Volda, en avtale som skal behandles av Volda-styret torsdag

Nå kan det se ut til at en tilsvarende runde er på trappene for NTNU-styret, der særlig direktør Bjørn Haugstad sin avtale har vært mye omtalt.

Lovstridig

Departementet skriver nemlig i brevet i at det «vil understreke at det er styret ved institusjonene som har ansvar for institusjonenes samlede virksomhet, herunder at universitetets praksis er i tråd med gjeldende føringer og regelverk.»

I staten er det ikke lov å inngå individuelle avtaler. Alt skal følge maler og avtaleverk. I brevet til NTNU understreker departementet at dekning av utgifter til reise er regulert gjennom framforhandlede særavtaler mellom partene.

Det til tross: Da Bjørn Haugstad ble vurdert som beste kandidat til stillingen som direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, var det uaktuelt for ham å flytte. Han fikk derfor tilbud om en avtale som dekket pendlerutgiftene mellom hjemmet i Oslo og arbeidsstedet i Trondheim, en avtale som ikke er hjemlet i avtaleverket (se faktaboks). 

I tillegg fikk han avtale om gratis losji i en leilighet universitetet eier like ved campus.

FAKTA

Særavtaler om pendling

Det er to særavtaler som regulerer pendling:

  • Dersom en arbeidstaker pålegges bytte av arbeidssted, men ikke ønsker å flytte, kan vedkommende i inntil to år få dekket sannsynliggjorte utgifter til reise mellom hjemsted og tjenestested med inntil 3700 kroner per måned.
  • Ved nedbemanning i, eller flytting av, en statlig virksomhet kan dokumenterte reiseutgifter til dagpendling til nytt arbeidssted dekkes, i utgangspunktet med inntil 3700 kroner per måned.
  • Men arbeidsstedet for Haugstads stilling har alltid vært på Gløshaugen i Trondheim. Ikke har stillingen vært berørt av nedbemanning, og ikke har NTNU flyttet ut av Trondheim.

Selv om NTNU nå får beskjed om å avslutte avtalen, står universitete fritt til å justere lønnen til Haugstad for å kompensere for utgiftene, presiserer departementet i brevet.

I så fall kan det ligge an til et realt lønnshopp for direktøren.

For selv om pendlingen var budsjettert til å koste NTNU 80.000 kroner i året, er fasiten snaue fire år senere at Haugstad har pendlet for nesten 840.000 kroner, i snitt omtrent 210.000 i året, viser reiseregninger Khrono har fått innsyn i.

Flere pendleravtaler

Khrono har vært i kontakt med Haugstad. Han ønsker ikke å kommentere saken, men viser til sin leder, rektor Tor Grande. Grande viser videre til HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes.

Sist Khrono var i kontakt med ham om avtalen, uttalte han at NTNU ikke så noe behov for å gjøre noe med avtalen til Haugstad, med mindre de hørte noe fra departementet.

— Nå har vi formelt hørt fra departementet, kommenterer Hestnes mandag.

Han forteller at de nå har bedt fakultetene og fellesadministrasjonen om å kartlegge det som måte finnes av avtaler om pendling i arbeidsavtalene, et arbeid som ble igangsatt på fredag.

— Hva gjør dere med de avtalene dere finner?

— Vi må se på hva som er avtalt, og hva vi er forpliktet til overfor arbeidstakerne som har fått disse avtalene.

Kan kompensere med lønn

Hestnes peker på at departementet i brevet viser til at det er anledning til å kompensere dette gjennom høyere lønn.

— Vi tolker brevet som at departementet i praksis ber oss heve lønnen i de tilfellene der vi er forpliktet til å dekke pendling, noe vi tidligere har argumentert for at er både kostbart og tungvint, sier Hestnes.

En gjennomgang gjort av Khrono i 2024, viste at Haugstad ikke er den eneste NTNU-eren som har hatt en slik avtale.

Totalt elleve avtaler hadde blitt signert over en tiårsperiode. Bare en av dem var hjemlet i en særavtale, slik avtaleverket krever.

Også andre steder har de inngått lignende avtaler, viste Khronos gjennomgang. Et av dem var Universitetet i Agder, som svarte på Khronos henvendelse med å avslutte alle slike avtaler.

Powered by Labrador CMS