Pendling
Departementet ber NTNU rydde opp i lovstridige pendleravtaler
NTNUs pendleravtale med direktør Bjørn Haugstad har kostet nesten 840.000 kroner over de siste snaut fire årene. Nå får universitetet beskjed om å avslutte avtalen.
Kunnskapsdepartementet gir NTNU marsjordre, og «forventer» at universitetet nå går gjennom arbeidsavtaler og sørger for at de er i tråd med regelverket for dekning av utgifter til pendling.
Det er beskjeden i et brev datert 20. februar i år som Khrono har fått innsyn i.
Departementet viser til medieoppslag knyttet til lovligheten av å inngå pendleravtaler. Khrono har gjentatte ganger skrevet om hvordan disse avtalene er i strid med lovverket, sist i forbindelse med pendleravtalen til den nyansatte høgskoledirektøren i Volda, en avtale som skal behandles av Volda-styret torsdag.
Nå kan det se ut til at en tilsvarende runde er på trappene for NTNU-styret, der særlig direktør Bjørn Haugstad sin avtale har vært mye omtalt.
Lovstridig
Departementet skriver nemlig i brevet i at det «vil understreke at det er styret ved institusjonene som har ansvar for institusjonenes samlede virksomhet, herunder at universitetets praksis er i tråd med gjeldende føringer og regelverk.»
I staten er det ikke lov å inngå individuelle avtaler. Alt skal følge maler og avtaleverk. I brevet til NTNU understreker departementet at dekning av utgifter til reise er regulert gjennom framforhandlede særavtaler mellom partene.
Det til tross: Da Bjørn Haugstad ble vurdert som beste kandidat til stillingen som direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, var det uaktuelt for ham å flytte. Han fikk derfor tilbud om en avtale som dekket pendlerutgiftene mellom hjemmet i Oslo og arbeidsstedet i Trondheim, en avtale som ikke er hjemlet i avtaleverket (se faktaboks).
I tillegg fikk han avtale om gratis losji i en leilighet universitetet eier like ved campus.
Selv om NTNU nå får beskjed om å avslutte avtalen, står universitete fritt til å justere lønnen til Haugstad for å kompensere for utgiftene, presiserer departementet i brevet.
I så fall kan det ligge an til et realt lønnshopp for direktøren.
For selv om pendlingen var budsjettert til å koste NTNU 80.000 kroner i året, er fasiten snaue fire år senere at Haugstad har pendlet for nesten 840.000 kroner, i snitt omtrent 210.000 i året, viser reiseregninger Khrono har fått innsyn i.
Flere pendleravtaler
Khrono har vært i kontakt med Haugstad. Han ønsker ikke å kommentere saken, men viser til sin leder, rektor Tor Grande. Grande viser videre til HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes.
Sist Khrono var i kontakt med ham om avtalen, uttalte han at NTNU ikke så noe behov for å gjøre noe med avtalen til Haugstad, med mindre de hørte noe fra departementet.
— Nå har vi formelt hørt fra departementet, kommenterer Hestnes mandag.
Han forteller at de nå har bedt fakultetene og fellesadministrasjonen om å kartlegge det som måte finnes av avtaler om pendling i arbeidsavtalene, et arbeid som ble igangsatt på fredag.
— Hva gjør dere med de avtalene dere finner?
— Vi må se på hva som er avtalt, og hva vi er forpliktet til overfor arbeidstakerne som har fått disse avtalene.
Kan kompensere med lønn
Hestnes peker på at departementet i brevet viser til at det er anledning til å kompensere dette gjennom høyere lønn.
— Vi tolker brevet som at departementet i praksis ber oss heve lønnen i de tilfellene der vi er forpliktet til å dekke pendling, noe vi tidligere har argumentert for at er både kostbart og tungvint, sier Hestnes.
En gjennomgang gjort av Khrono i 2024, viste at Haugstad ikke er den eneste NTNU-eren som har hatt en slik avtale.
Totalt elleve avtaler hadde blitt signert over en tiårsperiode. Bare en av dem var hjemlet i en særavtale, slik avtaleverket krever.
Også andre steder har de inngått lignende avtaler, viste Khronos gjennomgang. Et av dem var Universitetet i Agder, som svarte på Khronos henvendelse med å avslutte alle slike avtaler.
