Skroter omstridt finansieringsmodell

— Dette er en sak som har vært omdiskutert og skrevet mye om. Regjeringen har bestemt seg for å ikke gå videre med en modell for kapitalbelastning, sier forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland til Khrono fredag.

Det har vært store bekymringer blant de fem gamle universitetene (se faktaboks) knyttet til forslaget om å endre måten nybygg og større rehabiliteringsprosjekter finansieres på.

Der de i dag får særskilte bevilgninger over statsbudsjettet, er det blitt utredet en modell hvor en andel av prosjektene heller skal finansieres over rammebevilgningen deres, mot at denne økes (se faktaboks).

Usikkerhet knyttet både til hvor mye en slik ramme må økes for at universitetene skal klare å spare opp til større prosjekter, kostnadsøkninger i bygg- og anleggsbransjen og den økte risikoen for universitetene ved overskridelser har ført til frykt for at modellen i realiteten blir et rammekutt.

Finansiering

Frykter de må velge mellom forskning og nybygg

Vil ikke si hvorfor de snur

— Hvorfor snur dere?

— Jeg har egentlig ikke noe mer å si om dette. Det er en modell vi har utredet, og nå har vi bestemt oss for at vi lar den ligge, sier Aasland.

Hun understreker at det ikke betyr at det er frislipp for grandiose byggeprosjekter i sektoren. Lysene er fortsatt på i festlokalene Ola Borten Moe stengte ned i sin tid.

— Vi kommer til å jobbe mye fremover med nøkternhet i alle byggeprosjekter, sier statsråden.

Kapitalbelastning

Ba universitetene om hjelp til å stoppe sitt eget forslag

UiB: — For en seier!

— Dette er helt fantastisk. For en seier, sier en tydelig lettet Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, når Khrono forteller om statsrådens avgjørelse.

— Dette er en stor og viktig nyhet for sektoren. Vi har vært tydelig på at en slik modell burde legges bort fordi den ikke bidrar til styrket eiendomsforvaltning, men tvert imot vil ha negative konsekvenser for oss som forvalter vår egen bygningsmasse.

Universitetet i Bergen var det universitetet som lå an til å bli hardest rammet av en eventuell endring av finansieringsmodellen. Der står de foran et storstilt rehabiliteringsprosjekt, Realfagshøyden, som er antatt å koste rundt 7,5 milliarder kroner.

— Denne beslutningen gjør at vi kan fortsette planleggingen av utvikling av bygningsmassen vår med en stor grad av forutsigbarhet. Jeg er veldig takknemlig for at statsråden og departementet lyttet til signalene våre om at dagens modell bidrar til en nøktern, bærekraftig og forsvarlig eiendomsutvikling som sikrer kjernevirksomheten vår, sier Hagen.

Finansiering av bygg

U5 mener forslag til finansiering blåser opp kostnadene

UiT: — På ingen måte en uventet beslutning

— Dette er en god beslutning av regjeringen, men på ingen måte en uventet beslutning, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet. 

Allerede da Khrono først meldte om arbeidet sa Olsen at dette nok ikke er noe Kunnskapsdepartementet egentlig ønsket.

— Jeg trodde hele veien at dette ville bli utfallet, rett og slett fordi vi hadde en god sak. Det har Kunnskapsdepartementet sett, og dermed har de klart å stoppe modellen. Dette har vi sett tidligere også, uten at det betyr at en ny regjering med nye koster i departementet kan finne på å hente frem gamle forslag igjen for å teste dem på nye statsråder.

Finansiering

Mener sykehus­vedtak må få konsekvenser

Rødt: — Lås skuffen og kast nøkkelen

Forslaget har også vekket engasjement på Stortinget, og da spesielt fra Rødts representant i Utdannings- og forskningskomiteen, Hege Bae Nyholt.

Hun har hele veien vært kritisk til en modell hun mener ville uthult demokratiet og gitt universitetene dårligere vilkår for sin kjernevirksomhet.

— Det er svært gode nyheter at Sigrun Aasland tar til fornuft og legger forslag om kapitalbelastning i skuffen. Statsråden kan låse skuffen og kaste nøkkelen. Det er helt unødvendig med sånne omkamper igjen og igjen, sier hun til Khrono.

Hun peker blant annet på at de samme argumentene gjør seg gjeldende for dette forslaget, som gjorde seg gjeldende da Arbeiderpartiet på Stortinget gikk sammen med blant andre Rødt for å endre på dagens modell for finansiering av sykehusbygg, en modell til forveksling lik det som var foreslått for universitetene.

— Statens virksomheter har gjennomgått en enorm markedstilpassing de siste tiårene, som visstnok skulle effektivisere, men i virkeligheten ser vi at statens virksomheter er så særegne og sentrale i velferdsstaten at de ikke kan styres som en hvilken som helst annen privat bedrift, sier Nyholt.

Finansiering

Statsråden ville ikke svare om tilbakemeldinger 

NTL: — Viktig seier

I tillegg til rektorer og politikere har også fagforeningen Norsk tjenestemannslag (NTL) engasjert seg i saken.

 – Dette er en viktig seier for sektoren! NTL var med på å stoppe forslaget da Solberg-regjeringen foreslo det i 2019. Vi var tidlig ute med å advare den nåværende regjeringen, senest i møte med Aasland og LO i februar i år. Modellen ville flyttet store og uforutsigbare kostnader over på universitetenes egne budsjetter, så vi er glade for at regjeringen lytter, sier Ellen Dalen, første nestleder i foreningen.

Hun mener det ikke ville vært forsvarlig å overføre så mye av risikoen ved slike prosjekt til allerede hardt pressede universiteter.

– Vi er tydelige på at universitetene ikke kan gjøres økonomisk ansvarlige for uoversiktlige milliardprosjekter de ikke har styring over. Det er riktig at staten beholder hovedansvaret for finansiering av bygg og infrastruktur i sektoren. 

Byggeprosjekter

Rødt om ny finansieringsmodell. — Uthuling av demokratiet

Løsning uten problem

At modellen ikke egentlig var ønsket av Kunnskapsdepartementet er ifølge Khronos kilder en sannhet med noen modifikasjoner.

Etter det Khrono forstår var også Kunnskapsdepartementet med på å ta initiativ til modellen som et forsøk på å dempe utgiftene til byggeprosjekter i sektoren.

Både Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet i Oslo, samt Veterinærbygget på Ås hadde endt opp vesentlig mye dyrere enn først planlagt, og i Trondheim este NTNUs to prestisjeprosjekt, Campussamling og Norsk havteknologisenter, stadig ut i omfang.

Tanken var at en modell der universitetene selv satt med den økonomiske risikoen ville gi mer nøkterne prosjekter og færre kostnadsoverskridelser.

Så kom Ola Borten Moe på banen, og mer eller mindre over natten ble NTNUs campusprosjekt halvert. Det ble også ryddet kraftig opp i prosjektstyringen, noe som igjen senket risikoen for overskridelser.

Departementet satt igjen med et forslag til løsning på et problem som ikke lengre eksisterte, men selv om de var klare til å legge det i skuffen ivret fortsatt Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å fortsette arbeidet, etter hva Khrono forstår.

Da de to departementene i tillegg kom med forslag til som Kunnskapsdepartementet så ville gi betydelig dårligere vilkår for universitetene, gikk alarmen ifølge en kilde Khrono har snakket med.

Endringslogg: Saken er oppdatert fredag 17. april klokken 14:55 med kommentarer fra Ellen Dalen i NTL.