Departementet utreder ny finansieringsmodell. — Et demokratisk problem

— Modellen som utredes er en uthuling av demokratiet. Den svekker åpenhet og diskusjon, og modellen kan gi mindre transparent styring av prosjekter. Det er rett og slett et demokratisk problem, sier Rødts Hege Bae Nyholt.

Før jul kunne Khrono fortelle hvordan Kunnskapsdepartementet nå utreder en ny modell for finansiering av større rehabiliterings- og nybyggprosjekter hos de fem gamle universitetene som forvalter eiendom på vegne av staten.

Modellen er ment for de større prosjektene som i dag får særskilte bevilgninger over statsbudsjettet, og går etter det Khrono forstår ut på at universitetene må betale for prosjektene over egen budsjettramme. 

For at dette ikke skal gå utover kjernevirksomheten skal budsjettrammene til universitetene økes, slik Khrono forstår det, men frykten er at de økte rammene ikke vil være tilstrekkelige når prosjektene først skal settes i gang, og at universitetene med det tvinges til å velge mellom forskning og forfall på den ene siden, rehabilitering og nybygg på den andre.

— I realiteten et stort rammekutt, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen da Khrono først omtalte modellen. 

Finansiering

Frykter de må velge mellom forskning og nybygg

Innspill unntatt offentlighet

Khrono har bedt om innsyn i tilbakemeldingene universitetene har sendt Kunnskapsdepartementet om forslaget til ny modell. Begjæringen om innsyn ble avslått med henvisning til offentlighetsloven og unntaksparagrafen som intern saksbehandling. 

Den sier at dokumenter innhentet til bruk i interne saksforberedelser kan unntas fra offentligheten, dersom det er nødvendig å for å sikre en forsvarlig intern beslutningsprosess.

— Vi er for offentlighet i så stor grad som mulig, og synes at også disse innspillene skulle vært offentlige. Vi forventer en skikkelig høringsrunde, sier Rødts Nyholt.

Også jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen stusser på at disse dokumentene unntas offentligheten, selv om det formelt sett ikke er noe galt i å unnta de.

— Dette fremstår ikke som noe veldig sensitivt som offentligheten ikke burde kunne få innsyn i, sier han.

Bygg

Rødt og SV bekymret for konsekvensene av ny modell

Stortinget vedtar rammene

Det at den nye modellen i seg selv er et demokratisk problem kjøper Marthinussen ikke.

— En økning av rammene til universitetene er jo også noe som vedtas av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Embetsverket legger bare rammene, en politisk diskusjon om det blir det uansett, sier Marthinussen. 

Det sier hans kollega på Det juridiske fakultet i Bergen, professor Eirik Holmøyvik, seg enig i. Holmøyvik ser likevel én potensiell utfordring fra et demokratisk perspektiv.

— Selv om det må vedtas første gang kan det jo blir vanskeligere å ta stilling til prosjektene underveis. De blir mindre synlige når de ikke er en egen post i statsbudsjettet, og Stortinget må være mer på ballen. Samtidig er Stortinget uansett herre over statsbudsjettet, og vil kunne legger føringer på departementet, sier han.

eierskap og bygg

Regjeringen vurderer å kreve husleie 

Kritiske til mindre åpen debatt

På Løvebakken står stortingspolitiker Nyholt på sitt.

— Det er et problem om en flytter politiske prosesser og makt bort fra Stortinget, og det er det viktig å være oppmerksom på dette. Det er en ganske stor endring som såvidt er omtalt i budsjettet. Stortinget bør ha innsyn i prosessene, sier hun og får støtte fra Sosialistisk Venstreparti.

— Hvis det blir opp til universitetsledelsen selv å ta penger bort fra forskning for å gi til bygg, så fatter de politiske vedtak. Det fører til mindre debatt om, og innsyn i, investeringsavgjørelser i store byggeprosjekter, med mindre vi detaljstyrer universitetene mer. Samtidig er det ikke lengre folkevalgte som vil fatte beslutninger som har store samfunnsmessige konsekvenser, sier partiets utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll og legger til:

— Vi er kritiske både til mer detaljstyring av universitetene og mindre åpen debatt om store investeringer.