Finansiering av bygg

Universitetene mener nytt forslag til finansiering blåser opp kostnadene

Regjeringen foreslår at de fem gamle universitetene skal betale for tomter staten allerede eier dersom de ønsker å bygge på dem.

Montasje av fire universitetsbygg. Tre av dem skisser og planer, den siste dronefoto.
Tre store byggeprosjekter finansiert på gamlemåten, et som kan bli finansiert på nymåten. Øverst til venstre, med klokken: UiO Livsvitenskapsbygget, NMBU Veterinærbygget, NTNU Hovedbygningen og UiB Realfagshøyden.
Publisert

FAKTA

De fem gamle

  • De fem gamle universitetene i Norge er UiT Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
  • De fem kjennetegnes blant annet ved å i hovedsak disponere eiendom eid av Kunnskapsdepartementet, men som universitetene har ansvaret for å vedlikeholde og tilpasse til egen bruk.
  • Det til forskjell fra de øvrige universitetene som leier eiendom av Statsbygg eller andre utleiere, der utleier har ansvaret for blant annet vedlikehold.

I forslaget som ble sendt ut til de fem gamle selvforvaltende universitetene (se faktaboks) om ny modell for finansiering av bygg og oppussing, ligger det blant annet til grunn at tomtekostnader skal inkluderes i totalkostnaden, også i de tilfeller hvor staten allerede eier tomten.

Det kommer fram i dokumentene som ble sendt mellom Kunnskapsdepartementet og de fem universitetene høsten og vinteren 2025, dokumenter departementet så langt har nektet offentligheten innsyn i.

Departementet nektet i desember Khrono innsyn med begrunnelse om at det var nødvendig for å sikre forsvarlig intern saksbehandling, men hadde snudd da Khrono ba Universitetet i Oslo om innsyn i de samme dokumentene i januar.

Mener tomtekostnader blir kunstig høye

I det første brevet fra høsten 2025 gir departementet de fem universitetene, som også går under betegnelsen U5, drøye to uker på å komme med sin tilbakemelding på forslaget til ny ordning. Et av punktene de fem reagerer på er nettopp det med tomtepris.

«Inkludering av tomtekostnader når staten allerede eier tomten, blåser opp prosjektkostnader unaturlig» skriver de fem.

«Ved å inkludere tomtekostnader for prosjekter, som staten allerede eier, i nybygg- og/eller rehabiliteringsprosjekter, økes kostnadene i prosjektet uten at det er et reelt grunnlag for dette. Hvis da U5 skal betale en andel av prosjektkostnaden selv, innebærer en slik praksis et reelt rammekutt siden universitetet må betale for en verdi de ikke får.»

De skriver videre at de mener Statsbygg praktiserer en verdifastsettelsesprosess for tomter som blåser opp tomteverdiene.

«Uansett om tomta er regulert til UH-formål og bebygd med UH-bygg, verdsetter Statsbygg tomten som om den er ubebygd, og det kan settes opp boliger. Statens allerede bebygde tomter får da en kunstig høy verdi i forhold til markedspris.»

Bekymrede universitetsledere

Før jul kunne Khrono fortelle hvordan Kunnskapsdepartementet nå utreder en ny modell for finansiering av større rehabiliterings- og nybyggprosjekter hos de fem gamle universitetene som forvalter eiendom på vegne av staten.

Modellen er ment for de større prosjektene som i dag får særskilte bevilgninger over statsbudsjettet, og går etter det Khrono forstår ut på at universitetene må betale for prosjektene over egen budsjettramme. 

For at dette ikke skal gå utover kjernevirksomheten skal budsjettrammene til universitetene økes, slik Khrono forstår det. Frykten er at de økte rammene ikke vil være tilstrekkelige når prosjektene først skal settes i gang, og at universitetene med det tvinges til å velge mellom forskning og forfall på den ene siden, rehabilitering og nybygg på den andre.

— I realiteten et stort rammekutt, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen da Khrono først omtalte modellen

Også på Stortinget er det bekymringer knyttet til endringen. Rødts Hege Bae Nyholt har tidligere sagt at hun frykter en framtid der bevilgningene til forskning og utdanning går til mørtel og murstein, i stedet for laboratorietid og postdoktorstillinger. 

Om det blir konsekvensen av endringen er det uakseptabelt, sa Sunniva Holmås Eidsvoll fra Sosialistisk Venstreparti i desember.

Økte rammer den største risikoen

I underlagsdokumentet som følger brevet fra departementet, kommer det fram at de ser for seg en modell der universitetene får kompensert en andel av kostnadene, eksempelet som brukes er 40-60 prosent, mens resten må tas fra den ordinære rammen med en nedbetalingstid på 20 år. For å gi rom for en slik årlig ekstrakostnad foreslås det å øke rammene til universitetene, eller oppkapitalisere som det heter på fint.

Denne oppkapitaliseringen er det de fem gamle mener innebærer den største risikoen med den nye modellen. De skriver i brevet at de ikke kan se «hvordan det er mulig å beregne en dekkende oppkapitalisering.», og begrunner dette med hvordan behovene i sektoren forandrer seg over tid.

«Det er heller ikke mulig å forutse og ta høyde for rehabiliteringsbehov som følge av naturskade, som er et økende problem generelt, eller brann. Siden staten er selvassurandør, legger en slik modell i praksis store deler av forsikringsansvaret over på universitetene.» skriver de.

Et annet poeng de fem gamle fremmer er at de ikke har gode nok kontrollfunksjoner for å passe på at byggherren Statsbygg overholder budsjetter, og at det derfor blir feil at universitetene skal sitte igjen med ekstrakostnadene dersom byggene blir dyrere.

— Vil svekke vedlikeholdet

Videre pekes det på at prisene i byggebransjen de siste årene har økt betydelig mye mer enn den generelle pris- og lønnsveksten i samfunnet, noe som betyr at det som i dag framstår som en levelig økning i budsjettrammen om noen år kan være altfor lite til å få gjennomført prosjektet.

De fem gamle viser til et eksempel basert på utviklingen i budsjettet til Universitetet i Oslo, et eksempel som «viser vi at i 2024 får man vel 24 % mindre materialer, håndverkertjenester osv. enn i 2018 pga. utviklingen i bevilgning i forhold til priser.»

Risikoen universitetene mener de blir pålagt med denne nye modellen vil også føre til mindre vedlikehold, stikk i strid med intensjonen, mener de.

«Vår faglige vurdering er, at ordningen vil svekke vedlikeholdet av statens eiendommer, og ikke minst at det vil gå utover de vernede eiendommene som U5 forvalter mange av. Disse har større risiko for ikke å bli prioritert siden de har en betydelig høyere rehabiliteringskostnad per kvadratmeter enn eiendommer som ikke er vernet.»

Mener modellen gjør dem til en bank for staten

U5 peker også på at behovet for å spare opp penger for å realisere større prosjekter raskt vil kunne komme på kant med kravet om at universitetene bare får ha fem prosent av årlig bevilgning stående på bok, med mindre pengene er del av en større investeringsplan.

Problemet, framholder U5, er at prosjekter 10-15 år fram i tid ikke vil være konkrete nok til å kvalifisere til en plass på investeringsplanen. Derfor forutsetter U5 at femprosentsregelen ikke inkluderer midler fra oppkapitaliseringen.

Men selv om oppsparte midler til halvtygde prosjekter ikke trekkes tilbake, pekes det på et problem:

«Oppsparing av oppkapitalisering gjør universitetene til en «bank» for staten og ikke i tråd med institusjonenes samfunnsoppdrag og god økonomistyring.»

Powered by Labrador CMS