Ønsker felles master­opptak, men ikke full sentralisering

Det store flertallet av universiteter og høgskoler ønsker et nasjonalt masteropptak som er noe mer samordnet enn i dag, etterfulgt av mer samordning etter hvert.

Det går fram av en innspillsrunde som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har gjennomført. Der har direktoratet bedt om innspill på fire modeller med ulik grad av sentralisering av opptaket til landets masterutdanninger. 22 universiteter og høgskoler har svart.

I mer enn et tiår har det vært snakk om å få til en samordning av masteropptaket, noe man mener vil gi økonomisk gevinst for institusjonene og dessuten gjøre søknadsprosessen enklere for søkerne. I dag gir lokale frister, opptaksregler og dokumentasjonskrav en krevende søknadsprosess for mastersøkere, som i tillegg må levere separate søknader til hvert lærested.

Planen er å komme i gang med en felles løsning fra 2028, i pilots form.

Foretrekker modell 2

19 av de 22 universitetene og høgskolene som har svart mener det mest realistiske på kort sikt en modell som gir noe mer samordnet opptak enn i dag. Modellen de peker på, som kalles modell 2, innebærer at lærestedet som søkeren har ført opp som førsteprioritet vurderer generelle krav til opptak, mens hvert lærested vurderer spesielle krav.

På sikt mener de fleste at målet bør være mer samordning og en modell som er ganske lik dagens Samordna opptak for bachelor- og fagskolenivået. Dette er modell 3, og i denne er det universitetet eller høgskolen som tilbyr det studiet søkeren har oppført som førsteprioritet, som har ansvar for å behandle hele søknaden.

Også Universitets- og høgskolerådet går for modell 2, med gradvis overgang til modell 3.

Alle som har svart avviser modell 4, som innebærer å etablere en sentral enhet som vurderer alle mastersøknader.

masteropptak

Ber om innspill til fire ulike modeller for masteropptak

Diskutert lenge

Utdanningsdirektør Håkon Solberg ved OsloMet er ikke overrasket over at innspillene fra universiteter og høgskoler er ganske samstemte.

— Dette har vært diskutert i sektoren over lang tid, så det forklarer nok enigheten. Dette er noe sektoren har ønsket seg lenge, og som vil være veldig fornuftig ressursmessig, sier han.

OsloMet mener den eneste modellen som realistisk kan innføres innen rimelig tid, og som samtidig bidrar til reell samordning og gevinster, er modell 2, går det fram av innspillet.

I likhet med de aller fleste andre som har levert innspill, ønsker OsloMet seg en glidende overgang fra modell 2 til modell 3, slik at masteropptaket etter hvert skjer på samme måte som opptaket på bachelornivå.

Har samordnet internt

Solberg sier at OsloMet allerede har foretatt en samordning av masteropptaket internt på institusjonen.

— Vi har gjort en del grep for å få hensiktsmessige opptakskrav ut til søkerne, blant annet når det gjelder tilleggskrav for eksempel om arbeidserfaring. Dermed er vi klare når nasjonalt masteropptak innføres, sier han.

Ifølge tidsplanen til HK-dir vil dette skje i form av piloter fra studieåret 2028-29, som en del av en ny opptaksløsning som Sikt (kunnskapssektorens tjenesteorgan) jobber med gjennom prosjektet «Fremtidens opptak».

Passer ikke for musikk og kunst

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges musikkhøgskole (NMH) og Lovisenberg Diakonale høgskole skiller seg ut ved å ikke ønske noen større samordning av masteropptaket.

Ifølge NMHs innspill vil det bli vanskelig å delta i et felles nasjonalt masteropptak med musikkhøgskolens utøvende og skapende masterutdanninger. Det skyldes at det benyttes opptaksprøver, og for å komme i mål med opptaket er søknadsfristen i dag 15. desember.

Kunsthøgskolen i Oslo beskriver noe av det samme i sitt innspill, og viser til kompleks opptaksprosess med opptaksprøver. Desentralisert søknadsbehandling er derfor eneste realistiske modell, skriver KHiO, som går for modell 1, forutsatt at de får styre egne tidsfrister.

Vil beholde kontroll

Ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) er innspillet at moderat samordning er mest hensiktsmessig for dem, som en liten institusjon, eventuelt med mulighet for større grad av samordning senere.

— LDH ser det som en fordel å beholde kontroll over egen saksbehandling og egne opptakskrav per nå, skriver høgskolen, som går for modell 1.

Norges idrettshøgskole ønsker seg modell 2, men ønsker i motsetning til flertallet ikke å gå videre til modell 3.

— Modell 3 bør ikke velges, da den innebærer for høy grad av faglig og organisatorisk sentralisering og representerer en betydelig risiko for faglig kvalitet og kapasitet i små og spesialiserte fagmiljøer, skriver idrettshøgskolen, som mener at små, spesialiserte masterutdanninger vil lide med denne modellen da man mest sannsynlig må kutte i spesielle opptakskrav. 

digitalisering

God vekst i søkere til master­utdanning. Jobber på åttende året med samordnet opptak

Fra 40 forskrifter til én

HK-dir ønsker ikke å kommentere innspillene ennå.

— Vi har merket oss innspillene, men fordi vi ikke har konkludert fra vår side ennå, ønsker vi ikke å uttale oss nå. Vår anbefaling vil bli oversendt til Kunnskapsdepartementet i juni, men det vil da fortsatt være del av en pågående utredning. Vi minner om at det endelige forslaget vil bli sendt ut på offentlig høring. Denne er planlagt i 2027, sier avdelingsdirektør Einar Meier i HK-dir til Khrono.

En del av arbeidet HK-dir skal gjøre framover er å lage en ny forskrift om masteropptak, som kan tre i kraft fra 2028, går det fram på hkdir.no.

I dag fastsettes regler for opptak til masterutdanning av lærestedene i egne lokale forskrifter. Disse forskriftene regulerer blant annet opptakskrav, språkkrav, bestemmelser om rangering, regler om betinget opptak, reservasjon av studieplass, klageadgang og mye annet.

Til sammen er det 40 lokale forskrifter som må gjennomgås når felles forskriftsbestemmelser skal på plass, opplyser HK-dir.