Ber om innspill til fire ulike modeller for masteropptak

I mer enn et tiår har det vært snakket om å samordne masteropptaket ved alle universiteter og høgskoler, slik det er på bachelor- og fagskolenivå gjennom Samordna opptak. 

Nå har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) bedt om innspill fra universiteter og høgskoler til fire modeller for et nasjonalt masteropptak, med ulik grad av samordning. Fristen for å svare er 27. mars og målet er å gjennomføre en pilot ved masteropptaket til studieåret 2028/29.

Ifølge en vurdering som konsulentselskapet Oslo Economics har gjort, vil modellen som er mest lik dagens Samordna opptak for grunnutdanningene (bachelor- og fagskolenivå) trolig gi høyest gevinst.

Blir samlet ett sted

I dag er det de enkelte lærestedene som gjennomfører opptaket til masterstudiene. Potensielle studenter må søke direkte til hvert studiested, som kan ha ulike frister og sine egne regler og måter å gjennomføre opptaket på. Det finnes heller ingen samlet plattform med oversikt over tilgjengelige masterstudier.

Dette vil det bli endringer på, uansett hvilken modell som til slutt blir valgt, går det fram av et diskusjonsnotat som HK-dir har levert til Kunnskapsdepartementet. Notatet er sendt ut sammen med innspillsinvitasjonen, i tillegg til vurderingen fra Oslo Economics om mulige gevinster ved modellene.

HK-dir ønsker ikke å svare Khrono på spørsmål om de ulike modellene.

— Kunnskapsdepartementet har bedt HK-dir vurdere ulike modeller for organisering av et samordna masteropptak. Forslag til ulike modeller er nå ute på høring. Det er ikke naturlig at HK-dir uttaler seg om dette nå, sier divisjonsdirektør for godkjenning og opptak, Dag Hovdhaugen.

Han opplyser at høringsprosessen skal være ferdig i løpet av juni.

samordning

Universiteter og høgskoler må selv betale for nytt nasjonalt masteropptak

Én søknad

Alle de fire modellene innebærer at søkerne får tilgang til en digital plattform med en samlet oversikt over tilgjengelige masterstudier. De registrerer én søknad, der de kan prioritere flere studier ved ulike læresteder, slik som tilfellet er i Samordna opptak for grunnutdanningene i dag.

— Dette gir økt brukervennlighet og tilgjengelighet, samtidig som det reduserer antallet parallelle søknader og ubenyttede tilbud, skriver HK-dir i diskusjonsnotatet, Det påpekes også at samordning gir bedre forutsigbarhet for lærestedene, og færre tilfeller der studietilbud gis til søkere som senere velger et annet studium. 

Modell 1 har minst grad av samordning: Hvert lærested behandler søknader til egne studier, men under felles rammebetingelser og felles søknadsportal. Modell 2 gir noe økt samordning, fordi generelle krav til opptak blir vurdert felles for alle søknadsalternativer. 

Samordningen blir mye høyere i modell 3, der et lærested vurderer søknaden for alle søknadsalternativer. Dette alternativet er mest likt dagens opptaksløsning gjennom Samordna opptak, der lærestedene saksbehandler hele søknader på vegne av hverandre. Det universitetet eller høgskolen som tilbyr studiet søker har oppgitt som førsteprioritet, har ansvar for å behandle hele søknaden. Det siste alternativet, modell 4, innebærer at alle søknader til masterstudier skal vurderes av en sentral enhet.

Samordna opptak

Nytt opptaks­system blir dyrere i drift enn planlagt

Konsulenter går for modell 3

Ifølge Oslo Economics vil gevinstene trolig være størst ved å velge modell 3, forutsatt at alle vurderingskriterier som HK-dir har satt opp vurderes noenlunde likt.

— Modellen leverer høy samordning og effektivisering, god brukervennlighet og høy grad av likebehandling, samtidig som den ikke går så langt i sentralisering at lokal fagkompetanse marginaliseres, står det i vurderingen.

Oslo Economics påpeker at modell 3 dessuten er best kjent for lærestedene, ettersom den tilsvarer modellen som benyttes for Samordna opptak for grunnutdanningene.

Et forslag fra konsulentselskapet er å benytte modell 2 i en overgangsperiode.

— Den gir moderat gevinst raskt, og kan fungere som vei inn i en modell 3, går det fram av vurderingen.

Nasjonalt masteropptak blir en del av «Fremtidens opptak», som Sikt arbeider med. Prosjektet skal redusere risiko i dagens opptak til universiteter og høgskoler, men også utvikles slik at løsningen kan tas i bruk for masteropptak og andre opptak som gjøres på lærestedene.

Ifølge innspillsinvitasjonen blir det holdt et innspillsmøte 9. mars, der modellene vil bli presentert for ledere og opptaksledere ved universiteter og høgskoler.

opptak

Slik blir de nye reglene for opptak til høyere utdanning