Slik blir de nye reglene for opptak til høyere utdanning
Regjeringen har bestemt seg og offentliggjør nå de nye reglene for opptak til høyere utdanning. De viktigste endringene skjer i 2028.
Regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har bestemt hvordan de nye opptaksreglene skal være. Her er Aasland i samtale med studenter ved OsloMet sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh under studiestart i august.Foto: Sveinung Engeland
Kunnskapsdepartementet har nå vedtatt nye opptaksregler. Opptaksmeldingen ble langt fram våren 2024 og ble behandlet i Stortinget før sommeren 2024. Flertallet sluttet seg til hovedpunktene fra regjeringen.
Nå kommer de konkrete reglene fra regjeringen, og ikke minst fra når de skal gjelde. 300 har gitt sine innspill i høringsprosessen.
FAKTA
De nye opptaksreglene er endelig fastsatt
Endringer fra opptaket til studieåret 2027/2028:
Det åpnes i større grad for bruk av lokale opptaksprøver.
Hvis det er flere søkere med samme poengsum, skal hvem som får opptak avgjøres gjennom loddtrekning, ikke søkerens alder, slik det er i dag.
Universiteter og høyskoler kan søke om kvoter som sikrer en viss andel studieplasser til begge kjønn på studier med stor ubalanse mellom kjønnene. Kjønnspoeng avvikles fra studieåret 2028-2029.
Det blir ikke lenger krav om praksis for å få opptak på grunnlag av bare de seks fellesfagene (dagens 23/5-regel).
Ordningen med rangering på grunnlag av særskilt vurdering avvikles.
Endringer fra opptaket til studieåret 2028/2029:
Størrelsen på førstegangsvitnemålkvoten økes fra 50 til 65 prosent. Aldergrensen for å kunne konkurrere i denne kvoten økes fra 21 til 23 år.
Mange tilleggspoengene avvikles, men disse videreføres, men halveres:
For militær førstegangstjeneste og siviltjeneste (maks 1 poeng)
For realfag (maks 2 poeng)
Tilleggspoeng som innføres:
For søkere som har samisk som førstespråk i videregående opplæring (maks 1 poeng)
Det blir ikke lenger mulig at søkere rangeres på flere måter (dobbeltrangering).
Det blir gjort endringer i hvem som kan konkurrere i kvote for søkere med samisk språkkompetanse
Det blir ikke lenger krav om geografisk tilknytning for å få opptak til desentraliserte deltidsutdanninger
Disse reglene blir som før:
Karakterer fra videregående opplæring skal være hovedgrunnlag for rangering.
Rangeringen skjer i to hovedkvoter: kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote.
Søkere kan konkurrere med forbedrede karakterer i ordinær kvote.
Generell studiekompetanse (GSK) skal være hovedgrunnlag for opptak, og reglene om unntak fra GSK og opptak på vilkår videreføres.
Det er fortsatt mulig å få opptak på grunnlag av de seks fellesfagene (dagens 23/5-regel) for søkere uten fullført videregående opplæring og aldersgrensen er fortsatt 23 år.
Det er spesielle opptakskrav og spesielle kvoter på enkelte studier.
Universiteter og høyskoler kan søke Kunnskapsdepartementet om spesielle opptakskrav og spesielle kvoter, f.eks. regionale kvoter.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Det blir færre tilleggspoeng, og aldersgrensen for førstegangsvitnemål økes til 23 år. Det blir fortsatt mulig å forbedre karakterer fra videregående. De viktigste endringene gjelder først fra studieåret 2028—29.
Det betyr at elevene som startet på videregående i høst, er det første kullet som vil få poeng etter de nye reglene.
— Nå får vi et godt opptakssystem, som balanserer flere viktige hensyn. Vi ønsker å legge til rette for at unge kommer raskere i gang med studier, samtidig som det skal være flere veier inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding fra departementet.
Kutter de fleste tilleggspoengene
Med dagens regler kan du få inntil 14 tilleggspoeng. Med de nye reglene blir det mulig å få maksimalt 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt.
— Det var helt nødvendig å rydde opp. Alle tilleggspoengene ga kunstig høye poenggrenser, på noen utdanninger opp mot 70 poeng. Til sammenlikning gir et vitnemål med bare seksere 60 poeng. Det er unødvendig at unge skal bruke masse tid og penger på å ta opp fag i stedet for å starte på en utdanning, sier Aasland.
Fornøyde studenter
Sigve Næss Røtvold er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Han er fornøyd med regjeringen.
Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er fornøyd med nye opptaksregler.NSO/Skjalg Bøhmer Vold
— Det er bra at vi endelig får større endringer i opptakssystemet som gjør det mer rettferdig å søke høyere utdanning. Dette har vi i NSO jobbet for i mange år, sier Røtvold til Khrono.
— Nå kan vi starte tidligere på studiene, i stedet for å bruke tid og penger på å ta opp fag for å nå kunstig høye karaktersnitt. Likevel mener vi regjeringen burde gått lenger og fjernet alle tilleggspoengene, sier han og legger til:
— Nå må utdanningsinstitusjonene ta i bruk alternative veier inn i høyere utdanning, som lokale opptaksprøver.
Fortsatt mulig å ta opp fag
Departementet trekker fram at karakterene fra videregående skal være hovedgrunnlaget for opptak til høyere utdanning, men det blir fortsatt mulig både å bruke lengre tid på å fullføre videregående skole og på å forbedre karakterene sine.
— Alle fortjener en ny sjanse. Derfor skal det fortsatt være mulig å ta opp fag. Jeg er også opptatt av at det skal være flere veier inn i utdanning. På de mest populære utdanningene er det mange søkere som har svært gode karakterer. Her kan lokale opptaksprøver være et godt supplement, så man også kan få frem andre sider av søkerne enn karakterer, sier Aasland.
Det skal fortsatt være to kvoter, én for dem som har førstegangsvitnemål, og konkurrerer med karakterer og tilleggspoeng for fag, og én ordinær kvote, hvor søkerne i tillegg kan ha med seg forbedrede karakterer og tilleggspoeng for avtjent verneplikt.
Departementet understreker at det øker aldersgrensen for kvoten for førstegangsvitnemål fra 21 til 23 år. Samtidig økes kvoten for de som søker med førstegangsvitnemål fra 50 til 65 prosent.
De viktigste endringene skjer først om tre år
Regjeringens forslag til endringer har vært på høring, og fikk mer enn 300 innspill. Mange er opptatt av forutsigbarhet og gode overgangsordninger. Det har regjeringen lyttet til, ifølge Aasland.
— Det er viktig for oss å lage regler som er forutsigbare og tydelige for de som etter hvert skal søke seg til høyere utdanning. Flere av endringene trer derfor først i kraft fra høsten 2028, sier hun.
Endringslogg
11.september 2025, kl,. 14.20: Oppdatert med kommentarer fra NSO.
FAKTA
Endringer i opptaksregler fra 2009 til 2025
Sammenlignet med andre land har Norge et enkelt system for opptak til høyere utdanning, som i svært stor grad hviler på karakterer.
Før 90-tallet søkte studentene selv til de ulike universiteter og høgskoler de vurderte å begynne på. I 1995 startet de første pilotene for å samordna opptak. I 2008 var dette arbeidet fullført.
I 2009 ble reglene for opptak til høyere utdanning vesentlig endret. En vesentlig endring var at førstegangssøkerne gikk fra å ha 40 til 50 prosent av studieplassene. Fordypningspoeng ble fjernet og antallet realfagspoeng ble redusert samtidig som flere fag ga realfagspoeng. Dessuten ble antallet tilleggspoeng en søker kan få for høyere utdanning, folkehøgskole, militær- eller siviltjeneste redusert fra 3 til 2 poeng. Ingen endring på alderspoeng.
Neste endring i regelverket fant sted i 2011, da det ble innført tilleggspoeng for tredje fremmedspråk og fordypning i andre fremmedspråk (språkpoeng). Imidlertid ble kvoten på maksimalt 4 poeng for realfagsog språkpoeng opprettholdt, slik at det totalt sett ikke var mulig å få flere poeng enn tidligere.
I 2013 og 2014 ble det kun gjort enkelte presiseringer knyttet til regelverket rundt fagpoengene.
I 2015 innførte Kunnskapsdepartementet samme opptakskrav for faglærerutdanningen som grunnskolelærerutdanningen, som innebærer at søkere må ha minst 35 skolepoeng og minst karakter 3 i matematikk og norsk.
I 2016 ble kravet i matematikk for grunnskolelærer og lektorutdanningen endret ved at det nå kreves karakteren 4.
I 2017 ble 2 kjønnspoeng for gutter på veterinær- og dyrepleierstudiet fjernet, da man ved arbeidet med ny likestillingslov fant at innføringen av disse tilleggspoengene var i strid med gjeldede likestillingslovgivning. Disse kjønnspoengene ble gjeninnført i 2018, hvor det da også ble innført 2 kjønnspoeng til mannlige søkere til sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole og ved Universitetet i Agder.
Det var imidlertid mange endringer i 2018: Det ble innført en forsøksordning med flere opptakskrav til en rekke realfaglige studier, flere opptakskrav til bachelorutdanning i farmasi og ernæring samt endrede krav til opptak for politiutdanningen.
I 2019 ble det også innført 1 kjønnspoeng til mannlige søkere til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
I 2022 ble opptaksreglene for lærerutdanningene igjen endret, nå er regelen at man enten må ha 40 skolepoeng eller 35 skolepoeng med 4 i den enkleste videregående matten.
2024: Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel presenterer opptaksmeldingen.
September 2025: Nye regler vedtatt. Ny forskrift publisert.
