Regjeringen snur, beholder blind klagesensur

— Det finnes gode argumenter både for og imot blind klagesensur, og vi har gjort grundige vurderinger av fordeler og ulemper. Studentene har ønsket å videreføre ordningen med blind klagesensur, og det har vi lyttet til, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding.

Fredag sendte regjeringen endringer i universitets- og høyskoleloven over til Stortinget. Blind klagesensur var en av endringene som var foreslått, men nå vil regjeringen heller beholde ordningen.

Studentene er glade

— Blind sensur er og blir den mest objektive måten å vurdere studentenes arbeid på. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til studentene og tar rettssikkerheten vår på alvor, sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, til Khrono i en rask første kommentar til regjeringens retrett på klagesensur.

Røtvold legger til:

— Når studenter går opp flere karakterer etter klage, viser det at den første vurderingen ikke er god nok. Derfor er blind sensur helt avgjørende for en rettferdig og pålitelig sensurordning.

HØRING

Advarer mot å oppheve blind klagesensur

Seks organisasjoner samlet

I høringen som hadde frist 31. desember, fikk NSO støtte av seks andre studentorganisasjoner i sitt ønske om fortsatt blind klagesensur. 

Når studenter klager på en karakter i dag, får ikke klagesensor innsyn i vurderingen til førstesensor, og studentene mener denne uavhengigheten er viktig og må beholdes.

Sikt, kunnskapssektorens tjenesteleverandør, tok i høringen ikke stilling til om man bør beholde eller avvikle blind klagesensur, men advarte mot store administrative og økonomiske konsekvenser, hvis dette skulle innføres raskt:

«Endring av ordning med blind klagesensur vil ha konsekvenser både for de digitale eksamenssystemene som benyttes av universitetene og høgskolene, for det studieadministrative systemet FS, og for integrasjonen mellom disse. Det vil være betydelige kostnader for å tilpasse systemene til ny klagesensur», skrev Sikt.

Sensur

Regjeringa dropper blind klagesensur. — Endelig

43 ville ha bort blind klagesensur

43 foreninger og institusjoner ønsket på sin side å fjerne ordningen med blind klagesensur, ifølge høringen.

Regjeringens argument var opprinnelig å få en praksis som var mer i tråd med de vanlige reglene i forvaltningsloven for behandling av klagesaker, der klageinstansen får tilgang til vurderingene som er gjort i saken. 

Blant dem som jublet for at regjeringen først ville fjerne blind klagesensur, var Arve Hjelseth, NTNU.

— Dette er veldig gledelig. Det har tatt en del tid å få det overstått, men det viser at det er mulig å nå fram med fornuft selv om det tar noen år. Jeg tror dette er det beste for studentene, sa NTNU-professor Arve Hjelseth, i oktober 2025.

Debatt ● Arve Hjelseth

Det er blind klagesensur som er problemet

I løpet av de ti årene som har gått, har han gjentatte ganger tatt til motmæle mot blind klagesensur.

To andre endringer som regjeringen ba om innspill på i høringen, var at universiteter og høgskoler selv kan fastsette lavere studieavgift for internasjonale studenter, og at det settes et tak på advokatutgifter. Disse forslagene opprettholdes i lovendringene som nå er oversendt Stortinget.

Hvis lovendringene blir vedtatt i Stortinget, vil de etter planen gjelde fra 1. august 2026.